På utsiden av graven

Vi leser først fra Matt. 27:57-61 (Jesus blir gravlagt )

Da det ble kveld, kom en rik mann som het Josef. Han var fra Arimatea og var også blitt en disippel av Jesus. Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus ga da ordre om at den skulle bli utlevert. Josef tok Jesu kropp, svøpte den i et rent linklede og la den i en ny grav, som var hugget ut til ham selv i bergveggen. Så rullet han en stor stein foran inngangen og gikk. Men Maria Magdalena og den andre Maria var der. De satt rett overfor graven.

De satt rett overfor graven slutter avsnittet med. Siden vi vet fortsettelsen av historien tenker vi oftest ikke så mye over dette, men ta deg litt tid akkurat nå å prøv å forestille deg hva kvinnene og disiplene må ha følt og tenkt da steinen ble rullet foran gravåpningen.

Jesus hadde blitt korsfestet og døde på korset. Etter at han var tatt ned, hadde han blitt stelt etter forskriftene og var nå lagt i en grav. Mens disse tingene foregikk må kvinnene og disiplene ha fulgt med med vantro og sorg. De trodde jo at dette var den som skulle redde dem, at nå skulle det bli nye tider. Den Mester de hadde fulgt og som de trodde på, som var deres håp, Israels frelse, hedningenes lys og håp, den Mester som helbredet og kastet ut demoner, som var sammen med selv de minste og forkastede, som vekket døde til live igjen, var nå selv død og lå der bak steinen. De må ha vært helt sønderknuste, de må ha vært fylt med vantro og sorg, og de må ha vært i en tilstand av frustrasjon og vantro for de hørte jo hans ord på korset: Det er fullbrakt! De må ha tenkt at det betydde at nå er det slutt, finish, finito.

Hva tror du gikk gjennom hodet til kvinnene og disiplene? Hva tror du hjertet deres var fylt med? Hva tror du at du hadde følt og tenkt hvis du var der de var, på den samme siden av steinen de var, og du ikke visste hva du vet i dag. Hadde du vært fylt av seierstro og glede? Eller hadde vi vært frustrert, fortvilet, sorgfulle og nedtrykte slik de var?

I dag er det troende som går rundt og kjenner på nettopp disse tingene. De ord og drømmer de hadde og som de visste var fra Herren, ser ut til å ha dødd. Det de en gang trodde var svaret og veien ut, ser plutselig ut til å ha dødd og alt håp virker ute. Livet er plutselig blitt så vanskelig og tungt, håpet om bedre dager er ikke bare falmet og rufsete i kantene, men det er helt borte. Håpet døde litt etter litt etter som uker og måneder ble til år etter år. Var det virkelig sant det jeg hørte bak der? Var det virkelig ett ord fra himmelen? Var det sant eller har jeg levd på en fantasi? Noen som leser nå, vil lure på om det er mulig at Gud igjen kan blåse liv i deres håp og tro, kan Gud virkelig ordne alt og kan jeg igjen se bedre dager?

Kvinnene og disiplene hadde hørt ordene Jesus talte, de hadde hørt han si at det var nødvendig at menneskesønnen måtte lide og løftes opp, de hadde hørt han si at det ville kreve lidelse og død, men deres hjerter og tanker klarte ikke favne hva det betydde. Og slik er det med flere blant oss i dag også, ord og løfter fra Gud er gitt, men etter som tiden har gått ser det ut til at det hele dør i stede for å vokse og bringe liv. Hva er meningen med det da Gud?

Jesus var i grava ei stund, og jeg tror at for de på utsiden ble det ikke lettere å takle og forstå de følelser og tanker de hadde, jeg tror alt ble tyngre og mer sorgfullt. Men så plutselig en dag blir steinen rullet bort, og ut kommer den triumferende og oppstandne Herre! Han var død, men lever nå! Han er oppstanden!

Drømmer og tanker dør noen ganger slik at det kan bringe noe nytt og spesielt. Vi knytter egne tanker og forestillinger til de ord Gud talte og derfor må Gud la oss gå tomme og oppleve sorg og tap for at vi endelig skal kunne se hvem han er og forstå hva han egentlig sa og mente. Det er ikke for å plage oss eller straffe oss, men for at det kan bringe herligere og større frukt. Det lille korn som faller i jorda må dø før det kan bringe nytt liv og stor høst.

Om du ser det eller ikke, Gud beveger seg i ditt liv og han vil la alle sine løfter bli oppfylt. Det var ikke tomme ord eller fantasier, det var livgivende og sanne ord fra himmelens og jordens skaper. Hva Gud har talt til deg over og om ditt liv, vil skje. Steinen vil rulles bort og tro meg, den triumferende Kristus vil seire i ditt liv også! Fatt nytt mot, han er oppstanden, Jesus lever!