Når basunen lyder: ROP! (1/2)

Vi snakker ikke om endetidsbasunene her,
men basunene, eller trompetene, som israelittene blåste i da de skulle ta Jeriko. Vi leser:

Israelittene inntar Jeriko
(Josva kap 6, utvalgte vers)

1 Jeriko var lukket og låst for israelittene. Ingen kom ut, og ingen gikk inn.  
2 Da sa Herren til Josva: «Se, jeg gir Jeriko med kongen og hans tapre krigere i din hånd. 

3 Nå skal alle stridsmennene gå rundt byen én gang hver dag, og det skal dere gjøre i seks dager.
 
4 Sju
prester skal gå foran paktkisten, hver med et bukkehorn.
Den sjuende
dagen skal dere gå sju ganger rundt byen, og prestene skal blåse i
hornene.
 
5 Så
skal de blåse en lang tone, og så snart dere hører denne lyden av
hornene,
skal hele folket sette i et kraftig krigsrop. Da skal bymuren
styrte sammen, så folket kan gå rett inn i byen.»….
10 Josva
hadde sagt til folket: «Dere må ikke rope og ikke gi lyd fra dere.
Ikke
et ord må komme fra munnen deres før jeg gir ordre om å rope. Da skal
dere rope.» …
15 Den
sjuende dagen stod de opp med det samme det grydde av dag, og gikk sju
ganger rundt byen.
De bar seg at på samme måten som før, men den dagen
gikk de sju ganger rundt byen.
16 Da prestene blåste i hornene for sjuende gang, sa Josva til folket: «Rop nå! For Herren har gitt dere byen…. 
20 Så
tok folket til å rope, mens prestene blåste i hornene. Så snart folket
hørte hornlåten, satte de i et kraftig rop.
Da styrtet muren sammen, og
folket gikk rett inn i byen og inntok den."

Det er noen viktige poenger i den historien her.
For det første var det Gud som sa at Jeriko var deres, det var ikke folket selv som fant ut de "hadde lyst på" byen-
men de fikk en direkte tiltale fra Gud om at Jeriko var deres.
For det andre gir Gud dem klare instrukser om hvordan de skal innta byen, og vi ser fort at det er ikke vanlig krigs- og angrepsstrategi som er valgt.
For det tredje var det en tidsplan over det hele, det var ikke slik at når Gud sa ‘Jeriko er deres’ så la alle mann på sprang inn byporten og meide ned på både høyre og venstre side.
For det fjerde hadde Gud forberedet og renset folket for denne tiden,
de hadde ‘nettopp’ vært gjennom verdenshistoriens størst utskiftning av ‘mannskap’ de førti år i ørkenen,
og det var nye menn som stod klare for å kjempe for Herren.

Hva kan vi lære her:
For det første har vi i Bibelen en mengde løfter eller lovnader fra Gud om hva som er vårt i Kristus.
Det står om glede i Herren, Hans fred som overgår all forstand, overnaturlig forsørgelse, helse og legedom,
Guds kjærlighet utøst i våre hjerter og mange mange flere. De står der, og det står de er våre.

MEN: Fordi om vi har løftet om at det er vårt, betyr det at vi har alle disse tingene i livet vårt allerede?
Hadde israelittene Jeriko med en gang Gud sa den var deres? Både og.
Gud hadde sagt den var deres, og Herrens ord er sant og står fast- så ja, de hadde den.
Men de hadde ikke inntatt den, så den var ikke deres i det synlige enda.

For det andre: Israelittene fikk en slagplan fra Herren, noe vi også har fått på endel områder.
Vi vet at åndens frukter blir mer synlige jo lengre tid vi lever nær Gud og lar Han forme og rense våre hjerter, lar Hans Ord og sannhet bli mer og mer vår- Han vokser og vi avtar, Hans løfter blir mer synlige i våre liv.

MEN: Så er det de områdene i livet der det tar mer tid… de områdene i livet der Gud tillater at vi møter motgang, at vi får harde tider- for vi får det, hvordan skulle ellers vår tro bli prøvet og lutret, hvordan skulle vi ellers bli sterke i Herren? På disse områdene må vi mange ganger være tålmodige, vi vet Herrens Ord om forløsning er vårt, men samtidig har Han jo tillatt det inn i våre liv- og har Gud tillatt det, er det noe vi skal igjennom, ikke noe vi bare kan bryte i Jesus Navn… Jesus lærte lydighet gjennom det Han led, står det… Han gikk igjennom lidelse med andre ord, og kom sterkere ut… Vi ‘ser’ løftene foran oss, men vi må vente på at Gud sier NÅ er tiden inne for å ta det, Hans tidsplan er avgjørende for at vi skal kunne beseire og innta nye områder, for springer vi foran Gud- springer vi i egen kraft, men venter vi tålmodig til Han sier nå- vil vi gå fram omsluttet og fylt av Ham og Hans kraft!!!

3 thoughts on “Når basunen lyder: ROP! (1/2)

Add yours

  1. Du er en svært begavet og åndsfylt skribent Tone.. dette har vært en sann fornøyelse å lese… så mye visdom innsikt og tålmodgihet som dette viser… Gud Velsigne Deg Tone… tusen takk for denne blogen!!!!!!!!

  2. Ventingen er den vanskeligste delen…. jeg venter…hehe… Gud ER Goooood… Han er trofast!!!

  3. Du er god Berit, og alltid så positiv og oppmuntrende!!!Ja ventingen kan være svært vanskelig… men etter hvert lærer vi å bli mer og mer tålmodige,vi finner ut det er ikke verdt å springe foran Gud å slite seg ut, men at vi har det best når vi går fram i Hans tempo- for da går vi jo omsluttet av Han og Hans kraft! Men de fleste av oss har nok kjørt oss tomme mange ganger- men forhåpentligvis lærer vi litt etter litt! Men det er jo typiske de fleste av oss å tenke i banen: Hvorfor ikke finne opp hjulet på nytt selv om det er funnet opp?? Vi må absolutt gjøre feilene selv noen ganger før vi lærer å lytte til Gud, lærer å lytte til andre åndsfylte mennesker og også dra nytte av egne tidligere erfaringer… Vi er merkelige innimellom, men likevel så elsker Gud oss mer enn alt og vil også hjelpe oss i alle ting! Og til og med vil Han bruke oss som sine armer og bein for å nå andre mennesker!! Jesus er best!!! Ingen protest!!! LOVE HIM SooOOOooOOOoOOOooOO MUCH!!!! HE IS AWESOME!!! BESTEST THERE IS!!!!

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: