En himmel i vente

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere, dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende. (1.Pet.1.3-5)

Jeg har begynt å skrive notater til en serie som jeg trodde skulle bli om helbredelse og et lite oppgjør med noe av den falske læren som er rundt dette, men dette har utviklet seg til hva jeg føler er mer i retningen et oppgjør med vranglære i dagens kristenhet. Jeg er litt urolig for dette, ikke fordi jeg vet at enkelte vil reagere på hva jeg skriver, for det vet jeg kommer, men fordi jeg føler jeg pga egen helse ikke kan gi det grundig nok gjennomgang. Jeg skulle gjerne dykket mer ned i de enkelte punkter, gjort grundigere undersøkelser og lest enda mer i bibelen og kommentarer før jeg poster, men helsa setter en stopper. Jeg har bestemt meg for å fortsette arbeidet så grundig jeg kan, og om Gud vil- så kommer det etter hvert.

Et av punktene jeg har vært innom er at mange kristne tror at det liv de har her på jord skal være det beste de opplever, de tror at det er mens vi er her vi skal ha det godt, oppleve helse, framgang og overflod- men dette er ikke bibelsk. For det pånyfødte mennesket er livet på jord- uansett hvor rikt på gleder og goder det er- det verste de vil oppleve. For de som er født på ny av Gud og som blir bevart ved Guds kraft, så er det den arv og den himmel som venter på oss som er det gode liv.

Vi kan bli så opptatt av det jordiske at vi glemmer at å være et Guds barn ikke dreier seg om å svømme i verdslige og kjødelige goder og lyster, det er et fellesskap med Gud som strekker seg helt inn i evigheten. Når troen blir et middel for å oppleve goder nå, så er det menneskeskapt-og basert tro, ikke den tro Gud gir som gave for at vi kan tro ham. Vi har en prestasjonskultur blant kristne som sier at vi må bli hellige nok, tro nok, være lydige nok og så vil vi oppleve de ting menneskenaturen vår ønsker seg. Bibelen misbrukes for å fremheve at vi kan tro oss til hva som helst og at selvsagt vil Gud alle skal ha det godt, være glade og fornøyde- et, drikk og vær glade er budskapet som går igjen, akkurat som ordene om fred, fred.

Peter skriver, ledet av Ånden, om det levende håp og den uforgjengelige arv vi har fått fra Gud, som allerede er klar for oss. Og versene han fortsetter med er at fordi dere har dette i vente kan dere møte prøvelser og lidelser med håp. Det er kanskje mange vonde og tunge tak i vente på jord, men dere har en evighet i herlighet i vente. En evighet der alt som i dag kontrollerer på grunn av syndens forbannelse er borte. Ikke bare skal vi se Jesus som han er, men vår kropp skal forandres og den himmel som venter på oss er ubeskrivelig god og ren og full av glede og fred. Ikke bare skal vi lovprise Gud og vokse enda mer i kunnskap og kjennskap til Gud og Jesu underbare verk, men vi skal få leve resten av evigheten uten sorg og smerte, uten belastninger og uro, uten vold og ulykker, uten alt det som ikke er rent, hellig og godt. Og hvordan vil livet være når alt det som synden førte inn er borte? Jeg kan ikke forestille meg det… men jeg forstår at det er så godt at jeg uten tvil kan si at den smerte og sorg vi opplever her er ingenting mot den herlighet og glede vi har vi vente.

Lever du for ditt beste liv nå så er det det du får, og evigheten som følger vil ikke være en du ønsker, men lever vi i tro på Gud og Hans bærende og frelsende kraft, så er alt vi opplever av godt og gledelig her på jord, smuler i forhold til alt som skal fylle livene våre i himmelen. Vi er på gjennomreise, himmelen er vårt hjemland- må vi aldri glemme det.