Kan jeg få av ditt Jesus?

Hadde folk visst hvor ofte jeg har mest lyst til å skrike høyt: Drit og dra, møkka ME!!! så tror jeg enkelte hadde blitt overrasket. Flere ser på meg som den sterke, som den som fortsetter, men jeg er ikke det. Jeg takler ikke det å være kronisk syk på en grasiøs og yndig måte, jeg gjør bare ikke. Den sykdommen her er noe stort skit på mange måter. På måten den hemmer meg og stjeler livet, på måten den får folk til å trekke seg unna, laaangt unna, på måten den påvirker barna mine, på mange måter.

Men jeg må innrømme at jeg har et hat/elsk-forhold til dette. Jeg kan absolutt ikke fordra sykdommen, men det er også sider ved å ha sykdommen som jeg er så uendelig takknemlig for. Fordi jeg stadig kommer til kort i meg selv så er jeg blitt så utrolig mer avhengig av Gud. Jeg trenger Jesus, hver dag, mange ganger hver dag, og det er en velsignelse jeg takker Gud for. Takk Gud for at du bevarer meg i avhengighet til deg, for jeg vet at hadde jeg vært frisk hadde jeg frest rundt i turbo- og tordenfart og angrepet hva som møtte meg i hverdagen i egen styrke og «visdom».

Vi mennesker prøver for enhver pris å unngå skrøpelighet. Vi slenger inn på med medikamenter, vi opererer og trener, vi fikser og trikser så mye som mulig for å unngå smerte, tilkortkommenhet og skrøpelighet. Men livet er fullt av skrøpelighet, for oss alle, selv om noen får en større dose enn andre. Som kristne skulle vi ikke prøve å springe ifra alt som smerter og gjør oss svakere, men vi skulle heller omfavne det. Omfavne det som en gyllen mulighet til å trekke seg nærmere Gud, til å søke visdom og hjelp, til å hvile i hans styrke og nåde og til å la vår tilkortkommenhet bli et redskap i hans hånd. Et redskap som renser og styrker vårt indre menneske og et redskap for at hans herlighet, styrke og kraft vises i større grad til de rundt oss. Et sprukkent kar deler mer lys gjennom sine sprekker enn et helt kar gjør…

Jeg liker ikke de dagene som er ekstra tunge, og spesielt ikke som nå der dagene er blitt til uker som er blitt til måneder. Jeg sukker til Gud at jeg klarer ikke dette, hjelp meg du. Vær du min styrke og mitt faste holdepunkt, vær du min glede og min fred, vær du min venn og ledsager, vær du min visdom og mitt lys. Gud, vær mitt alt i mitt ingenting. Bønnene der jeg får utøse hjertet og får søke fellesskap og hjelp gir styrke til å klare dagene og de lange nettene. Ikke fordi jeg ber godt, men fordi Gud er trofast og når jeg søker inn til ham med lengsel etter hva han er og har, så omslutter og fyller han meg utav sin store nåde og barmhjertighet. Jeg ønsker ikke et liv som sentrerer rundt meg og alle mine begrensninger. Jeg ønsker å leve godt for Han som er over alt og alle og til gagn for andre mennesker, og da trenger jeg hjelp, masse hjelp.

Jeg er sliten. Jeg kjenner utslittheten før jeg i det hele tatt har orket å åpne øynene. Jeg er lei Gud, lei av å må ta meg sammen for å prøve å starte dagen på en god måte. Gud, du vet at dette er mer enn jeg makter, Jeg orker ikke all smerten, all tomheten, all utslittheten mer. Jeg orker ikke! Men, jeg vet at i deg så er jeg sterk nok. Så Jesus, nå når jeg skal starte denne dagen, kan du gi meg av din styrke?

Det er på tide å møte andre, på tide å se dem inn i øynene og høre hva de har å si. Men hvordan skal jeg klare det? Jeg som har vanskelig for å høre egne tanker over smertene, over kampen som raser om å klare også dette. Jesus, jeg har ikke noe smil å gi til dem jeg møter, for det er ikke annet enn kamp, tomhet og slitenhet inni meg. Men, jeg vet du har, du har smil til alle som jeg skal møte denne dagen, så Jesus, kan jeg få ditt smil?

De jeg møter er mennesker som ikke alltid har det så bra, de trenger mer enn jeg kan gi. Mine krefter går på å klare dagen, på å ivareta guttene, på å gjøre det viktigste og mest nødvendige innenfor egne vegger, men de er dyrebare og viktige. Jesus, jeg skulle ønske jeg kunne gi litt omsorg, litt medfølelse, litt styrke og trøst, men jeg har det ikke i meg. Jeg vet du har Jesus, du elsker dem alle, du er nådefull og god, så jeg ber deg, kan jeg få gode ord, omsorg og medfølelse av deg?

Jeg takler ikke sykdom bare godt, men jeg vet at jeg har en god og trofast Gud som er mer enn nok for alle livets omstendigheter, og derfor ber jeg ofte: Jesus, kan jeg få av ditt?