Fraser kristne bør revurdere bruken av (3)

Bør vi slutte å si: » Bønn virker!» og «Det nytter å be»? Mitt synspunkt på det er både ja og nei. Ja, vi burde slutte å bruke det slik mange gjør, og nei vi bør ikke slutte å bruke det når vi snakker om «ekte bønn». Hva jeg mener med det siste kommer vi tilbake til. 

Jeg har mange ganger hørt kristne si frasen og jeg skulle ønske de ikke hadde brukt den, og det er flere årsaker til det. For det første så er det veldig mange kristne som bare benytter disse ordene når ting går som de vil. For det andre så er denne bruken (pkt.1) av ordene veldig feil utfra Guds ord og for det tredje så gir det et feil og falskt inntrykk av hva bønn egentlig er.

«Sigurd» har vært syk ei god uke og formen er ganske slakk, men etter besøk av et par kompiser som la hendene på han og ba, så er han tilbake på beina. Det nytter å be!

«Mari» har i flere måneder lett etter ny jobb og endelig får hun innkalling til et intervju. Hun be intens på forhånd om at dette må gå, at hun må klare å ordlegge seg og at Gud åpner dører. Det ender med at hun får jobbe. Det nytter å be!

«Reidun» trilles inn på operasjonssalen, barna og mannen sitter ute og venter. De er nervøse og redde. «Gud redd kona mi, la mamma leve» er ord som sies når de venter. Etter noen timer kommer kirurgen ut og forteller at det ser ut som alt er gått bra og at nå blir det hvile og opptrening i månedene som kommer. Bønn virker!

Jeg mener ikke at det er feil å si at det nytter å be eller at bønn virker i slike tilfeller, for vi vet at mange ganger er det Guds inngripen som snur en situasjon, åpner ei dør, bringer legedom og mye annet. Men hva vi må huske er: Hva sier vi hvis bønnene våre ikke får de svar vi ønsker?

Hvis «Sigurd» ikke blir bedre etter han ble bedt for, men fortsetter å være syk i månedsvis før en lege finner ut at han lider av en kronisk sykdom, virker ikke bønn da?

Hvis «Mari» opplever at intervjuet går skikkelig galt og at hun ikke får verken denne jobben eller de neste ti hun søker på, virker ikke bønn da?

Hvis kirurgen kommer ut etter kun ett par timer og forteller at det oppstod komplikasjoner de ikke kunne forutse, og at uansett hvor mye de prøvde så klarte de ikke redde «Reidun» sitt liv, virker ikke bønn da?

Om vi vil eller ikke så er sannheten at det er slik mange forholder seg til bønn. Når de får det slik de vil ha det, så sier de bønn virker. Hvis ting ikke blir slik de har tenkt Gud skulle svare på deres bønner, så begynner de å tvile på både bønnens makt og på Guds godhet, trofasthet og villighet til å hjelpe dem. Er det slik det skal være?

Gud er ikke en automat som du kommer til og putter en mynt på (=bønn) og så trykker på den knappen med hva du ønsker (= helbredelse, jobb, barn o.a.) og så kommer det ut akkurat hva du ville og valgte. Det er ikke slik bønn virker, men alt for ofte er det dette vi hører. Be om hva du vil i Jesu Navn så skal du få det «misbrukes» og begrenses ofte i våre liv, tanker og forsamlinger. Det blir ofte brukt som et eksempel på at så lenge vi ber i Jesu Navn om noe som er godt, så er Gud forpliktet til å gi oss akkurat hva vi ber om. Men vi vet at det ikke virker slik, gjør vi ikke? Men når ting ikke blir slik vi ønsker, håper og ber om, skjer det fordi bønn ikke virker eller er det fordi vi har et for snevert og mangelfullt bilde av hvem Gud er og hva bønn er?

Det å be om hjelp er kun en liten del av bønnen, og hvis vi baserer uttalelsen «Bønn virker» på om vi får ønsket svar eller ikke, så har vi misforstått hva bønn er. Bønn er så mye mer enn en forespørsel om hjelp og utfrielse, det er fellesskap med Gud. De lange samtalene i stillhet og ensomhet der vi er sammen med- og deler fellesskap med- ham som elsker oss over alt. Stundene der vi snakker og så hører hva han sier til oss. Stundene der vi bare er stille sammen, som oss. Stundene der tårene snakker for vårt hjerte. Stundene der Gud får møte oss- og overvelde oss- i dypet av hjertet. Stundene der vi trekker oss bort fra alt som styrer, maser og krever fra oss for å bare finne trøst, hvile og styrke hos Ham som er vår faste klippe og borg. Stundene der vi bare må si til Gud hvor høyt vi elsker ham og hvor herlig, opphøyd og hellig han er. Stundene der jeg legger mitt ned for å søke ham med lengsel etter å vite etter hva som er på hans hjerte, i hans tanker og hva som er hans vilje. Fellesskap mellom meg- som trenger Gud i alle ting og til alle tider- og Gud- som elsker å være med meg og som alltid har tid for meg.

Bønn virker alltid!

Og dette må vi lære oss og dette må vi fremholde til alle tider. Fordi om jeg ikke får de svar og den hjelp fra Gud som jeg ønsket og følte for, så betyr det ikke at Gud ikke har hørt meg eller ikke vil hjelpe meg. Gud er en Gud som aldri svikter og som alltid er trofast, men han er også høyt opphøyet over alt og alle og han har en oversikt og en mening med ting jeg ikke kan begynne å fatte med min begrensede forstand. Jeg er så glad i hvordan Gud forholder seg til Job. Etter kapittel på kapittel med uttalelser fra Job og vennene hans kommer Gud på banen, men han gir ikke en forklaring på hvorfor Job måtte lide (slik Job ville ha), han gir en utleggelse av hvor mye han har skapt, har oversikt over og som han styrer med fast og kjærlig hånd. Som jeg pleier å si; Gud svarer på Job sine hvorfor med «Jeg er».

Bønn som varer over en tid har en egen evne til å forandre oss på innsiden, og dette fordi vi forandres når vi er i Herrens nærhet. Vi kan begynne å søke ivrig inn til Gud fordi vi har et påtrengende behov, mens vi holder ut i bønn så skjer det ganske ofte at vi ser en forandring i vårt eget indre- i våre egne hjerter og i våre egne ønsker. Fra å søke Gud for hva han kan gjøre for oss, begynner vi å søke ham for den han er for oss.

Vi må ikke begrense bønnen til å være overlevering av ønsker og behov og vi må ikke begrense Gud til å være den som er pålagt å oppfylle våre ønsker. Gud er Gud. Han har oversikt over alt, mens vi sjeldent har overblikk over eget liv. Å be Gud om hjelp er godt, men vi må overlate til Gud å gi de svar han ser er best. Vi vil ikke alltid forstå dem (heller sjeldent), men vi kan stole på at hva Gud gjør er rett, selv om det ikke alltid er godtfølendes.