«Jeg er Herren som utøver miskunnhet, rett og rettferdighet på jorden.
For i alt dette har jeg velbehag, sier Herre.»
(Jer.9.24b)
Jeg fikk noen vers tilsendt på sms i formiddag, og det over «blinket» mens jeg leste…Fordi det umiddelbart slo tilbake på meg selv og hvordan jeg lever livet i hverdagen. Tanken var helt enkelt: Hvis Gud har velbehag i å utøve miskunnhet, rett og rettferdighet- vil Han da ikke ha velbehag i at jeg lever i dette?
Jo Gud elsker oss alltid, men hvordan vi lever livet er ikke alltid til Hans ære og behag. Her står noen av de ting Gud har velbehag i å utøve. Siden vi er kalt til å være Hans stedfortredere, ambassadører, hender og føtter på denne jord, burde ikke dette være hva vi utøver i vår hverdag? Burde det ikke være en del av hvem vi er?
med Gud i hverdagen 
Hei Tone,
Det var ei bloggpost som fekk meg til å skrive eit epigram i dag. Det går slik:
WELL
The teenage girls a lot of make-up
try out before they get it right.
And when they do a vogue they take up.
And I myself in English write …
Tihi! 🙂 Men sånn er det vel med oss som kristne òg: Vi lyt prøve ein del make-up før det vert rett.
Eg har forresten endra utsjånaden på heimesida mi …
http://www.vaksinius.com
🙂
var fort innom, det var jammen store endringer der!
Leste en liten smule, men må nok heller innom en dag hodet henger mer på greip!
Velsigna god natt til deg! 🙂
MAY YOUR DAY
May your day be filled with joy,
filled with chances to employ
love! God let you be a star –
pass the time as what you are!
(\ _ /)
(=’.’=)
(»)_(») | Means are not significant |
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
Den alminnelige forestillingen om at Gud elsker alle og enhver er gal. Gud elsker ikke synderen. Gud elsker den rettferdige. Synderen har Gud ved Kristus gitt et tilbud om å omvende seg, men det er ikke slik at han er elsket. Hans egen samvittighet vitner om at han ikke er elsket. Men Gud elsket verden så at Gud førte Sønnen til korset. Det at Sønnen, utfallet av alle handlinger og av alt som skjer, gikk til korset gir oss en mulighet til å vende om fra synd. Vi slapp å leve ut konsekvensene av vår synd. Men Gud forlanger at vi omvender oss.
Det er selvsagt at vi som kristne skal øve rettferdighet og miskunnhet. Det skal være selve vår livsvilje å gjøre godt. Jesus er vårt eksempel, og Jesus sa: «Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner.» (Johannes evang. 15:12-13)
Det holder ikke å prøve å gjøre godt. Hvis mitt hjerte ikke er godt så har jeg ikke Guds kjærlighet.
vi er nok litt uenige her Anders, men det visste vi vel egentlig allerede?
Jeg mener Gud elsker alle. Gud elsker sine hellige og rettferdige, og Han elsker synderen- men Han hater synden. Nettopp fordi mennesket er Gud kjær, kom Jesus og ble til soning.
Rom.5:8 «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.»
Hva jeg savner noen ganger blant kristne er at det å utøve rettferdighet og barmhjertighet er en selvfølge. Helt ærlig; jeg svikter selv. Det er enkelte mennesker jeg ikke er like rundhånda mot- i betydningen, ikke like nådig og barmhjertig…
Sannheten er at når jeg skriver slikt, må jeg alltid ta en god kikk i speilet selv, og det dukker alltid opp noe som må endres… Men det er slik Gud jobber i våre liv, Ånden fører oss til Ord som vil enten gi dypere forståelse av Gud, eller det vil gi nød for omverdenen eller det vil sette lys på egen tilkortkommenhet, synd og hardhet.
Spørsmålet er: Hva gjør jeg med det?
Hellig sorg vil føre til omvendelse og drive meg i kne foran vår Frelser, i behov av nåde og hjelp. Selvrettferdighet gjør meg kald, hard og overflatisk. Skyldfølelse og fordømmelse trykker meg ned, skaper motløshet og driver meg bort fra Gud fordi jeg fanges i den ondes løgnspinn…
Psykologi er noe faenskap.