2011 ble ett langt år…

Endelig går dagen mot slutten. For noen timer siden føltes det ut som om den bare varte ved og aldri tok slutt. Dagen startet tidlig etter en veldig kort natt, minsten var våken en god stund i natt og dermed ble det lite søvn på mor for andre natt på rad. Når størsten fant ut at det var tid for ny start, tok han det heldigvis rolig og lot mor få litt ekstra hvile mens han stullet med sitt og bare kom innimellom for å fortelle  eller vise noe eller for å få oversatt DS-spill instrukser fra engelsk til norsk.

Dagen har vært full av gjøremål, i morgen skal det tross alt feires med stil. Så vi har holdt på med det flere timer av dagen. Mor på beina for å få kaker og mat ferdig og det som ikke skulle lages i dag er mest mulig forberedt til i morgen. Men det kom med blodrenter, sånn midt på dagen var kroppen mer enn tom og tungere enn bly, samtidig som det føltes som å gå på knappenåler. Og opp i alle gjøremål skulle vi jo ha tid sammen også, og hverdagens utfordringer skulle knekkes og løses. Det tar på, og det føltes som om godt og vondt vekslet i rasende fart med å komme seilende inn, det var lite ro mellom tørnene, det bare gikk i ett. Etter knuffing kom plutselig den herligste oppmuntring eller kommentar, etter vrang vilje, kom plutselig lubne barnehender og overraskende hjalp, det har vært en dag med utrolig «skiftende vær».

Akkurat som det siste året… det har vært utrolig mye «skiftende vær» og veldig mange stormer. Det har vært dype daler og få bakketopper, og de som har vært har ikke vart lenge… Jeg ble sittende å tenke på det for litt siden, at denne dagen likner egentlig veldig mye på hele det siste året. For det meste harde tak, men med lysglimt inni mellom som letter humøret, tenner gnisten, sprer glede og varme og styrker viljen til å fortsette. Akkurat som jeg ikke kunne gi opp dagen, for jeg visste jo den ville ende selv om det mange ganger ikke føltes slik ut, har jeg ikke kunne gi opp dette året. Det har bare vært å fortsette å gjøre hva man må på best mulig måte, og vite at det selv om det ikke har vært mye jublende fryd og glede, har dager, uker og måneder vært tatt i «stillhet og tillit til Herren»- og Gud, han har vist seg trofast i år igjen!

Om det har vært mye tøffe tak, har det vært nok gleder til at motet er holdt oppe, om det har vært mange skuffelser, har det vært nok oppmuntring til å fortsette, om det har blåst kaldt og hardt, har det vært nok ly for stormen til å ikke bli feid over ende. Det har vært mye av det vonde og tunge, men det har vært nok av det gode til at jeg har fortsatt i stede for å gi opp.

Denne dagen er plutselig over, og jammen med er dette året også snart det. Jeg skjønner ikke helt hvordan det har gått til, for jeg følte jo at dagen aldri ville slutte, akkurat som jeg har følt at dette året har vart og rukket i evindelige tider. Plutselig er det over… det er litt rart. Jeg sitter her med smil og skikkelig verkendes kropp, jeg har smilt og ledd i telefonen, og jeg ser med forventning på morgendagen. Joda, den har sine utfordringer den også, men jeg gruer meg ikke, jeg er faktisk litt håpefull og venter gode stunder og opplevelser. Og akkurat på samme måte avslutter jeg dette lange året- med håp om bedre dager. Det året som varte og rakk så lenge har visst ikke tatt gnisten fra meg likevel, selv om jeg innimellom følte det slik og lurte på om det aldri skulle ende.

Til de jeg kjenner og har hatt kontakt med, vil jeg si takk for det gamle og for alt godt du har gitt meg! Og til alle ønsker jeg ett velsignet godt nytt år. Jeg både håper og ber om at det vil bli fylt med spennende muligheter, givende utfordringer og tonnevis av oppmuntringer, klemmer og smil. Du er verdt det! Gud velsigne dere alle!