å finne sin egen plass i livet

Gunda var spesiell, hun var en Gudsent velsignelse inn i våres liv. Jeg smiler fortsatt når jeg tenker på henne fordi hun bragte så mye godt inn i våre liv. Hun var ikke blant de yngste modellene, litt rund i kantene og med vakker sølvgrå innramming. Selv om årene hadde satt sitt preg var hun likevel ganske flott. Litt slitt i kantene her og der, men fortsatt var det plass for mange. Av og til ble det litt rusk i maskineriet, men hva kan man vente når alderen siger på og man eldes. Noe fantes det hjelp og lindring for og annet måtte man bare ta som det var, men Gunda tok alltid det hele med ro og stillhet. Hun sa ikke så mye, kanskje en kremt eller knirk innimellom, men aldri mer.Jeg vet ikke hvor mange sekker med klær som ble bragt til hjelpesendinger, eller hvor mange som hadde blitt møtt varme og tid til prat. Jeg vet ikke hvor mange som hadde fått hjelp til å finne veien hjem, eller alle de tårer og smil hun hadde vært der gjennom. Jeg vet bare at jeg ei gang tenkte: Tenk om jeg også kunne gjort så mye godt? Og kort etter måtte jeg smilende riste på hodet med tanken; det var da også noen å sammenligne seg med!

Det er ikke lett å finne sin egen plass i denne verden, hvertfall ikke når livet slenger døra midt i ansiktet gang på gang. Man begynner å lure på så mye. Hva man egentlig kan bidra med? Hvem er jeg egentlig? Er jeg viktig for noen? Kan jeg bidra med noe positivt? Og hvordan, hvordan klare det?

Mange er på vandring og leting i livet, de finner ikke seg selv og de finner ikke mening. Hvileløst vandrer de rundt fra jobb til jobb, aktivitet til aktivitet, opplevelse til opplevelse. Men det er en kortvarig lykke, den falmer så fort og igjen kommer tomheten sigende. Hvem er jeg? Hvor er min plass? Er jeg viktig?

Den Gud som kaller alle stjerner ved navn og holder universet i sin hånd, skapte hver enkelt med en unik plan og plass. Det er ingen tilfeldigheter i hvordan du ser ut og hva du kan, til og med dine svakheter og mangler er viktige. Du er ett mesterverk fra skaperens hjerte og hånd. Du er dyrebar, elsket og her med en mening.

Hvordan kan vi finne vår plass? Hvordan kan vi finne ro i vårt indre? Hvordan fylle tomheten som suksess, opplevelser og annet bare døyver kortvarig? Jeg vet at mange finner mening i arbeid og annen aktivitet, i familie og vennskap, og ja, vi finner både mening og plass i de sammenhenger. Men jeg mener det likevel ikke kan fylle det dypeste tomrommet eller bringe lys til det innerste mørket, det er det bare Gud som kan.

Den Gud som skapte oss og som kjenner oss bedre enn oss selv, den Gud som for evig elsker oss og som alltid søker etter nærere fellesskap med sine. Den Gud som alltid strekker ut ei hånd og som alltid er barmhjertig og nådig. Den Gud som bruker de andre ikke regner med og som gjenoppretter og leger den sårede og sønderbrutte. Den Gud som gir mening til livet, fordi han selv er livet. Det er rom i vårt indre som bare Gud kan fylle og hvis vi søker det andre steder, vil det alltid være kortvarig og vi drives til en stadig hvileløs vandring. På let etter den indre ro og fred der vi vet vi er elsket, verdifulle og viktige. For det er i bunn og grunn det som driver oss i alle ting, det å være elsket og å få elske, det å få være betydningsfull og det å få være viktig. I Gud finner vi oss selv fordi han vil vise oss hva hans tanker og plan med våre liv er, han vil vise oss hvordan han formet oss og for hva. Som i mange andre tilfeller; Skaperen av ett mesterverk er den som vet best hvordan det hele fungerer eller trenger å fikses. Gud vil vise oss veien tilbake til hvem vi er ment å være og han vil hjelpe oss å finne vår plass.

Det hjelper meg fint lite å sammenlikne meg med andre, jeg må finne meg selv og min plass. Ser jeg på andre, vil deres beste alltid overgå mitt verste og deres plass vil alltid se bedre ut enn min, men gresset er ikke grønnere på den andre siden. Ser jeg på meg selv, vil jeg enten være for kritisk eller for overbærende. Ser jegpå Gud, vil hans kjærlighet og nåde stadig dra meg nærmere han og jeg forvandles til å bli hva jeg er ment å være, meg i Kristus tar form. Holder jeg meg der, vil jeg ledes til min plass og min mening. Jeg vil aldri trives som noen andre ller finne min plass i andres sko, jeg har det best hvis jeg er meg og prøver å bli en bedre meg. Mye klarer jeg ikke selv, men Gud gir hjelp i rette tid og han vil fullføre det verk han har startet. Jeg kan ha andre som forbilder og ta lærdom av dem, men jeg skal ikke sammenlikne meg med andre. Siden vi alle er unike, skal vi ikke måle oss mot hverandre. Det hjelper meg fint lite å ønske jeg var som andre, jeg må finne min egen plass i livet.

Vår kjære Gunda begynte å hangle og skrante noe veldig for halvannet år siden og hun ble da byttet ut til fordel for en yngre modell.Vi har nå vår helt egne Gunda 2 som vi er veldig glad i og takknemlige for! Og for de som lurer fælt nå; Gunda var en Skoda Octavia 1999 modell 😉 Det var da også noen å sammenlikne seg med!