Vi har en av de gode dagene da jeg har tid til å være med bare en gutt- alenetid med minsten er ett høydepunkt i uka. Savner samme mulighet med eldstemann, men gleder meg storlig over den alenetiden vi får på morgenen siden han er oppe minst en time før yngstegutt.
Torsdag er den korte dagen på skole og SFO, samtidig som minsten har fri fra barnehagen, og dermed er dette den dagen vi har mest tid sammen, en god dag der vi får mange timer i hop. Og nettopp det å være sammen er så vktig i denne tid. MEN; kanskje glemmer vi at det å være i samme rom ikke er det samme som å være sammen? Gjennom lek og moro, oppgaver og annet, dannes en ‘vi’-følelse, tilhørighet til noe utenfor seg selv, i dette tilfellet- vår egen lille familie.
Barn er mer opptatt av denne vi-følelsen enn av en haug med ting og tang. De trenger å bli sett og hørt og oppleve at de er viktige. Når vi er sammen som ‘vi’ styrkes selvtillit og egenverd, og samtidig gir det rom for gylne øyeblikk med kos og ros.
De viktigste tingene i verden er ikke ting i det hele tatt, men mennesker.
Kanskje må vi skynde oss litt saktere innimelllom?
Kanskje må vi gi litt slipp på ting og oppgaver for å skape rom for det viktigste- våre kjære
med Gud i hverdagen 
Hjemmet er viktig. En må være ren for å være pen. Ren og pen. En må være kvikk for å være rask. Kvikk og rask. En må ha makt for å vise myndighet. Makt og myndighet. Det var Luthers kongstanke.
VERDA
For syndaren er verda laga,
for han som ikkje vesen maktar
men som vil oppfattast ved faga –
ved faga som det ytre aktar.
Ha en god helg!
(\ _ /)
(=’.’=)
(»)_(») | Be charity sincerity |
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯