De uventede pustepausene

Plutselig. Helt ut av det blå. Helt uten forvarsel settes ting på pause. Ikke visste man det kom ikke kan man gjøre noe for å forandre det. Man må vente. Vente, la tiden gå. La andre ha kontrollen, oversikten og muligheten og evnen til å skape endring, fornyelse eller gjenopprettelse.

Noe så frustrerende og irriterende.

Jeg hadde mine planer, jeg hadde mine tanker og jeg hadde oversikten, til plutselig…

Jeg vet ikke hva som plutselig kom inn i ditt liv og satte det meste på vent, men jeg vet at Gud har oversikten og at Han holder deg i sine armer. Mest sannsynlig er det en periode der du ikke ser så mye til Gud, men det betyr ikke at han ikke er der, ei heller at han er uvirksom. Det meste av hva Gud gjør skjer ikke rett foran øynene båre, det skjer bak ryggen vår. Gud trekker i tråder, Gud setter ting i rett orden, Gud fører mennesker sammen, Gud jobber i det skjulte med hva som vil bli synlig, i Hans rette og gode tid.

Det er ikke enkelt å godta og omfavne slike perioder, for vi vil helst ha oversikt og kontroll. Men kanskje, kanskje er dette tiden for å slippe tak i kontrollen og la Gud være Gud for deg slik Han ser det best?

Hvis du velger å slippe uro og frustrasjon, slippe ønsket om kontroll og egenstrevet med å fikse hva som er utenfor din evne, kanskje vil du oppleve at i denne stormen finnes det hvile for ditt urolige hjerte. Kanskje vil du oppleve at innpakket i den smerte, uro og uvisshet du opplever, ligger en dypere velsignelse- å bli båret, vernet, bevart og omsluttet av kjærlighet av den evige, trofaste og underfulle Gud som er din far, din klippe, ditt vern, din hjelper og din forløser.

Vi opplever alle at slike uventede pustepauser kommer og de fleste av oss går til angrep på dem og prøver å fikse opp selv om det er utenfor vår evne og mulighet. Er du der, kan du enten slite deg ut med ufruktbart egenstrev, eller du kan slippe kontrollen og la Gud virke fram hva Han har tenkt. Ikke slit deg ut, velg å søke hvile, trøst og styrke hos ham som kan stille enhver storm og skape liv utav intet.

* * * * *

Innlegget kom fordi vi i går mistet internett. Vi er knyttet til et lokalnett, så eneste jeg kan gjøre er å vente på at andre ordner opp. Ikke hva som passet meg, for jeg hadde tross alt mye jeg skulle gjøre på nett… men jeg fikk en kveld hvor mye annet viktig ble gjort og jeg fikk mulighet til fellesskap og hvile jeg ellers ville mistet. Uventede forkledde velsignelser. 

Det er mye som kan gjøres på mobilapper, men ikke oppsettet for adventskalenderen. Så den går ut i dag, når nettet er tilbake vil jeg ta igjen hva som gikk ut. Guds fred og velsignelse.