Vær stille min sjel!

Det er ikke alltid så lett det, å la sin sjel være stille og hvile i tillit til at Gud har kontrollen! De fleste av oss opplever tider der ting bare kastes over oss, fra å det ene øyeblikk kunne gå gjennom dagene uten særlig bekymring, er plutselig tankene der og uroer sjel og bringer motløshet og frykt inn i hjertet…Hvordan skal dette gå? Hva er det som er feil? Hva er det som skjer? Hvorfor klarer jeg ikke se løsningen? Hva må endres? Hvorfor har jeg det så vondt? Hvorfor er tankene så mørke og vonde?

Mange situasjoner kan føre dette over oss, og noen ganger helt uten forvarsel. Vi fanges lett inn av tankene og det er lett å la frykt og motløshet få kontrollen, at de begynner å styre våre tanker. Hva vi mange ganger glemmer er
at hvis vi lar dette styre tankene, er det også dette som vil styre våre avgjørelser, og avgjørelsene vi da tar har sin basis i frykt og mismot, og er dermed ofte urasjonelle- de er ikke basert på sannheten, noe som igjen vil gi konsekvenser som mange ganger er negative…

«La ikke deres hjerte gripes av frykt» sier Bibelen. Den sier faktisk ikke at vi ikke vil møte disse tankene og følelsene, men den sier la ikke hjertet gripes av det. Ikke la det få kontrollere tankene dine, ikke la det styre dine avgjørelser.
Frykt og motløshet er ikke fra Gud, men vi møter det fordi vi er i denne verden. Gud er en Gud som gir håp, som gir trøst, som gir visdom, kraft og styrke til å overvinne angst og motløshet. Det er bare ikke så enkelt å se veien ut… det er så mørk på alle kanter… hvor går veien?

«Ditt ord er en lykt for min fot og ett lys på min sti!»
Vi må søke inn i ordet, vi må søke Gud. I Hans ord finner vi alle løftene om hjelp i rette tid, at Han aldri vil forlate oss eller svikte oss, at vi møter ikke mer enn vi kan klare å gå igjennom. Vi må tilbake til Ordet, vi må finne Guds sannhet i den situasjon vi står i, for «ingenting er umulig for Gud». Gud har alltid en vei gjennom ting for oss, en vei som bringer oss ut sterkere enn vi var før, en vei som bringer ære til Gud og Hans navn! Men vi må stilne vår sjel så vi kan høre Gud tale til oss.

Det står mange plasser i Bibelen at: «Gud sendte sitt ord og leget dem». Gud har ett ord inn i alle våre problemer, ett ord som vil bringe forløsning og gjøre det umulige mulig.

Min sjel vær stille!
Vi går til Gud med alle våre tanker og følelser, vi legger dem over på Ham som har lovet å bære alle våre byrder, Han som sier Han forstår og kjenner oss bedre enn noen andre, Han som vet svaret, og er svaret!
«Gud jeg har det slik og slik, dette skjer og jeg vet ikke veien ut, men jeg legger det ned for deg, jeg velger å tro ditt ord, jeg velger å vente i tillit til at Du vil gi meg rett svar i rette tid, at at Du vil sende ditt ord og løse opp den situasjonen jeg er oppi nå.»

Vi må velge å legge det over på Gud, vi må velge å følge Hans vei, å leve i samsvar med ordet, og å vente… vente på svar. Det betyr også å ikke ta avgjørelser før vi vet hva Gud sier. Ikke bestemme seg for at ‘jeg må jo gjøre noe’… vent på Gud, vent… Gud har en vei igjennom alt, og Han vil sende sitt ord. Stoler vi på at det er sant? Velger vi å leve i tillit til det?

David sier det så fint i en av salmene – Ydmyk tillit til Herren

1. En sang ved festreisene. Av David.
Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, mine øyne er ikke stolte.
Jeg gir meg ikke av med slikt som er for stort og underfullt for meg.

2 Nei, jeg har brakt min sjel til ro og gjort den ganske stille,
som et lite barn hos sin mor når det har stilt sin tørst;
slik er min sjel i meg.

3 Vent på Herren, Israel, fra nå og til evig tid!

Da Israelsfolket gikk ut av Egypt var det ett Herrens mirakel. Gud hadde sendt sitt Ord og løst dem ut, det Gud talte skjedde. Han hadde kalt sitt folk ut fordi Han ville føre dem inn i det lovede land. Stående foran sjøen ser de egypterne komme bak seg, og foran dem ser veien stengt og umulig ut og de gripes av frykt fordi fortidens plager og problemer innhenter dem. Fienden er der igjen og frykt begynner å styre deres tanker og ord. Hadde det ikke vært bedre om vi var i Egypt, det hadde vært bedre å tjene under egypterne? Ikke mye sannhet i dette siden de var slaver under en urettferdig hersker… Men er vi ærlige, tenker vi slik selv mange ganger…

Jeg vet det var Gud som talte og sa jeg skulle gjøre dette, at jeg skulle bytte jobb, at jeg skulle flytte, at jeg skulle bli værende i dette eksteskap/vennskap ol men det skjer jo ikke noe, du gjør ikke noe Gud…  jeg hadde det mye bedre før, jeg sa jo Gud at dette ville bli vanskelig, du skulle hørt på meg bak der… jo du talte, men du skulle hørt på meg også…
jeg visste hva jeg snakket om, bare se hvor jeg er nå…

Gud sendte sitt ord gjennom Moses og det ble stopp på at frykten styrte deres tanker og avgjørelser. Gud sendte ett mektig inngripen, fordi èn mann var villig til å lyde Hans ord og søke Ham for videre ledelse. Gud har talt, derfor er det ikke umulig, ikke tenk og handle i vantro, tro Gud. Guds svar til dem? Vi leser fra 2.Mos 14 og tar med hva jeg skrev tidligere om at de lot frykt gripe deres hjerte og tanker…

10 Da farao nærmet seg, fikk israelittene se at egypterne kom etter dem. De ble livende redde og ropte til Herren.
11 Og de sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt siden du har ført oss hit for at vi skal dø i  ørkenen? Hvorfor har du ført oss bort fra Egypt og gjort dette mot oss?
12 Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss få være i fred; vi vil tjene egypterne! Det er bedre for oss å tjene dem enn å dø i ørkenen.»
13 Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde!  Stå bare fast, så skal dere få se hvordan Herren frelser dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem mer.
14 Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.»

Moses handler i tro utfra hva Gud sier han skal gjøre, Gud sier: Løft hendene over vannet og Moses gjør så, dette må vi også gjøre- adlyde Guds ord til oss, handle utfra at Gud har sagt det da er det slik, vi vandrer i tro, selv om det i det synlige ser umulig ut, vi har vår tillit i Herren og ikke i omstendigheter. Om Gud reddet dem? Vi VET Han gjorde, og nettopp det vil Han med oss også. Når vi velger å stole på Ham, når vi velger å stilne vår sjel og stole på Ham og deretter handler etter det ord Han sender oss!

21 Da rakte Moses hånden ut over sjøen, og Herren sendte en sterk østavind som blåste hele natten,  så vannet drev bort, og det tørre land kom fram. Vannet skilte seg,
22 og israelittene gikk tvers igjennom sjøen på tørre bunnen, mens vannet stod som en mur på begge sider.

Ikke bare laget Gud en vei for dem gjennom vannet, men mens dette pågikk satte Han opp beskyttelse rundt dem så faraos hær ikke kunne nærme seg-  og etter de hadde gått gjennom vannet druknet alle deres fiender.

19Guds engel, som gikk foran Israels hær, byttet nå plass og gikk etter folket.  Skystøtten som var foran dem, flyttet seg og tok plass bak dem,
20så den kom mellom egypternes hær og Israels hær. På den ene siden var skyen mørk,  og på den andre siden lyste den opp natten, og hærene kom ikke inn på hverandre hele natten
28Vannet vendte tilbake og skylte over alle vognene og alt hestfolket i faraos hær, som hadde fulgt  etter israelittene ut i sjøen. Ikke én mann kom fra det med livet.

Ikke bare vil Gud lage en vei for oss, Han vil også bekjempe våre fiender. Men vi må velge å være stille og vente på Hans ord, og vi må handle i tro og lydighet etter hva Gud sier

«Så sa Herren Gud, Israels Hellige: «Hvis dere vender om og holder dere i ro, da skal dere bli frelst. I stillhet og tillit skal deres styrke være.» (Men dere ville ikke.)» ~ Jes.30.15

«Han sendte sitt ord og leget dem og fridde dem fra graven.» ~ Sal.107.20