I dag er det typisk mars ute. Det blåser så man skulle tro jeg bodde på Vestlandet (og ikke Sørlandet) eller at det var høst. Kikker man litt nærmere etter ser man at våren virkelig har meldt sin anmarsj. Det er knopper på trærne, en og annen blomst titter fram, snøen som falt er borte vekk og innimellom flagrer en sommerfugl eller to forbi. Temperaturen er det så som så med, det vil si: Det er sommer i leveggen og sola, og det er nesten vinter i skyggen og vinden. Det er en dag med alle årstider under ett, den er full av variasjoner.
At det er overgang fra en årstid til en annen er lett å merke, for det er noe ustabilt og nesten litt usikkert over det hele. Vi har hatt dager like gode og fine som de beste sommerdager og vi venter kuldegrader på nattestid til helga. Selv om vi slipper nedbør, blåser det meste avgårde der ute i dag. Variasjoner. Ustabilt. Overganger.
Slik er det i livet også innimellom, det er tider for overganger der også. Mens vårens frammarsj kommer med glede og tenner håpet om lysere tider med mer varme og vekst, er overgangen til høst mer preget av litt nedstemthet og lett tilbaketrukkenhet fordi vi vet det blir mørkere og kaldere. Bibelen er tydelig på at det er en tid for alt og livet består av alle årstidene. Men det er nettopp det, tider, det er ikke noe som er for evig og alltid, det er for ei tid. Som vinter alltid følges av vår, vil harde og vonder tider i livet følges av bedre dager. Men disse bringer med seg en usikkerhet og kamp vi ofte ikke tenker på. Det er ikke så lett å slippe til det nye som kommer når det er så fullt av skiftninger og variasjoner, dette fordi vi blir satt i en posisjon det vi føler oss litt usikre fordi vi står oppi noe som er fortsatt føles ustabilt ut.
Ofte ønsker vi å gi slipp på det gamle fordi vi ønsker noe nytt, men det kan være litt vanskelig å få tankene til å godta dette fullt og helt. For det kan jo komme tilbake? Det trenger jo ikke være helt over… Vi lever ofte med det gamle i tankene selv om alt rundt oss tilsier at noe nytt er kommet til. Vi nesten forventer at de gamle trollene og vanskelighetene vi opplevde skal komme over oss igjen. Dette kan holde oss tilbake og fylle tankene så mye at vi ikke klarer å ta inn over oss alt det nye som skjer, frykten for fortiden hidrer oss fra p leve i og nyte dagens velsignelser. Vi må gi slipp på det som en gang var, og ta til oss og leve i det som er nå.
Men tenk om det kommer tilbake da? Hva skal jeg gjøre da? Ja, det kan komme tilbake, men ikke som noe fast og vedvarende, bare som ett blafr i vinden. Akkurat som vi nå kan få en dag og to innimellom som plutselig er kalde og sure og med is på frontruta, kan vi i livet oppleve at fortiden prøver å innhente oss og skremme oss til å bli værendes der. Men det er et blafr, det er bare skremmselspropaganda. Vinteren vil ikke plutselig vende tilbake, den bare prøver seg på ett siste desperat forsøk på å holde oss tilbake. Men da tar vi det som kommer og forholder oss til det, samtidig som vi vet inni oss at dette ikke er mer enn forbigående kulde og gys. Det er noe nytt som skjer, og det er dèt vi vil ha, deter der vi vil leve.
Det nye som kommer trenger tid til å finne fotfeste,akkurat som det tar en tid for sola og varmen å varme opp jorda. Telen er ikke borte i løpet av en natt, ei heller er alt bart en kveld og grønt og frodig neste morgen. Det tar sin tid for varmen å feste seg, og det tar sin tid før naturen vokser og blomstrer. Slik vil vi trenge tid for å komme ut av det som bandt oss og holdt oss nede. Det tar tid å finne fofeste i en ny hverdag, i en ny frihet, det er ikke gjort over natten. Vi kan føle oss usikre fordi vi ikke er vant med alt det nye, men vi trenger å fortsette videre. Det vil stabilisere seg, det vil bli bedre. Vi må ikke la frykten for gårsdagen hindre oss fra å glede oss over denne dagen.
Ofte idylliserer vi det nye som kommer som bare godt, men det er ikke alltid slik. Her i huset er 2 av 3 allergiske mot bjørkepollen, og det er ahhhtsjoo- vår! Vi ville aldri i verden ha byttet ut våren mot vinter igjen, men den bringeross noen nye utfordringer og prøvelser. Slik kan nye ting i livet også være. Å få nye bekjentskaper, posisjoner, oppgaver og annet kanbringe spennende og gode opplevelser, men det kan også komme nye utfordringer og prøvelser. Selv om det meste er forandret, er det fortsatt ting som vi prøves i, men slik er det. Hver tid har sine gleder og sorger, hver fase i livet sine berikelser og prøvelser. At en ting er ekstra prøvsomt med våren, gjør jo ikke at vi vil ha vinteren tilbake. Og slik bør vi tenke om de nye prøvelsene som kan komme sammen med de nye og bedre tingene i livet også.
Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenke på det som hendte før.
Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke?
Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.
(Jes.43:18-19)
med Gud i hverdagen 
Takk for at du blogger! Jeg har lest mye her inne de siste dagene, og ordene dine går rett inn i hjertet mitt – jeg har trengt å lese dem akkurat nå 🙂
Ønsker deg en velsignet påske, kraft til å komme gjennom dagene og noen varme solstråler som kan jage bort restene av vinteren – om bare for en liten stund.
Heisann Gro Helen!
Velkommen til bloggen og takk for kommentar. Jeg er glad, og takknemlig til Gud, for at du kunne finne noe som traff deg. Gud er trofast og det er fantastisk å se hvordan han leder oss til steder vi kan finne hjelp, trøst, oppmuntring og innsikt. Han imponerer meg stadig!
Jeg gleder meg over alle de glimt av vår jeg får, og nyter de varme stråler som treffer, jeg vet at dette vil gå uansett hva som kommer min vei- og det er ene og alene fordi Gud er god og trofast!
Må Gud velsigne deg og fylle hjertet med glede og fred, styrke og kraft, kjærlighet og nåde. Du er elsket og dyrebar! God påske til deg og de du har kjær! Klem fra ei søster i Herren 🙂
Takk for påminnelsen om dette. Når nye og bra ting skjer, så er det så lett å glemme at «vinteren» har en tendens til ikke å gi slipp så lett, og komme med noen kaldgufs. Det er greit å være forberedt på det, og da forstå hva det er. Fortsette i tro, og ikke bli fortvilet over at «det gamle er tilbake» – for det er jo som du sier, bare et blafr.
Takk for kjempefine ord! 🙂
Jeg tror at jeg kom til å tenke i disse banene fordi det er noe Gud vil minne flere enn meg om, at selv om det kommer ett gufs fra fortiden, er fortsatt Gud virksom i våre liv. Det er ikke slik at han trekker tilbake hva han gir og gjør, vi blir bare testet i å holde fast og bevege oss videre i tro.
Takk for alle kommentarer du har lagt igjen de siste dagene Kristin, de er blitt til oppmuntring og glede. Har vært noen tøffe dager og uker og dine ord har bragt styrke, som forfriskende dråper fra kilden! Guds fred og velsignelse!