Korsets Seier

Tenk deg at det er en gang i framtiden og du står framfor Guds domsstol. Du klarer ikke kikke opp å se på Gud Fader som sitter ved bordet der framme, det hele er bare for mektig og for skummelt. Du vet at du har ikke akkurat levd som en helgen, og det vet også anklageren din som akkurat nå trer fram. Du ser bort på ham og det lyser ondskapsfullt ut av øynene hans, du ser han ’gotter’ seg der han gnir seg i hendene og peker mot en metertykk mappe, for så å begynne: ”Dette mennesket er langt fra verdig til å komme inn i himmelen. Du ser selv, ærede dommer, at listen over feil og synder er lang. Det er løgn og bedrag, det er unnasluntring og…”. Du trekker pusten dypt og kjenner hjertet synker, det er jo sant. Alle de steder, de tidspunkt, de flaue og skitne detaljene, alle de ting anklageren nevner er jo sant. Du var ikke mors beste barn, og selv om du prøvde å være god, så var det mye som gikk feil… det er faktisk rett og rimelig at du dømmes for dine feil. Tårer av frustrasjon triller mens du svakt enser at anklager freser videre i ett rasende tempo med å nevne alle dine feil og mangler. Ett fortvilet sukk kommer over leppene dine og du føler for å gi opp, men da kjenner du plutselig en varm hånd oppå din. Sakte åpner du øynene og ser rett på en naglemerket hånd som ligger fast oppå din og gir den en betryggende klem. Forsiktig løfter du hodet litt opp, vender det mot siden og du ser rett inn i de mest rolige og kjærlige øyne og hører: ”Vær ikke redd, dette skal jeg ta meg av. Bare slapp av, jeg fikser dette”. Ikke bare sier forsvareren din at han allerede har betalt skyldebrevet, men også at dere er søsken og at du er i familie med dommeren selv. Plutselig kjenner du en merkelig ro på innsiden og du bare vet at dette vil ordne seg.

Selv om anklageren ikke er ferdig, reiser Jesus seg opp og sier: ”Jeg vil gjerne snakke nå, ærede dommer”. Mens han går fram freser anklageren til og hyler: ”Jeg er ikke ferdig! Dette mennesket har ett langt rulleblad med synder og”… ”Ti djevel”, sier Gud Fader og nikker til Jesus at han kan begynne å snakke.

”Ærede dommer!”, begynner Jesus, ”du vet at jeg oppfylte loven ved å leve ett syndfritt liv. Deretter tok jeg dette menneskes plass, ja alle menneskers plass, å betalte soning for alle de synder og feiltrinn som er begått. Jeg tok all straff på min rygg og bar deres skam og skyld. Fra min rygg, fra disse hendene og såret i siden rant dét blod som gjorde soning og vasket bort alle deres overtredelser og tilkortkommenhet”.

Så ser du Jesus snur seg, kikker på anklageren din og sier: ”Du djevel, du har ingen rett til å komme med anklager mot dette mitt barn. Alle syndene og overtredelsene tok jeg på min rygg og jeg har betalt for dem alle. Fordi mitt barn tok imot meg, har hans tro på min seier gitt en fullstendig og total tilgivelse. Du har ingen sak overhode”.

Mens djevelen synker sammen og lusker ut av rettssalen hører du Jesus si: ”Hvem vil komme med anklage mot Guds utvalgt? Det er Gud som rettferdiggjør.” (Rom.8:33)

Noen ganger kan det være lettere å tro på Gud for evigheten enn for denne dag, men Jesu verk gjelder både for evigheten og for i dag. I dag kan du med frimodighet komme fram for nådens trone å søke hjelp. Jesus tok alt på seg og du kan hellig og ren komme fram for Faderen. Gud ønsker ikke bare å tilbringe evigheten sammen med deg, men også hver eneste dag du er her på jord. Korsets seier er gyldig både i dag og for evigheten, vær frimodig.