å finne sin egen plass i livet

Gunda var spesiell, hun var en Gudsent velsignelse inn i våres liv. Jeg smiler fortsatt når jeg tenker på henne fordi hun bragte så mye godt inn i våre liv. Hun var ikke blant de yngste modellene, litt rund i kantene og med vakker sølvgrå innramming. Selv om årene hadde satt sitt preg var hun likevel ganske flott. Litt slitt i kantene her og der, men fortsatt var det plass for mange. Av og til ble det litt rusk i maskineriet, men hva kan man vente når alderen siger på og man eldes. Noe fantes det hjelp og lindring for og annet måtte man bare ta som det var, men Gunda tok alltid det hele med ro og stillhet. Hun sa ikke så mye, kanskje en kremt eller knirk innimellom, men aldri mer.Jeg vet ikke hvor mange sekker med klær som ble bragt til hjelpesendinger, eller hvor mange som hadde blitt møtt varme og tid til prat. Jeg vet ikke hvor mange som hadde fått hjelp til å finne veien hjem, eller alle de tårer og smil hun hadde vært der gjennom. Jeg vet bare at jeg ei gang tenkte: Tenk om jeg også kunne gjort så mye godt? Og kort etter måtte jeg smilende riste på hodet med tanken; det var da også noen å sammenligne seg med!

Det er ikke lett å finne sin egen plass i denne verden, hvertfall ikke når livet slenger døra midt i ansiktet gang på gang. Man begynner å lure på så mye. Hva man egentlig kan bidra med? Hvem er jeg egentlig? Er jeg viktig for noen? Kan jeg bidra med noe positivt? Og hvordan, hvordan klare det?

Mange er på vandring og leting i livet, de finner ikke seg selv og de finner ikke mening. Hvileløst vandrer de rundt fra jobb til jobb, aktivitet til aktivitet, opplevelse til opplevelse. Men det er en kortvarig lykke, den falmer så fort og igjen kommer tomheten sigende. Hvem er jeg? Hvor er min plass? Er jeg viktig?

Den Gud som kaller alle stjerner ved navn og holder universet i sin hånd, skapte hver enkelt med en unik plan og plass. Det er ingen tilfeldigheter i hvordan du ser ut og hva du kan, til og med dine svakheter og mangler er viktige. Du er ett mesterverk fra skaperens hjerte og hånd. Du er dyrebar, elsket og her med en mening.

Hvordan kan vi finne vår plass? Hvordan kan vi finne ro i vårt indre? Hvordan fylle tomheten som suksess, opplevelser og annet bare døyver kortvarig? Jeg vet at mange finner mening i arbeid og annen aktivitet, i familie og vennskap, og ja, vi finner både mening og plass i de sammenhenger. Men jeg mener det likevel ikke kan fylle det dypeste tomrommet eller bringe lys til det innerste mørket, det er det bare Gud som kan.

Den Gud som skapte oss og som kjenner oss bedre enn oss selv, den Gud som for evig elsker oss og som alltid søker etter nærere fellesskap med sine. Den Gud som alltid strekker ut ei hånd og som alltid er barmhjertig og nådig. Den Gud som bruker de andre ikke regner med og som gjenoppretter og leger den sårede og sønderbrutte. Den Gud som gir mening til livet, fordi han selv er livet. Det er rom i vårt indre som bare Gud kan fylle og hvis vi søker det andre steder, vil det alltid være kortvarig og vi drives til en stadig hvileløs vandring. På let etter den indre ro og fred der vi vet vi er elsket, verdifulle og viktige. For det er i bunn og grunn det som driver oss i alle ting, det å være elsket og å få elske, det å få være betydningsfull og det å få være viktig. I Gud finner vi oss selv fordi han vil vise oss hva hans tanker og plan med våre liv er, han vil vise oss hvordan han formet oss og for hva. Som i mange andre tilfeller; Skaperen av ett mesterverk er den som vet best hvordan det hele fungerer eller trenger å fikses. Gud vil vise oss veien tilbake til hvem vi er ment å være og han vil hjelpe oss å finne vår plass.

Det hjelper meg fint lite å sammenlikne meg med andre, jeg må finne meg selv og min plass. Ser jeg på andre, vil deres beste alltid overgå mitt verste og deres plass vil alltid se bedre ut enn min, men gresset er ikke grønnere på den andre siden. Ser jeg på meg selv, vil jeg enten være for kritisk eller for overbærende. Ser jegpå Gud, vil hans kjærlighet og nåde stadig dra meg nærmere han og jeg forvandles til å bli hva jeg er ment å være, meg i Kristus tar form. Holder jeg meg der, vil jeg ledes til min plass og min mening. Jeg vil aldri trives som noen andre ller finne min plass i andres sko, jeg har det best hvis jeg er meg og prøver å bli en bedre meg. Mye klarer jeg ikke selv, men Gud gir hjelp i rette tid og han vil fullføre det verk han har startet. Jeg kan ha andre som forbilder og ta lærdom av dem, men jeg skal ikke sammenlikne meg med andre. Siden vi alle er unike, skal vi ikke måle oss mot hverandre. Det hjelper meg fint lite å ønske jeg var som andre, jeg må finne min egen plass i livet.

Vår kjære Gunda begynte å hangle og skrante noe veldig for halvannet år siden og hun ble da byttet ut til fordel for en yngre modell.Vi har nå vår helt egne Gunda 2 som vi er veldig glad i og takknemlige for! Og for de som lurer fælt nå; Gunda var en Skoda Octavia 1999 modell 😉 Det var da også noen å sammenlikne seg med!

6 thoughts on “å finne sin egen plass i livet

Add yours

  1. Har også en 99 modell, men ikke skoda! Den har også vært trofast hele veien, og er fortsatt i funksjon. Å kjøpe en ny, blir for mye for budsjettet for denne gang. Men de gamle Toytane bruker å gå langt, bare de blir smurt riktig nok.

    Også vi trenger smørning i vårt trosliv, og noen ganger kan det knirke ekstra godt i vår såre mekanisme. Og Herren begynner å lure på om du snart skal sette deg selv på service, så Han får istansette oss til all god gjerning. Guds kjærlighet er smørningen som gjør at vi kan gå langt, og tanken må fylles stadig med Guds Ord.

    Å sammenligne seg med andre og tro at det gresset er grønnere og bedre på den andre side, er en mistak vi gjør. Ett gammelt indiansk (?) historie sier at det var 3 menn som klaget over hver sin byrde de måtte bære gjennom livet. Alle misunte de andres byrde og mente at de var lettere. Så byttet de byrde alle sammen, og etter en stund når de møttes, ville alle ha tilbake det de hadde. De fant ut at de tross alt hadde det bedre sånn som det var.

    Alle går på hver sin vei i vår vandring, og vi må heller rette fokusen på Kristus enn andre mennesker. Kun da vill vår smale sti bli godt synelig og det blir da lettere å vite hvilken valg vi skal ta i alle de vanskelige avgjørelsene vi ofte blir stilt ovenfor.

    Ha en fortsatt velsignet påske Cecilie for deg og dine! Jesus har oppstått og graven er tom! Priset være Herren for Hans uendelige nåde!

    1. All ære og takk til Gud for at vi fikk nyere bil. Jeg hadde overhode ikke budsjett til det, men heller ikke til å fortsette å fikse- regningene begynte å bli av det store slaget 15-20 tusen. Men vi trengte bil, og for Gud er ingenting umulig! Det er fantastisk å se hvordan Gud passer på oss og ordner ting for oss, og det er ydmykende (ikke negativ måte) å oppleve hovrdan enkelte mennesker er villige til å lyde Guds ord og hjelpe. Jeg er utrolig takknemlig og ydmyk overfor både Gud og mennesker.

      Jeg likte veldig godt den siste du sa, med at vår sti er ikke smal hvis vi har rett fokus, og det er så sant! Hvis vi «glemmer» omstendigheter og andre vil vi ikke ha problemer med å se neste skritt. Det er en påminnelse jeg trengte igjen, og sikkert andre også. Vi lever ikke etter det synlige, men av tro. Følelser og omstendigheter skal ikke styre oss, heller ikke ønsket om å bli som andre eller behage andre- det skal være Gud til ære og mennesker til gagn. Er vi fornøyde med vår plass i rekka vil alt være så mye enklere, og utrolig mye bedre.

      Håper du og alle dine skjønne jenter fikk noen gode dager sammen i påska, dere er i tanker og bønn! Guds fred og velsignelse over deg og alle dine!

      1. Det ble en rolig påske i år. Etter å ha jobbet 3 nattevakter, så hadde jeg og fruen fri resten av påsken. Min kone begynner å slite med helsen (ryggen, hoftene) og har nesten ligget i påsken. Hun skal til fysioterapaut imorgen. Litt bekymret der.

        Ellers er jeg glad for bønner. Jeg strever meg fremover, men jeg tror at løsningene ligger på lur. Man kan jo aldri miste håpet, og heller ikke troen. Så får det andre gå av seg selv. Klarer man ikke å gi den kjærligheten man ønsker, så får man forsøker å gi det man kan. Man forstår at om man ikke fokuserer på Herrens uendelige nåde og Hans barmhjertige kjærlighet, så kan man bli sprø av sin egen ufullkommenhet. Men ettersom påsken handler om Hans seier, så tror jeg også Han vill skjenke oss mer og mer av den, når vi er modne for det.

        Trodde ikke når du ga meg dette bibelverset ifjor, at ting skulle gå så langsomt. Men samtidig, så vet jeg at Herren former forsiktig og kler av løgnene, en for en, sånn at man kan tåle å leve i en og en sannhet når man er moden for det.

        Jeg har ingen diagnose eller noen fysiske skavanker, men likevel, så føler man seg som ett fengsel i egen kropp, eller psyke. Men, jeg (vi) får gjøre som Abraham

        «Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal ætten din bli. 19 Han var nesten hundre år, men ble likevel ikke svak i troen da han tenkte på sin egen kraftløse kropp og på Saras døde morsliv. 20 Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. 21 For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. 22 Derfor ble han regnet som rettferdig.» Rom. 4

        Vi er jo Abrahams barn, Cecilie, og vi får tro, uansett omstendighet! Han er jo trofast som har gitt oss løftene. Og en dag, så skal vi være sammen med Ham i evigheten, der det ikke finnes noen gråt eller smerte. Hvilken dag! Gud velsigne deg og dine!

        1. Fikk noen tanker da jeg leste kommentaren din, jeg har brukt dem til å skrive ett nytt innlegg- så det nyeste er på en måte de ord jeg følte Gud minnet meg på å minne deg om da jeg leste.

          Husker på dere, spesielt siden jeg vet at det er tunge tider. Gud er trofast og han vil ta dere gjennom! Guds fred og velsignelse kjære bror!

  2. Jeg vil bare si takk for det du deler, denne gangen traff det rett inn hjertet:) Håper du har hatt en flott påskehøytid!
    Klem Mia

    1. Noen ganger kan vi kjenne oss igjen i hva vi leser, andre ganger treffer det hjertet med full styrke. Takk Gud for at han er nådig og god mot oss, alltid hjelper han oss videre, og alltid skjer det med forsiktig hånd og i kjærlighet.

      Jeg hadde enkelte gode stunder både de dagene jeg var alene og også flere sammen med guttene! Er takknemlig for de gode øyeblikk vi får i en ellers tøff hverdag! Håper påska har vært god for deg også?

      Guds fred og velsignelse over deg og alle du holder kjær
      Klem fra Cecilie

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: