Når korset blir for tungt å bære (5)

siste del, hele stykket finnes HER

Gud har kalt deg til å komme nær til ham i din prøvelse. Han har aldri ment at du skulle klare det vanskelige og tunge alene. Han er din Far og han ønsker å hjelpe deg i og gjennom hva du opplever. Når vi opplever at vi er ved veis ende så er ikke det rette å gi opp, det er å gå til Gud. Vi skulle gjort det mye før, men det er aldri for sent. Gud vil ta imot oss med åpne armer også når vi kommer etter å ha slitt oss ut i egen kraft først. Men kanskje er du som meg, jeg har ofte vært usikker på hva betyr det å gå til Gud med det? Og hvordan søker jeg egentlig Guds ansikt i hva jeg står oppi? For selv om vi gikk gjennom salme 27 er det noen som fortsatt føler at de vet ikke hva de skal gjøre, og det sier jeg fordi jeg har vært der selv mange ganger. Det er ikke alltid så lett å vite hvordan gjør jeg det rent praktisk, er det vel?

Velg at du ikke vil streve og styre alene, innrøm at dette er for mye for deg og at du vil søke Gud. Når du går til Gud så vil jeg anbefale at du begynner med noen linjer om hvem han er, hvem han har vært for deg tidligere, hva du føler og opplever, hva du trenger, tillit til at Gud hører bønn og vil svare, som f.eks: Gud du er god. Gud du er hellig og allmektig. Jeg takker og priser deg for din godhet mot meg. Takk for alle de gangene du har hjulpet meg tidligere (kommer du på to-tre konkrete ting, så si dem). Gud, jeg er bare så sliten og lei, jeg klarer ikke dette lenger, men jeg vet du kan og jeg vet at du vil hjelpe meg. Hjelp meg Gud, for jeg er (hva føler du?) og jeg vet ikke veien videre. Du må gripe inn og hjelpe meg. Vær du min trøst og styrke, bli min glede og fred, hjelp meg med visdom og styrke. Gud, jeg setter alt mitt håp til deg og jeg takker deg for at jeg også denne gangen skal få erfare din godhet mot meg. 

Og du, ofte er det slik at vi må si tingene til Gud mange ganger. Ikke fordi han ikke hørte dem første gangen, men fordi våre hjerter så ofte blir fylt med uro og angst. Kjenner du det så gå til Gud med det enda en gang og alle de andre ganger det kommer. Plutselig vil du oppleve at fred kommer inn, ikke gi opp før det skjer.

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil. 4:6-7)

Og les i Bibelen. Be Gud åpenbare sitt ord for deg ved sin Ånd, og forvent at som han har talt tidligere vil han tale til deg gjennom sitt ord. Ikke bare slå opp og les de kapitler du har likt tidligere, men bestem deg for å bli strukturert i din lesning og begynn å lese hele Bibelen (det finnes mange bibelleseplaner til hjelp hvis du trenger det). Bibelen er Guds ord og vi må aldri undervurdere det, men samtidig er det viktig at vi minner oss selv om at Gud også taler til oss på en mer direkte måte gjennom sitt ord mens vi leser og grunner på det. Les gjerne litt flere ganger om dagen, og jo mer du klarer å lese, jo mer vil det hjelpe deg å holde ditt indre blikk festet på Jesus. Lær gjerne bibelvers og bruk tid til å tenke over hva du har lest, hva forteller det deg om Gud, om deg og om hvordan Gud virker?

Dine ord gir lys når de åpner seg, de gir uvitende innsikt. (Sal. 119:130)

Delta i fellesskap hvis du kan. Vi er et legeme og det var aldri meningen at kristenlivet skulle leves alene. Jo jeg vet at ikke alle har mulighet til å delta i fellesskap pga helsa (jeg er et eksempel på det selv), men har du mulighet, ikke hold deg borte. Søk fellesskap hos troende du stoler på og som du vet lever nær Gud, vær på menighetens møter, delta i smågrupper hvis du kan.

Og gjør dette for resten av livet. Ikke bare nå når det er vanskelig, men fortsett med det også etter at ting løser seg opp. Gud bør alltid og i alle ting være først i våre liv, og det betyr at vi må legge både iver og innsats inn på å gjøre de ting som bringer oss inn i hans nærvær (bønn, Bibel, fellesskap) både når vi føler for det og når vi ikke gjør.

Det var den veldig praktiske delen av det å søke Gud og legge byrdene over på ham, men så må vi ikke glemme at hva vi har fått gjennom frelsen er muligheten til et personlig forhold til Gud. Det er ikke bare ord og regler, det er liv og kjærlighet. Gud er en Far som elsker deg og han har utrolig mye godt for deg. Jeg ber om at du erfarer hans kjærlighet til deg oppi det tunge og at du opplever at han taler ord til trøst og styrke. Jeg vet at Gud vil hjelpe deg, hans løfter til deg står fast og han vil ikke svikte deg. Kanskje skjer ikke ting slik du vil, men jeg vet at når du opplever å bli omsluttet og fylt av hans kjærlighet, fred og glede, så vil mye av det tunge og vanskelige som ligger på deg forsvinne. Omstendighetene forandrer seg kanskje ikke umiddelbart, men når du er i Guds nærhet vet du at alt vil bli bra, selv om du ikke ser forandring til det bedre.

Vi vil aldri oppleve at det å komme til endes i oss selv føles godt ut mens vi er der, men når vi får erfare Guds godhet, nåde og tilgivelse oppi det hele så vil vi se tilbake på det som en opplevelse som dro oss nærmere Gud, som strippet oss for litt mer av selvet vårt og som gav oss en erfaring av Gud som vi ikke vil bytte bort for noe. I salme 119 er det noen vers som mange ikke helt liker, men som de som har gått gjennom slike tider kjenner seg godt igjen i:

Før jeg ble ydmyket, var jeg på villspor, nå holder jeg det du har sagt. (v 67)

Det var godt for meg å bli ydmyket så jeg kunne lære dine forskrifter. (v 71)

Herre, jeg vet at lovene dine er rettferdige, at du var trofast da du ydmyket meg. La din godhet være min trøst slik du har sagt til din tjener! (v 75-76)

Korsets vei er ikke en behagelig vei å gå, og det er heller ikke noe Gud tvinger oss til. Jesus sa selv at vi måtte ta opp vårt kors, ikke at et kors skulle legges på den enkelte. Vi må selv velge om vi vil bruke hverdagen og de prøvelser livet i denne verden legger på oss som et redskap til å dø. Korsets hensikt er alltid død, og for oss er det død over selvet slik at vi kan oppstå til nytt liv i Herren. Når noe av vårt gamle menneske dør, så vil vårt nye menneske bli sterkere, vi blir med andre ord mer likedannet Kristus og vi blir mer den vi er skapt til å være. Meningen med kristenlivet er ikke at alt skal bli bedre menneskelig sett, men at vi skal likedannes Kristus og at vi i alt og med alt vi er og har skal ære Gud og glede oss i fellesskapet med ham. Kroppen og denne verden er forgjengelig, men det er ikke vår sjel.

For deg som opplever at korset er blitt for tungt å bære har jeg en siste påminnelse: Husk at du har en hjelper som står ved din side klar til å hjelpe. Du trenger ikke prøve å ta deg sammen og klare mer i egen kraft, legg det over på Herren. Du opplever kanskje at det er død som preger tanker og følelser akkurat nå, men det er en død som er nødvendig for at du skal oppleve en ny og dypere glede og fred i Herren. Som hvetekornet må falle i bakken og dø før det kan bære rik frukt, må vårt selv dø for at vi skal oppleve et rikere liv i Herren og større fylde av Åndens frukter. Den død du opplever vil etterfølges av oppstandelse og nytt liv. Og nå, mens det tunge står på: Du har en hjelper, trøster og venn som har gått veien foran deg. Du er ikke alene, du bæres av evige armer og den Gud som aldri har sviktet deg tidligere, vil ikke svikte eller forlate deg denne gangen heller. Søk Herrens ansikt, legg hele ditt hjerte og all din kraft inn på å søke Gud i stede for å klare selv. Det vil komme morgen etter natt.