Å nyttiggjøre seg Guds løfter

For i ham (Jesus) har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære. (2. Kor 1.20)

Jeg skrev for noen dager siden at vi vil finne størst hjelp i å søke Gud og å bli bedre kjent med ham og mindre av å pugge og proklamere Guds løfter. Det betyr IKKE at Guds løfter ikke er viktige, de er særs viktige i krisetider. MEN det vi må huske er at de aldri kan tas ut av helheten, slik mange kan ha en tendens til å gjøre når kriser av ulike slag inntreffer.

Guds løfter ER gitt til oss og de skal være både til opplæring, trøst og hjelp, men det viktigste vi kan få ut av dem er at de knytter oss enda sterkere til Jesus. Hvis vår «bruk» av Guds løfter ikke fører oss nærmere Kristus og knytter oss enda sterkere til ham, så er noe feil. Det er I JESUS at alle Guds løfter har sitt ja, og derfor er det VED JESUS vi kan si at det vil skje (gi vårt amen). Det er ikke ved at vi sier det mange nok ganger eller minner Gud på at han har lovet noe, det er ved å være knyttet til Jesus slik at de ord og de løfter vi bringer fram for Gud får kraft fra Jesus ved Guds Ånd.

Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss. Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter. (2. Kor. 1.21-22)

Guds løfter, uansett hvilket, er knyttet til Jesus, og derfor skal løftene alltid bringe oss til ham og knytte oss sterkere til ham. Det er ikke vår evne til å få det til som betyr noe, men Jesus, hans verk og hans nåde.

Jeg satt og heklet på noen ruter som skal settes sammen til teppekant, og selvsagt deretter festes til teppet. Tankene gikk, mellom telling, til det å ha visshet i troen og det med Guds løfter. Visshet i troen er noe mange kristne sliter med. De har frelsestro, men troens fulle visshet er det mange som mangler. Man kan fint være frelst uten å ha full visshet, det er en mer «moden» tro som er bygd på Jesu verk, Guds ord og løfter, uavhengig av egne prestasjoner, følelser og omstendigheter.

Guds løfter kan hjelpe oss til å finne en større visshet i troen, men det er viktig at vi husker at de må hele tiden knyttes opp mot Jesus, for det er i ham de har sitt ja og det er gjennom ham de kan få sin oppfyllelse. Vår «bruk» av løftene må knytte oss til Jesus, de skal ikke brukes løsrevet fra ham.

La meg vise med bilder i hvilke baner jeg tenkte

Løfter er viktige å lære, men de gjør ikke den største nyte av seg når de står alene

 

 

Om vi lærer og bruker flere løfter og klarer å sette dem i sammenheng med hverandre, er det fortsatt litt løst og svevende- de er knyttet til hverandre, men har ikke et felles holdepunkt

 

Guds løfter  skal minne oss om hvem han er og hva han har lovet, og de skal dra oss mot Jesus

 

 

Jo mer vi tenker (grunner/mediterer) over og ber over Guds løfter til oss, jo mer vil de trekker oss nærmere Kristus og vi blir tettere og sterkere knyttet sammen med ham. Det er her vi oppdager at Guds løfter får både ny mening for oss og vi finner ny trøst og styrke i dem, for nå er vi mer fokusert på hvem Jesus er enn på det enkelte løftet.

 

Og det flotte er, jo flere av Guds løfter vi trenger og nyttiggjør oss, jo sterkere vil de knytte oss til Jesus. Han er den som bærer oss, han er den som ikke bare holder oss oppe og tett inn til seg, men han gir mening, sammenheng og liv til den enkelte del. Et løfte er fint alene, men sammen danner de en ramme rundt det viktigste- Jesus.

Her har dere versene en gang til
For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære. Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss. Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.