Korreksjon eller relasjon?

Kristne kan være utrolig dømmende mot mennesker som lever annerledes enn hva Bibelen sier er godt. Vi er kjappe til å sende stive skråblikk og trekker oss sakte men sikker unna mennesker som er ‘smittet av synd’ eller lever bevisst og åpenlyst i hva vi omtale som syndig livsstil. Men er dette Jesus sin måte å møte mennesker på eller er vi mer lik de religiøse lederne på Jesu sin tid enn vi liker å innrømme?

Jesus så til hjertene, mens de religiøse lederne så på levd liv. Jesus så det dyrebare mennesket, lederne så det skitne og urene. Jesus så hjertets nød, lederne så skamløshet. Hvem ligner vi?

La oss ikke glemme at vi selv er i dypt behov av Guds tilgivelse og at det er kun utav Guds store barmhjertighet og nåde vi er frelst. Vi er ikke bedre enn alle andre, vi er alle i like stort behov av en frelser, gjenoppretter og helbreder. Vi trenger alle Jesus.

Å peke finger mot mennesker er sjeldent hjelpsomt, det vil ofte skape en enda større opposisjon og forakt i mennesker mot Gud, mens en ekte omsorg vil trekke mennesker nærmere. Selv om vi velger relasjon fremfor korreksjon betyr det ikke at vi aksepterer og omfavner en livsstil som står i motsetning til Guds ord, det betyr bare at viktigere enn at «en synder lever et hellig liv» er den dyrebare, fantastiske skatten av et menneske som er foran oss. Kjærlighet vil alltid utrette mer enn fordømmelse og avstandstakelse. (Og et lite tillegg til frasen: «en synder lever et hellig liv» – dette er faktisk umulig og det er en stor selvmotsigelse, men likevel er det noe mange kristne mener ufrelste skal gjøre).

Vi kan bli sjokkert over hvordan mennesker lever og alt de har vært med på eller gjort med livene sine, men Jesus blir ikke sjokkert av det. Han står ikke og måper over hvor store synder mennesker kan begå, han ser forbi det ytre og ser til hjerter som lider, er såret og som trenger en frelser, venn og forløser. Bare tenk på hvem Jesus omgav seg med… Han spiste med syndere og tollere, han lot en prostituert vaske føttene sine med tårer, han sa til og med til Sakkeus at de skulle spise i hans hus, og Sakkeus snøt mennesker som en gal og grabbet til seg mye mer enn rett var. Jesus var ikke sjokkert over menneskers liv og livsstil og tok avstand fra dem, det var det de religiøse lederne som gjorde…

Vi sier at ingen er for langt borte fra Gud til at de kan bli frelst, ingen synd er så stor at det ikke er tilgivelse og at Jesus kan gjenopprette ethvert menneske, uavhengig hvor mye galt de har gjort og hvor «tilskitnet» de er av sine liv- men viser vi dette til dem ved våre liv og ved hvordan vi møter mennesker som lever utenfor Guds kjærlighet og nærvær?