Når jeg stiller spørsmål om hva vi ser på i krisetider så tenker jeg ikke på hvilke kanaler og tv-sendinger man får med seg, og ei heller hvilke filmer og serier vi bruker tid på. Jeg tenker i forhold til Gud og vårt behov for hjelp fra ham.
Når vi opplever vanskelige tider så vil mange oppleve at deres fokus i forhold til sin tro blir mer spisset og sneversynt enn den er til vanlig. Den som opplever å selv- eller at noen av de nærmeste- blir alvorlig syk, dukker ned i Bibelen etter ord om helbredelse. Den som opplever arbeidsledighet og tap av inntekt, vil ofte søke etter de steder hvor det står at Gud vil sørge for oss. De som plutselig gripes av frykt fordi deres hverdag plutselig er full av utfordringer eller er blitt ugjenkjennelig, vil søke stede hvor det står om frykt ikke. Vi søker svar, og det er naturlig, men det er sjeldent den beste vei å gå.
Man forbereder seg ikke for en storm når den er over en, det er noe som gjøres på forhånd. Står vi plutselig midt oppi det uten å være forberedt, kan en viss skadebegrensning oppnås, men vi vil rammes hardere enn hvis vi hadde forberedt oss. Bare tenk på de kraftige høst- og vinterstormene vi har. Har vi flyttet løse gjenstander og snurret godt fast ting på forhånd, er sjansen for store skader og tap minimal i forhold til hvis vi ikke gjør det. Våkner vi opp ei mørk natt og stormen alt er over oss, kan vi begrense skadeomfang ved å hive oss rundt og gå ut og ordne opp i endel ting. Og, lik det eller ei, slik er det litt når livets stormer og krisetider også kommer over oss. De med en grunnfestet tro vil stå stødigere, mens de som ikke var forberedt vil springe rundt og prøve å finne de rette svar og den riktige hjelp.
Jeg ser ikke noe galt at vi leter etter vers og steder i Bibelen som passer med den situasjon vi er havnet i, men hvis det er det eneste vi ser etter så står vi både litt fast og litt i fare. Vi mennesker har en mekanisme som slår inn automatisk når vondt og tøft rammer oss og det er å søke løsninger og svar, og de skal helst dukke opp i går. Helt naturlig og helt forståelig, men vi kan ikke gjøre det samme i vårt forhold til Gud og med vår tro.
Faren er at vi blir så fokusert på hva vi føler vi trenger at vi kun er opptatte av å finne ut hvordan vi kan få Gud til å gi oss dette. Vi søker svarene, men ikke han som gir svarene. Vi søker legedom, men ikke å bli kjent med den store Legen. Vi søker forsørgelse, men ikke den gode og barmhjertige Far. Vi søker, som jeg har skrevet om mange ganger tidligere, gaver framfor giveren og Guds hender i stede for hans ansikt.
Den beste hjelp for de som havner i plutselige kriser og tunge tider er ikke å søke svar og hjelp for det de der og da står oppi, det er å søke å bli bedre kjent med Gud. Vi må løfte blikket fra Guds hender og søke hans ansikt. Det å bli bedre kjent med Gud, å se ham mer som han er, det er den beste hjelp vi kan få. Når jeg husker og ser enda klarere hvem Gud er så vil mye av det som vi føler er problematisk bli mindre vanskelig.
Min Gud er himmelens og jordens skaper og han er opprettholder av alt liv, samtidig så ønsker han å gi sitt liv og sin glede til meg. Han er den som er hellig og opphøyd, og like vel så ser han lille meg som feiler og faller. Han taler slik at fjell bever og hav raser, men ønsker å tale med meg og gi meg sin trøst. Han er sann rettferdighet og renhet, men møter den fortapte med åpne armer. Han holder alt det skapte i sin hånd, men ser lille meg. Han er klarere enn noe lys, men kommer ned og bryter mitt mørke. Gud er allestedsnærværende, men søker å være sammen med den enkelte. Gud er trofast også når jeg er troløs og hans nåde vil ikke ta slutt. Han er full av barmhjertighet mot den svake og har overflod av fred å gi til den motløse og nedtrykte.
Å bli bedre kjent med Gud er den beste «medisin» for ethvert menneske. Det er alltid viktig, men blir enda viktigere når vi er i krisetider. Når vi fokuserer på giver i stede for ønsket gave, så vinner vi en omsorg, nåde og hjelp som vi ellers ville stengt ute fordi krisen gjorde oss «sneversynte». Når vi ser klarere hvem Gud er, så mister utfordringer og problemer mye av sin kraft og makt over oss. For, hva skal jeg frykte når en slik Gud ser meg? Det vil bli vanskelig, og kanskje smerte og sorg også kommer, men Gud har lovet at han vil aldri svikte meg eller forlate meg.
Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?
Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss. Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? Som det står skrevet:
For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer.
Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. (Rom. 8,31-39)
med Gud i hverdagen 
Din tur til å dele :)