Er ikke i form eller humør til å skrive særlig for tiden… Det vil si, hadde jeg skrevet hadde det blitt mye grått og trist, om vanskeligheter og ensomhet, om manglende god selvfølelse og tanker om å være til lite nytte… Og selvsagt litt om verdens beste gutter og en herlig og trofast Gud! 🙂

En ting klynger jeg meg til hver dag, Guds løfte om å alltid være med, om alltid å ta oss igjennom hva vi møter. Derfor denne rebloggen, for den omhandler den manglende følelsen av tilhørighet, å lykkes og god selvfølelse… Føler Gud minner meg på de samme ting i dag som han gjorde da jeg skrev dette…

med Gud i hverdagen

Spørsmålet som kom etter kveldsbønnen var ikke nytt, det hadde blitt stilt med undring flere ganger tidligere. ”Mamma… hvorfor ba du det?” Eldstegutten lurer på hvorfor jeg ba Gud om hjelp til å bli en bedre meg, til å bli en bedre mamma for velsignelsene mine. Jeg forklarer igjen; Selv om jeg er voksen så gjør jeg feil. Jeg sier og gjør ting jeg ikke har lyst til, jeg klarer ikke å være så god som jeg ønsker… ”Og det vet jo du”, sier jeg til ham. Jo, han vet det. Vi sier ikke mer, ei heller minsten som har hørt på oss.

Den personen som kikker tilbake på meg fra speilet er ei dame jeg enkelte ganger ikke liker… jeg har ikke lyst til å være henne. For jeg ser ei som ikke mestrer livet og dets utfordringer slik hun ønsker i sitt hjerte. Jeg ser ei dame som…

View original post 445 more words

One thought on “

Add yours

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: