Mens jula er en mer allmen høytid er påska mer ferie enn høytid for de fleste. For kristne er det derimot en av de viktigste feiringer vi har. Det er kanskje rart å kalle det feiring, men det er det det er. Vi feirer at livet overvant døden og at syndens makt er brutt. Samtidig minnes vi det offer Jesus gav og den lidelse han måtte gjennomgå.
Det var ett offer uten sidestykke. Ett menneske som hadde levd feilfritt og uten synd, får plutselig hele verdens synd, skam og skyld på sine skuldre. En byrde uten sidestykke blir båret av enn mann som aldri hadde gjort noe galt og han gjorde det for deg og meg.
Han ble mishandlet, han ble plaget, og han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes, og han åpnet ikke munnen. (Jes.53:7)
Selv om han var i den dypeste smerte og fortvilelse, var det ett håp og en glede som gav styrke til å tåle det ulidelige han gikk igjennom. Hvert piskeslag som rev opp ryggen, hvert hånende ord, hver torne som ble presset hardt ned i ansiktet og stakk inn i kjøtt og til bein… alt led han fordi han visste det ville bringe glede. Hans vilje til å ta straffen på seg ville fristille oss, og vi ville kunne være sammen med Gud for evig og alltid. Endelig skulle vi kunne leve i ett nært og intimt fellesskap med Faderen, endelig skulle forhenge revne, endelig.
Ryggen er så maltraktert at du ser lungene bevege seg og ansiktet er nesten ugjenkjennelig. Mens blodet renner verken skriker han eller klager over urett, fordi han vet hva det vil bringe. Frelse og frihet for hvert enkelt menneske. Hvert enkelt menneske som er elsket fra begynnelsen av, som med omhu og omtanke ble formet og fikk utvikle seg i mors liv, den enkelte som er så dyrebar at Faderen ikke ønsker å miste en eneste en. For hver enkelt, for deg, for meg, led Jesus den verste pine og død mulig, For det var ikke bare en ‘vanlig’ korsfestelse av en kjeltring, det var en uskyldig som led, som fikk hele verdens synd, dritt og skyld lagt på seg. Den plettfrie drakk den kalk som syntes for mye… men han gjorde det.
Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom. Når hans liv er gitt som skyldoffer, skal han se etterkommere og leve lenge. Ved hans hånd skal det lykkes, det Herren vil.
Etter sin nød skal han se lys, han skal mettes ved sin innsikt. Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige, han har båret deres skyld. (Jes. 53:10-11)
Han led for å frambringe skjønnhet, og den skjønnheten er deg. DU er dypt elsket og ønsket. Fordi Jesus tok alt på seg og sonet vår straff, kan vi med frimodighet tre fram for Faderens trone. Forhenget er revnet, det er ikke noe som skiller oss fra å kunne leve i ett nært fellesskap med Gud lenger
Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget.
Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet. (Jes. 53:4-5)Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. (Heb.10:19-20)
Jesus led for skjønnheter som deg! Påskens budskap er både om lidelse og glede, om død og oppstandelse, om straff og frihet. Men det hele har sin kilde i kjærligheten, Guds kjærlighet til den enkelte.
…slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. (Joh. 3:14b-18a)
Påsken er også en påminnelse om at livet som kristen ikke alltid er lett. Så lenge vi er her i verden vil det være prøvelser og motgang. Menogså i dette kan vi ha Jesus som forbilde, og vi vet at Gud vil gi oss styrke og visdom til å stå. Som Jesu lidelse frambringer skjønnheter for Herren, vil våre lidelse frambringe kvaliteter i våre liv som er dyrebare for Gud. (for mer, se dyrebare juveler)
Men om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne. Det var jo dette dere ble kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor. Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. Han svarte ikke med hån når han ble hånt, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig. På sin egen kropp bar han våre synder opp på treet, så vi skulle dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår ble dere helbredet. Dere var lik sauer som hadde gått seg vill, men nå har dere vendt om til ham som er hyrde og tilsynsmann for deres sjeler.(1.Pet.2:20b-25)