Sannheten om at vi alle er sårbare er blitt skjult under mange ting i årtier. Her i Vesten har mange glemt at kriser og utfordringer er en naturlig del av livet. Vi har også trodd at vi pga vår rikdom, vår kunnskap og vårt godt utbygde samfunn var beskyttet fra hva andre må leve i og oppleve. Stoltheten og overmotet har vært større enn hva som har tjent oss. Med et smell så oppdaget vi at også vi er sårbare, både som nasjon og enkeltindivid. Men selv oppi alt som skjer så er vi noen av de mest privilegerte mennesker som bor og har bodd på denne jord.
Vi er alle sårbare, vi liker bare ikke å innrømme og forholde oss til den sannheten. Nå har mange kommet dit at de kan ikke annet enn å innrømme at slik er det, men de sliter med å ta innover seg hva det betyr.
Ingen av oss ønsker oss kriser, sykdom og annet, men vi må ikke glemme at det er en naturlig del av livet og at også de ting kan bringe mye godt. At vondt treffer oss trenger ikke bare bringe ondt med seg, det kan også bringe mye godt med seg.
Hvis sykdom og kriser tvinger mennesker til å evaluere livet sitt og til å alvorlig tenke over sin sjels tilstand, så er det bra. Mange mennesker som tidligere aldri ville høre snakk om Gud, er plutselig blitt mer åpne. Kristne som var bare delvis opptatt av å modnes i sin tro, er tvunget i kne og søker og klynger seg til Gud på en helt ny og intens måte.
Vi må aldri tvile på at Gud kan beskytte oss fra sykdom, helbrede oss eller utfri oss, men samtidig må vi bevare tanken om at Guds vilje kanskje ikke er det samme som vårt ønske. Det kan være vanskelig å finne en balanse i disse to, for de kan oppleves som ytterpunkter, men vi må ha begge tanker i hodet. Vi må tro at Gud vil hjelp og kan utfri og vi må velge å overgi oss i Guds hånd og søke hans vilje. Må vi gå igjennom det tunge, så kan vi stole på at Gud er der med oss og at han vil gi styrke, kraft og hjelp til å klare det.
En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. (1.Pet. 5.10)
Vår oppfatning av hvem Gud er må kanskje endres, men det er ikke fordi Gud forandrer seg, det er kun fordi vi har hatt mangelfull innsikt eller litt feil oppfatning av hvem han er og hvordan han gjør ting. Gud er fortsatt god, alltid. Gud er fortsatt hellig og allmektig, Gud har ikke forandret seg, og han svikter eller forlater oss ikke. Vi er kanskje sårbare, men Gud har lovet at han står ikke de ydmyke imot og at han bor hos dem med sønderknust hjerte.
Så sier han som er høy og opphøyd, han som troner evig, Den hellige er hans navn: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust. (Jes. 57,15)
Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. Stå ham imot, faste i troen! Dere vet jo at deres søsken rundt om i verden må gjennomgå de samme lidelsene. En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. Makten er hans i all evighet. Amen. (1. Pet. 5.8-11).
Din tur til å dele :)