I natt satt jeg og tenkte på en historie fra Bibelen. Jesus har tatt med seg disiplene i båten og sagt de skal over til den andre siden. Jesus benytter anledningen til å få litt søvn på øret mens disiplene ror. Som de fleste vet blåser det plutselig opp til et fælt stormvær som skremmer selv de båtvante disiplene. Panikk og frykt spres raskt og høylytt og den sovende Mester vekkes med beskjed om at døden er nært forestående. Jesus irettesetter dem for manglende tro og stiller stormen. (Mark.4.35->)
I morges skrev jeg kort med noen kjæringer og ho eine avslutter så flott med salme 23 og at vi skal gjennom dødsskyggens dal, vi gidder ikke slå opp telt der 😅🤭
Det fikk meg igjen til å tenke på det vers i Jesaja 43 hvor det står at går vi gjennom vann, er jeg (Gud) med. Gjennom elver, skal de ikke flomme over oss og gjennom ild skal vi ikke svi oss eller flammen brenne oss (v2).
Vi skal gjennom dette og vi vil komme over på andre siden. Disiplene ble redde, men egentlig hadde de ikke trengt det hvis de hadde trodd Jesu ord om at de skulle over til den andre siden. Vi må stå noen stormer gjennom, men oppi dem er Gud med oss og han vil sørge for at vi kommer trygt over til andre siden.
Jeg fører de blinde på en vei de ikke kjenner, på stier de ikke kjenner, leder jeg dem. Jeg gjør mørket foran dem til lys og ulendt mark til slette. Dette er det jeg vil gjøre, og jeg skal ikke la det være. (Jes 42.16)
med Gud i hverdagen 
❤