Å helhjerta «drite på draget»!!!!

Helt enig!!!! En utrolig merkelig overskrift!!!!! 
Men den er da knyttet sammen med noe jeg har tenkt litt på i det siste…
Jeg prøver i hele mitt liv og i alle ting jeg er i,  å leve og å være helhjertet.
Går jeg inn for noe så er det helhjertet,
om det er mennesker jeg velsignes med å få i min vei
om det er en oppgave som skal utføres
om det er å fungere i hverdagen eller spesielle dager og anledninger
om det er prøvelser og tunge dager
om det er lykke og glede
å leve helhjertet, det er noe jeg ønsker!!!

Jeg ønske å gi mitt alt for Han som gav sitt alt for meg
jeg ønsker å være tilstede med hele meg inn i menneskers liv,
og da blir det jo på både godt og vondt-
for jeg er såååå langt fra perfekt!!!
(mer korrekt >——————-sånn og enda mer———————–< )

Denne holdningen, at jeg ønsker å leve helhjertet
den fører til at tar jeg en avgjørelse i forhold til noe,
så går jeg inn i det med hud og hår!!!!
Og noen ganger har jeg tatt skikkelig feil,
jeg har tatt ett valg som i ettertid viser seg å ikke være riktig…
og derfor har jeg ikke bare tråkket i salaten,
men siden jeg gikk inn i det med alt jeg er og har
har jeg skikkelig hoppet OPPI salaten!!!!!!!
altså, helhjerta "drite på draget"!

Dette er kanskje en av de mer negative sidene med å leve helhjertet…
nemlig at det som viser seg å være feil, dermed ikke blir så liten feil…
det er liksom ikke Oppsann!!! DET ble litt skeivt…
men OISANN!!! DET BLE RAVGALT!!!!

og jeg ler av meg selv her jeg sitter og skriver, for dette er meg!!!
Ikke bare lever jeg helhjerta, men jeg også driter på draget like helhjertet!!!!

Men hvorfor gi så mye inn i alle situasjoner???
Fordi jeg ønsker å være ekte, fordi jeg ønsker å leve livet!!!
Og fordi vi skal elske og tjene Gud med ALT vi er, altså helhjertet!!!!
Og da blir feilene mine også helhjertet!!!!

Men når man da finner seg selv midt i salaten…. hva da???
Ja da kan det være fristende å bare trekke seg stille og rolig tilbake,
og prøve å dra ett salatblad eller to over hodet og gjemme seg….
Men… hvis så gjøres, hvis jeg ikke tør å stikke hodet opp og fram med litt tomat og grønt i ansiktet
og si: "Se, her er jeg, jeg gjorde feil"…. da springer jeg jo fra ansvaret for mine egne handlinger…

En ting jeg tror… jeg tror Gud ELSKER mennesker som helhjertet driter på draget!!!!
Fordi om man i alle ting ønsker å leve nettopp helhjertet
vil jo dette også bety at man vet at man må springe til Ham
og legge seg paddeflat for deretter å  helhjertet omvende seg!!!!
Så plukker Han av salatblad og tomat, og renser også bort vanskelige dressingflekker!!!

Nå er vi ved det jeg egentlig tenkte på…
er det ikke bedre å helhjertet drite på draget for deretter å helhjertet angre og omvende seg
enn å gjøre alt halvhjertet???
For hvis vi lever våre liv halvhjertet,
er det ikke da også veldig sannsynlig at når vi først gjør noe galt,
så angrer og omvender vi oss også halvhjertet????

I hvilket hjerte kan Gud virke størst forandring????
Det helhjerta som skikkelig dret på draget med som angrer og omvender seg fra dypet??
Eller det halvhjerta som bare gjorde en liten feil men ikke angrer så veldig og heller ikke omvender seg helt???

Jeg har funnet ut at jeg, jeg ønsker å leve helhjertet,
og dermed så driter jeg også helhjertet på draget de ganger det skjer,
men takk Gud, Han ser i nåde til meg og Han tar i mot meg
når jeg helhjertet angrer og omvender meg!

HOPP inn i denne dagen med alt du er og har!!! Jeg skal i alle fall!!!

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: