Tro for eller tro på?

Å tro for helse, for helbredelse, for- velg hva du vil- er slitsomt. Å skulle tro for det ene eller det andre er for de sterke, for de som klarer å ta seg sammen og stå i egen kraft. Jeg vet mange synes jeg overdriver nå, men det er de som faktisk har krefter til å «stå i tro» som tenker slik, for resten av oss er det bare slitsomt og frustrerende. Og, hvor står det egentlig i Guds Ord at vi må stå i tro for helbredelse? For forsørgelse? For kraft? Jeg er så lei, så sliten og frustrert over alle de velmenende råd og påminnelser om at du må jo tro for helbredelse og alt mulig annet. Jeg null interessert i å bruker krefter på det, jeg er mer opptatt av å tro Gud og bli bedre kjent med Han gjennom Ordet og utleggelsen av ordet.

Jeg gikk og tenkte i dag at jeg er så takknemlig og glad for at det er nok at jeg tror Gud. Jeg trenger ikke stresse eller kave med å skulle tro for spesielle ting, det hadde jeg bare ikke orket. Første linje jeg kikket på da jeg slo opp Bibelen for å fortsette lesningen var: «Hos Herren søker jeg tilflukt» (Sal.11,1) Og det er godt å vite at jeg kan. Jeg skal ikke streve med å være sterk, jeg skal ha min tillit i Herren og i Jesu verk på korset. Jeg trenger ikke streve for å bli bedre i egen kraft, men jo mer jeg lærer om Jesus og hva Han gjorde for meg, jo mer det åpenbares i min sjel, jo mer vil jeg ønske å følge han bud fordi jeg elsker Han som elsket meg først. Når min kjærlighet til Gud øker, vil mitt liv innrettes etter å følge hans bud- og ikke fordi jeg må, men fordi jeg vil.

I min fortsatte lesning kommer jeg over noen vers som minner meg om forkynnelsen om å tro og bekjenne for hva vi vil ha. Salme 12 sier at de fromme er borte (12,2) og igjen er mennesker som taler løgn med sin neste og snakker med delt hjerte og glatte lepper (12.3). Det fortsetter med at de sier at i tungen ligger deres makt og at de har leppene med seg, hvem er vel herre over oss? (12,5). De hjelpeløse blir undertrykt og de fattige stønner sier v 6, og også at Herren vil reise seg og berge den som blir foraktet. Jeg kan ikke annet enn å koble versene opp mot hva jeg hadde tenkt om all forkynnelse og holdninger om at vi må tro- og med det også snakke i henhold til vår ‘tro’. Så jeg henter fram ett par studiebibler (Reformation Study Bible og ESV StudyBible) og slår opp versene for å se om det kan stemme at det er denne sammenheng det er snakk om og de nevner begge to at det er å snakke usannheter og halvsannheter og at det kommer fra mennesker med delt hjerte. Det nevnes også at det at de fromme er borte er at de blir tilsidesatt eller tvunget til å tie fordi de står det budskap som forkynnes imot. I oversettelsen jeg leser nå står det at herren skal utrydde dem som farer fram slik (v4), men i de to engelske jeg sjekket stod det ‘cut off’ og forklaringen i begge studiebiblene var at de skulle fjernes fra forsamlingen. De skulle ikke bare ties, de skulle fjernes slik at deres falske lepper og deres løgner ikke fikk rom.

Neste kapittel (salme 13) avsluttes med at jeg setter min lit til din (Herrens) miskunn, mitt hjerte skal juble over din frelse og at jeg vil synge for Herren for alt det gode Han har gjort mot meg (13,6). Og her er vi ved kjernen, det dreier seg ikke om alt vi må være og gjøre, men om hvem Gud er og hva Han har gjort. Hva jeg skal ha mitt hjerte vendt mot er Gud og Jesu Kristi verk, ikke på hva jeg må gjøre for å få noe. Gud er min Gud, frelsen er min kilde til fred, glede og all den nåde og hjelp jeg trenger. Hvis forkynnelsen forteller oss at vi ikke strekker til og at hvis vi følger de 5 riktige punktene så vil vi lykkes og bringe velsignelse over våre egne liv, så er det falskt og det er også deprimerende- jeg trenger ikke høre om alt jeg ikke klarer og hva jeg må gjøre for å lykkes, jeg trenger å høre om hvem Gud er og hva Han har gjort for meg. Hvis noen sier jeg må gjøre sånn og sånn for å få noe bare Gud kan gi, så er det noe feil… Å tro Gud, å vokse i kunnskap og kjennskap til Ham er hva jeg vil og det er det jeg vil rette både krefter og hjerne mot, ikke å tro for en haug av ting som det ikke er bibelsk belegg for å si vi ‘har krav’ på.