Nyttårsforsett kan man ikke kalle det, men jeg har bestemt meg for at i 20 12
skal jeg ikke bare overleve året, jeg skal også leve.
Jeg har lyst å gi opp, men jeg skal fortsette
og ikke bare skal jeg fortsette, jeg skal verdsette øyeblikkene
de gode som bringer styrke, glede og mot
men også de vonde som bringer erfaring, innsikt og dypere forståelse
I stede for å bli innadvendt, skal jeg fortsatt rette fokuset utover,
jeg skal ikke overse meg selv eller egne behov og begrensninger,
men jeg vil ikke bli så nedtynget av egen smerte og frustrasjon at jeg ikke ser andre,
heller vil jeg bruke min erfaring til å kunne støtte, hjelpe og oppmuntre andre
Jeg vil glede meg over hverdagens velsignelser og solstråler,
over lattermilde barneøyne,en varm klem og en uventet telefon
Jeg vil høre på fuglenes sang en tidlig morgen og jeg vil lytte til kveldsbrisen
jeg vil ha tid, tid til å ta innover meg hva som skjer rundt meg
Det er utrolig mye jeg vil måtte gå igjennom i året som kommer
på godt og vondt vil opplevelser og erfaringer farge dagene og livet mitt
Om jeg her og nå er for sliten til å tenke på morgendagen, så har jeg lell bestemt meg for
at i 2012 skal jeg ikke bare overleve, men jammen med skal jeg leve også.
med Gud i hverdagen 
Du deler av deg selv hele tiden, du ser andre hele tiden, du er mye mer utadvent enn innadvent allerede… Du er et forbilde:-)
Stor klem fra meg
Oppmuntringer som din gjør godt når man føler seg utenfor det meste og mer til belastning enn nytte. Tusen takk! Vi kan oftest ikke velge bort de tunge dager, stunder og utfordringer- de er en del av livet- men vi kan alltid velge hvordan vi vil forholde oss til hva som kommer vår vei.
Urettferdighet trenger ikke gjøre oss selvrettferdige, og selv om vi lever i en verden som er full av urettferdighet, må vi aldri glemme at Jesus er vår rettferdighet. Gud vil vende ting til det gode, og det som var sendt for å ødelegge oss vil bli til velsignelse når vi velger å fortsette i tro og tillit til at Gud vil- og jobber for- vårt beste.
Denne bloggposten må du huske på når livet butter imot og alt virker håpløst. Vi vet at dagene kommer, men ikke når. Det er tøft når det står på og jeg vil gjerne lære noen knep av deg, byr du?
Og over alt, så ønsker jeg at ting forsetter å gå din vei, at året blir bra for deg!
Takk for gode ønsker, som sagt før håper jeg på ett litt lettere år. Det trenger nødvendigvis ikke bli enkelt, bare lettere…
Det var nok mest for å minne meg selv på hvordan jeg ønsker å forholde meg til livet når de harde dagene er her, som gjorde at jeg skrev nå. For akkurat nå trengte jeg å minne meg selv på hva som er viktig for meg så jeg ikke ble oppslukt av manglende krefter og slitsomme minutter, timer og dager…
Her og nå føler jeg meg mest unyttig og at det er lite å bidra med, men da vet jeg at jeg må bare fortsette, så:
Jeg velger å starte på ny hver dag, selv om det ikke er lett eller jeg føler for det.
Jeg velger å godta at det er dager der jeg ikke strekker til og gjør for mange feil, men samtidig velger jeg å fortsette fordi jeg vet at jeg gjør mitt beste under rådende forhold
Jeg prøver mitt beste for at mitt vonde ikke skal gå uberettiget utover andre (spesielt guttene selvsagt)
Jeg velger å holde opp det positive selv på de vonde og verste dagene, og finner jeg ikke noe, kan jeg være takknemlig for at jeg tross alt lever, at det vil komme bedre dager og at jeg har verdens beste gutter.
Og det å godta at alt trenger ikke være av ypperste kvalitet, jeg er ett menneske som vil feile i mine relasjoner med andre, men fokuset må være på at samspillet og kvaliteten i omsorgen må er godt nok.
Kanskje ikke det største og beste oppdekningen å by på, men det er vel hverdagskost vi trenger mest av… og dette er litt av hva som holder meg gående…
Må mye godt komme deg og dine kjæres vei!
Det kan være lurt å skrive til seg selv noen ganger, det gjør jeg også.
Og det er en god påminnelse at hverdagskost er det vi trenger mest av, godt sagt!
Jeg synes du er flink!
Takk skal du ha!
og det synes jeg du og din kjære også er, dere imponerer meg i alle fall!