Hvordan kan jeg annet?

Plutselig ble jeg sittende å tenke på at Gud Far hadde valgt å elske meg, og at Han også utvalgte meg og kalte meg. Jesus ble sendt til jorda for at jeg skulle få tilgivelse og renselse fra synd og bli kledd i en rettferdighet jeg ikke kan oppnå i egen kraft, slik at jeg kan ha fellesskap med Faderen. Kjærlighet. Helt og fullt ufortjent. En evig kjærlighet, for vi er utvalgt og kalt fra før verdens grunnvoll ble lagt. En uforanderlig kjærlighet som aldri bli lunken eller trassig, men alltid er brennende varm, barmhjertig og full av godhet. Far i himmelen var villig til å sende sin elskede, enbårne sønn til jorda for å frelse en stakkars, begredelig og aldeles forferdelig synder som meg. Hvordan kan jeg annet enn å elske Far i himmelen? Ikke bare gav Han sitt mest dyrebare for min skyld, men Han har også valgt å elske meg for evig, å alltid være der for meg, hjelpe meg og å være min Gud!

Jesus kom frivillig til jorda for meg, ikke fordi Han følte seg forpliktet av noen som helst grunn, men utav kjærlighet. Jesus fikk et folk av Far som skulle være Hans brud, og dette folket elsker Han med alt Han er. Ja så mye elsker Ham dem at Han var villig til å legge ned herligheten sin, ta på seg menneskenatur og gjennom mange år på jord leve et liv i full lydighet mot Far i himmelen og mot Guds lov. For hver lydig handling han gjorde, for hver forpliktelse i loven Han oppfylte, ble en ny tråd lagt til i rettferdighetens kappe. Til slutt hadde han gjennom hvordan han levde, oppfylt hele Guds lov og som det eneste menneske levd livet rettferdig og uten synd. Jesus kom som vår stedfortreder, for å oppfylle på våre vegne hva vi ikke klarer selv. Men det var ikke nok at Jesus levde rettferdig, Han måtte også være stedfortreder når det gjelder å sone straffen for synd. For hver eneste synd vil få sin straff- uansett hvor liten eller stor den er, vil den måtte straffes fordi den er gjort mot en hellig Gud. Men Jesus kom for å bære straffen for sine, for de Far hadde gitt Ham, for dem Han har elsket fra evighet av. Når dagen er der så er det ikke motvillig Han går inn i alle lidelsene, selv om dødsangst griper ham og han i menneskenaturen kjemper fordi mørket og helvete kastes over ham, så er han der frivillig, lydig og overgitt til å gjøre Fars vilje. Han har til og med en glede med seg fordi Han vet hva Han skal tilveiebringe gjennom å ofres, den uskyldige lider og bærer straffen for de skyldige. Han er sonoffer for alle sine, for sin elskede brud, for meg, for deg, og derfor tåler Han alt som kastes på Ham av mørke, forakt, nedverdigelse, smerte og straff. Det er ikke småtteri Han må lide seg igjennom det siste døgnet før Han oppgir livet. Han, den evige Gud, den hellige og rettferdige, den allmektige og høyt opphøyde, lider for en usling som meg… Hvordan kan jeg annet enn å elske Jesus? Han døde for meg slik at jeg kan få leve og Han levde for meg, slik at jeg kan bli kledd i Hans rettferdighet. Når jeg er skjult i Ham, er mine synder borte fra Fars øyne- for Han ser Sønnens herlighet og renhet, og når jeg er ikledd Kristi rettferdighet, er jeg plutselig verdig til å tre fram for Guds trone. Hvordan kan jeg annet enn å elske Far som planla alt dette og utvalgte meg? Hvordan kan jeg annet enn å elske Jesus som elsker meg så mye at Han var villig til alt dette?

Jesus lovte at han skulle be Far om å sende oss en trøster som skulle være med oss alltid- Ånden, og det gjorde han! Når Ånden virker fram nytt liv i oss og vi tar imot frelsen som vi blir overbevist om at vi trenger, så tar Guds Ånd bolig i oss. For resten av vårt liv er Han med oss, Han forlater eller svikter oss aldri. Det er ingen liten ting, at Ånden var villig til å bli sendt inn i hjertene til alle dem som tror, for tenk hvor dårlig vi behandler Ham mange ganger… Vi tviler på Hans nåde, på Hans evne til å hjelpe, på Hans godhet og trøst. Vi tar æren for hva vi klarer, selv om Guds Ånd er den som virker i oss… Vi er ikke enkle å ha med å gjøre, og vi sårer Ånden med våre tanker, valg og prioriteringer, og dette visste Han fra evighet av at vi ville gjøre- likevel var Han villig til å bli sendt til oss for å være vår hjelper og trøster, vårt lys og vår lærer, og Han elsker oss med samme evige kjærlighet som Faderen og Sønnen gjør. Han ikke bare ber for oss, Han fører oss inn i fellesskap med seg, med Jesus og med Far- Jesus sa at både han og Far skulle komme og ta bolig i oss, og det opplever vi gjennom Guds Ånd. Hvor nydelige, dyrebare og overveldende er vel ikke de stunder der sjelen vår fylles med Guds nærvær! Ånden er evig Gud, trofast og kjærlig, hellig og rettferdig, og Han kom til meg? Han bor i meg? Jeg som svikter i ord og gjerninger og mye annet. Og selv når jeg er troløs, så er Han fortsatt trofast mot meg?! Hvordan kan jeg annet enn å elske Ånden? Og være for evig takknemlig for alt Han tåler av uvettige tanker og oppførsel fra min side… og for at Han trofast, mildt og nådig fortsetter å danne meg lik Jesus, til Gud Faders ære.

Hvordan kan jeg annet enn å elske Gud?
Elske Gud Faderen,
elske Jesus Kristus, Guds Sønn
og elske Guds Ånd?

Gud, du er min Gud, som jeg søker. Min sjel tørster etter deg, min kropp lengter etter deg i et vannløst, tørt og utarmet land. I helligdommen skuet jeg deg, jeg så din makt og herlighet. (Sal.63,2-3)

Salige er de som bor i ditt hus, de skal alltid love deg. Salige er de som har sin styrke i deg, de som lengter etter å dra opp til tempelet.
Ja, én dag i dine forgårder er bedre enn tusen andre.
(Sal.84,5-6+11a)