Gud er én

For noen dager siden fikk jeg spørsmålet om jeg for tiden hadde et sunt kosthold (og ja, det vil ta oss over til temaet i tittelen). Helt ærlig er det ikke det beste for tiden siden jeg er veldig dårlig nå, men samtidig er det ikke dårlig siden vi spiser variert. Men en av tingene det kommer mer av inn i kostholdet mitt i dårlige perioder er sukker og fett. Det er ikke galt å spise verken sukker, fett eller salt, men det er mengdene det kommer an på. Men uansett om jeg lager et velbalansert måltid så hjelper det ikke hvis det er produkter som enten plukkes ut eller det tilføres ekstra mengder salt, fett og annet- da blir hva som var sunt i utgangspunktet, automatisk mindre sunt.

Og det tok meg over til tanken på vårt kosthold som kristne også. Vi trenger et balansert tilskudd av Guds Ord gjennom både egen lesning og hva vi tar til oss av hva andre sier eller skriver. Det er veldig godt med sjokoladekjeks, men man bygger ikke en sunn kropp på dem. Akkurat som det er utrolig godt å høre om Guds nåde og kjærlighet, men vi trenger mer enn det for å bli sterke og utholdende i troen. Vi trenger helheten og dette minner også Guds Ord selv oss om når det sier at summen av Guds ord er sannhet.

Vi, som mennesker, trenger å dele opp ting i kategorier for at vi skal få inn kunnskap, vi må ha det hele stykkevis og delt. Det er slik vi fungerer, akkurat som at vi styrker eller bruker ikke hele kroppen alltid, det er alltid deler som brukes mer og hvilke forandrer seg etter hva vi gjør. Vi ser ikke mennesker for alt de er, vi ser dem for noe av det de er. Vi kategoriserer for å finne sammenhenger og skape mening ut av hva som er foran og rundt oss.

Og dette gjør vi med Gud også, vi deler Gud opp i ulike karakteristikker. Vi setter på ham kategorilapper som sier litt om hvem han er. Gud er kjærlighet. Gud er hellig. Gud er rettferdig. Gud er allmektig. Gud er dommer. Gud er skaper. Gud er…

Noe av mysteriet med Gud er at uansett hva karakteristikk vi har fokus på, så kan den aldri skilles ut fra de andre. Gud er og blir én. Jeg har tidligere skrevet at jeg tenkte på det i forbindelse med treenigheten, men da jeg fikk øynene opp for at hva jødene mente var noe annet var det et helt nytt univers av mysterie, undring og ærefrykt som åpnet seg for meg. Vi, som jeg skrev, deler opp Gud for å skape mening for oss selv, men hvis vi glemmer at Gud er én og ikke kan deles opp så mister vi mye. Når det i Guds Ord står at Gud er én så er det ikke at Faderen, Sønnen og Den hellige ånd er én det egentlig siktes til (selv om dette også stemmer), men at Gud er kun én, en udelelig enhet. (Som i fysikken hvor et kvant er minste enhet av energi som finnes og ses på som en udelelig enhet).

Vi kan ikke få av Guds kjærlighet uten at den hører sammen med Guds hellighet, allmakt og rettferdighet. Vi møter aldri Guds dom uten at hans kjærlighet, nåde og barmhjertighet er der. Vi opplever aldri Guds trøst uten at hans allvitenhet, tålmodighet og hat mot synd er der. Vi opplever ulike sider av Gud tydeligere, men det er Gud som én som kommer oss i møte og sveiper oss inn i sine armer.

Ingen av oss vil klare å holde denne tanken i hodet å huske dette alltid, og vi vil også oppleve at etter som vi går igjennom livet så ser vi ulike sider av Guds karakter, avhengig av hva vi lever oppi og har behov for. Når vi trenger Guds trøst så opplever vi Gud som trøster, men aldri på en måte som er i konflikt med hans hellighet og rettferdighet. Når vi synder og får irettesettelse så møter vi Gud som dommer, men aldri på en måte som er i motsetning til hans nåde, tilgivelse og barmhjertighet. Når vi erfarer Guds forsørgelse på ulike områder, så er den i fullt samsvar med Guds rettferdighet, allmakt og renhet. Vi erfarer ulike sider av Gud til ulike tider, men Gud er alltid én, en udelelig enhet.

Og helt ærlig, det jeg har skrevet om har allerede sprengt min hjernes kapasitet. Vi trenger ting stykkevis og delt for å skape mening og sammenhenger, men vi må aldri glemme at Gud er så utrolig mye større enn alt vi kan ta inn å forstå, erfare og erkjenne om ham. Gud er større, og det at han er én er et mysterium vi gjør klokt i å ikke glemme og også la oss forundre og undre oss over. Hvilken fantastisk Gud vi har! All ære og makt er hans, nå og i all evighet! Velsignet være hans navn!

*****

Nylig på den andre bloggen: større enn

På denne bloggen om Gud og hvordan vi opplever ulike sider av ham til ulike tider i livet.