hvordan takle at andre får mer enn èn selv?

Jeg var på handletur i dag, den eldste gutten trengte nye bukser.
Liker ikke shopping, men heldigvis er jeg ferdig for denne gangen!
Det ble både joggebukse, 2 tøybukser og 2 jeans- og jeg tok med ett par tøffe til minsten også,
ikke fordi han egentlig trengte det, men for at han også skulle få noe nytt!

Så kommer det vanlige dilemmaet når man kommer hjem med mer til en gutt enn den andre,
en smule sutring og klaging over hvorfor den andre får mest-
mors forklaring om hvem som har nok i skapet og hvem som trengte nytt,
faller ikke helt i god jord- men aksepteres mer og mer etter som de kule buksene prøves på!
(de er da også med minsten inn i senga i natt! Ligger pent oppforbi hodeputen!)

Slik er vi kristne også, vi kan være ganske så sutrete og småfornærmet
hvis noen av våre søsken får noe vi kunne tenkt oss…
Hvis de blir velsignet med noe spesielt, så kan vi finne på å misunne dem i stede for å unne dem dette…
Hvis de mottar helbredelse kan vi finne på å bli mismodige i stede for oppmuntret i troen om helbredelse…
Hvis de blir fremhevet positivt- får skryt for trofasthet og godt arbeid, kan vi bli fornærmet eller føle oss oversett…
Hvis de blir satt inni en tjeneste der vi også har ett kall, kan vi føle oss tråkket på eller forbigått…
jupp, vi er skikkelig modne noen ganger! NOoOoOT! Vi oppfører oss ikke mer modent enn gutta mine i kveld, MEN
på en ting er faktisk guttene mine flinkere enn vi voksne mange ganger er… å bli ferdig med det!

da buksene var prøvd og de var KULE var det hele greit, det gjorde ikke noe at den eldste fikk flest-
for minsten fikk jo noen kule noen han også, og de var nye og bare hans! Da unnet han storebror det han fikk,
selv om det var mer og annerledes enn hva han selv fikk.
Er vi helt ærlige med oss selv, lar vi nok ikke mismot, misfornøydhet og annet som kan komme opp i oss
når andre får velsignelser fra Gud eller mennesker, eller blir løftet fram,
gå like fort forbi som hva jeg ble vitne til i kveld. Vi driver og murrer mye mer på det,
vi lar det til og med få feste seg i både hjerte og tanker innimellom,
og det blir til stengsel i vårt forhold til Gud og andre mennesker.

Jeg vet hva guttene mine trenger av klær og annet, og jeg vet at når en får noe ønsker den andre seg også noe- men;
det er like urettferdig at begge alltid skal ha likt (for behovet er ulikt)
som at den ene alltid må få brukt (når den andre får nytt)
Rettferdigheten ble i dette tilfellet oppfylt gjennom at den som hadde behov fikk mest,
mens den andre fikk litt for å få oppleve gleden over noe nytt og for å ikke bli oversett totalt.

Gud er vår Far, Han vet best av alle hva vi trenger.
Vi som Hans barn ser ikke det fulle og hele bildet slik Han gjør,
vi har ikke den samme oversikten over hva det "enkelte barn" trenger, men Han har,
og Han vil gi den enkelte av oss hva vi trenger til. MEN så kommer spørsmålet…
Hvordan takler vi at andre troende får mer (eller andre velsignelser) enn vi selv får?
Blir vi sutrete og fornærmet og holder fast på dette,
eller klarer vi å se at Gud vet best hva vi trenger
og glede oss sammen med den som har mottatt en velsignelse/oppmuntring el.l???

Noen vers fra Romerne 12 som passer både her og med forrige innlegg…

9 La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode.

10 Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.

11 Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren!

12 Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen.

13 Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet.

14 Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke.

15
 Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter.

16 Hold sammen i enighet. Gjør dere ikke for høye tanker, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke.

17 Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker.

18 Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere.

19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet:
Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde
, sier Herren.


20 Men:
           Er din fiende sulten, så gi ham mat,
           er han tørst, så gi ham drikke.
           Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode.

21 La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: