Hva er fokus i livet vårt? At vi skal ha det godt, ha fremgang og oppleve lykke eller for at andre skal bli kjent med Jesus og stilt på valg? Jeg vet at flere ikke vil like hva jeg skriver nå, men det får så være…
Om jeg ikke bryr meg om at naboen går til helvete? Selvsagt gjør jeg det. Det er like kjipt at hans skal dit som at hun tøsa lederdama på jobben skal ditt. men vet du hva, det er ikke mitt problem. Jeg har mitt liv og de har deres. Og jeg er opptatt må du vite. Jeg har barn som skal på trening og kor og onsdagskvelden den er min, bare min. Og det er ikke slik at jeg ikke gjør min del. Jeg bruker fem minutter hver kveld på å lese andakt og be med barna, så er jeg jo i menigheten annenhver torsdag og fjerde hver søndag. Det er ikke slik at jeg ikke bidrar, men jeg kan ikke hjelpe alle. Hva er egentlig galt med fine klær og en skikkelig ferietur? Ingen ting, for det har jeg og familien virkelig fortjent. Vi fortjener å oppleve det gode liv inni mellom, for hverdagen er noen ganger litt travel og tung. Det er godt med avbrekk i det grå og mundane. Om jeg ikke kunne hjulpet naboen ut noen ganger? Hvorfor skal jeg det? Det er andre sitt ansvar, ikke mitt. Han har sikkert venner eller familie, hvorfor spør du meg om det? Lederen på jobb? Om jeg har spurt om hun ville være med i bibelgruppa? Nei vet du hva! Da skal vi jo ha det koselig og be sammen, og hun er alltid så vanskelig. Hun er så krevende og forventer at alle skal gjøre ting skikkelig og ordentlig hele tiden. Jeg må da ha lov til å få litt fri fra henne, jeg ser henne tross alt fire av sju dager i uka… sukk, for ei kjerring altså. Men bare så det er sagt, det er ikke det at jeg ikke bryr meg om at de er på vei til helvete, det er liksom ikke mitt ansvar å fortelle dem om Jesus, hjelpe dem og inkludere dem. Det får andre ta seg av, jeg har mitt liv, min familie og mine venner.
Det er ikke hyggelig lesning når vi skriver det ned slik som dette, er det vel? Men dessverre er ikke dette fremmed for så mange som vi skulle ønske. Hvordan lever vi egentlig ut vår tro i hverdagen? Deler vi vår tro med andre? Er vi inkluderende, hjelpsomme og barmhjertige? Vi må ikke delta i så mange aktiviteter at vi ikke har tid til det viktigste vi har rundt oss, mennesker. Vi må ikke bli så opptatte av egne liv at vi glemmer å bygge Guds rike.
med Gud i hverdagen 
Veldig viktig fokus, Cecilie! «Kvardagskristen vil eg vera, syn for segn – det krev Guds
ord. Samklang mellom liv og læra – DET er himmelsong på jord….»» står det i songen
til Matias Orheim. Og Jesus sa ein gong «Du har vore tru i smått, eg vel setja deg over mykje» (fritt sitert etter hukommelsen…!)
Det er nok litt fort for oss alle å havne i «vane», men derfor er det også viktig at vi minner hverandre om viktigheten av å leve ut vår tro i hverdagen- det er tross alt evigheten som står på spill, ikke bare for oss men også for alle rundt oss.
Takk for sangen, har den langt bak i minnet, tror jeg må prøve å huske å kikke den opp i kveld.
Og du, det verset, det passet perfekt til noe Gud viste meg i går kveld.
Ønsker deg Herrens glede, styrke, trøst og kraft- må Hans forsørgelse dekke ALLE dine behov. Guds fred og varm klem, dyrebare søster Solveig