Er du en slappfisk-kristen?

For mange år siden hadde jeg ett uhell på ski og endte opp med armen i gips. Det ble etter de hadde halt og dratt og slått beina mine på plass, full gips og 4 uker med skriving og tegning med keiva. Da helingstiden var fullført var det tid for å fjerne gipsen. De fleste kan tenke seg det synet som møtte meg, det var en blek, tynn og litt skrukkete utgave av hva som hadde vært, og i tillegg var det ikke helt velluktendes. Fra det punktet av startet gjenopptreningen. Armen og håndleddet måtte brukes for å finne tilbake til gammel styrke, smidighet og funksjonsevne. Det tok litt tid, men armen og håndleddet var tilslutt tilbake som det hadde vært.

I dag kan jeg tenke på episoden med ett smil, for det er vel ikke så mange som klarer å brekke armen mens de står stille på skiene og har en pustepause? Vel, jeg klarte det! Men samtidig er det minner som setter tankene i gang også. Noe vi alle vet er at muskler som ikke blir brukt mister sin kraft, det er bare sånn. Og mitt tilfelle ble det hele også gipset inne, noe som gav grobunn for bakterier og tilslutt skapte ett illeluktende miljø. Og her kommer sammenlikningen min- er vi ikke bevisste i våre liv, i vår hverdag, kan vi ende opp som illeluktende slappfisk-kristne.

Når vi kommer til Jesus er det en tid der mye dreier seg om oss og vår kjærlighet til Jesus. Det er en rik tid der Gud gjenoppretter oss og legger ned drømmer og kall i våre hjerter. Det er ei tid der vi hele tiden snakker med Gud og med andre om Gud. Men det kommer tilslutt en tid der Gud utfordrer oss til å gjøre mer. Gud ønsker vi skal begynne å bruke omsorgs- og barmhjertighetsmusklene våres i en enda større grad. Han vil vi skal utvide horisonten og ikke bare snakke om Gud men også vise Guds kjærlighet i praksis. Det går oftest litt automatisk i starten, for vi er så ivrige, vi er så heltente for Gud. Men hvis vi ikke passer på kan hverdagen etterhvert bli trasig og traurig. Akkurat som vi ellers lengter etter ferie og late dager, kan vi begynne å lengte tter ferie og late dager fra det å være vår brors vokter, hjelper og støtte. Vi kan synes at nå er det tid for at jeg må konsentrere meg om meg og mitt, nå skal jeg og mine behov settes i sentrum.

Ferie og fritid er det ikke noe galt med, vi trenger avbrekk i hverdagen. Men hva vi gjør de dagene, må vi være mer bevisste på. Vi vet at bruker vi 4 uker av sommerferien til å slappe av i senga, under parasollen og rundt grillen, vil vi bli slappe og treigere. Vi vil ikke avslutte ferien like sterk og spenstig i kroppen som vi var da vi startet den.

Og dette er det vi skal være bevisste på i våre liv som kristne også. Hvis vi er mer opptatt av hva vi trenger og har lyst til, vil de hjelpe-og omsorgsmusklene Gud har lagt ned i våre hjerter svekkes kraftig. Vi trenger å hele tiden ha andres gagn og beste for øynene, vi trenger å hele tiden ha åpne øyner, hjerter og ører overfor hverandre. Hvis ikke blir vi slappfisk-kristne, og faren for å utvikle åndelig slappfisk-mentalitet er også sterkt tilstede. Hvis jeg er i sentrum, vil jeg aldri gjøre noe for andre som koster meg for mye eller krever en ekstra innsats. Kanskje for meg selv, men ikke for andre. Greit at de får smulene fra mitt bord, men ikke kom å si jeg skal gi dem steika mi? Hvis vi ikke er bevisste vil vi få selvsentrerte liv der Guds Ord brukes til egen nytte og gagn, og man ønsker at Gud skal stå parat og innfri alle ønsker og behov jeg skulle ha. Men Gud er IKKE påskeharen eller ett supermarked, bare så det er sagt.

Gud kom for de svake, for de syke, for enker og foreldreløse, for de utstøtte og forkastede, for de som trenger hjelp og ømsorg, frihet og legedom, gjenopprettelse og ja, frelse for hele mennesket. Og disse menneskene er det Gud vil vi skal være der for også. Vi skal ikke leve bare for oss selv, men for å nå ut til andre mennesker med Guds nåde og kjærlighet, vi er Herrens hender og føtter på denne jord. Bruker vi hendene til å karre til oss mer, eller bruker vi dem til å hjelpe andre? Bruker vi føttene til å gå egne ærend, eller for å gå veien ut i frihet sammen med dem som sliter?

Helt ærlig, jeg føler ikke alltid for å bry meg om andre eller å strekke ut ei hjelpende hånd, akkurat som det er dager der tanken på dagens treningsøkt kan få det til å vri seg i magen på enkelte. Men jeg ønsker heller ikke å være en slappfisk-kristen og akkurat som det enkelte dager er viljen som må settes inn for å trene, må min vilje settes inn for å velge å gjøre det jeg vet er rett, til Guds ære og andres gagn.  Jeg vil være der for dem Gud har kommet for, jeg vil bringe Guds lys inn i menneskers mørke og være der med ei hjelpende hånd når noen faller.

Jeg ønsker ikke å bli slik armen min så ut, billedlig talt. Jeg ønsker ikke være en blek, slapp og illeluktende refleksjon av Gud og hans kjærlighet. Jeg vil være full av liv og styrke, jeg vil ha oppmuntrende og styrkende ord å komme med, jeg vil hjelpe andre og være der for dem. Jeg ønsker å være Kristi vellukt for Gud blant mennesker.

Men Gud være takk, som i Kristus alltid fører oss fram i triumftog og gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt. For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt: (2.Kor. 2:14-15)

Hva med deg? Er det noen muskler du må starte å trene opp igjen? Er du en slappfisk-kristen som bare gjør det som føles greit og behagelig ut der og da, eller er du Kristi vellukt blant de mennesker du omgås med?

I Lukas kap 4 er Jesus i synagogen i Nasaret, det er rett etter den 40 dager lange fasten og fristelsen i ørkenen. Da Jesus skulle lese fra bokrullen gav de ham Jesaja og han leser noen vers fra Jesaja 61. Dette blir kalt Jesu programerklæring. Kan vi si det samme om våre liv?

Herren Guds ånd er over meg, for Herren har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse, for å forbinde dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for dem som er i fangenskap,  og frigjøring for dem som er bundet,
for å rope ut et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud,  for å trøste alle som sørger,
og gi de sørgende i Sion turban i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovsangs drakt i stedet for motløs ånd. De skal kalles Rettferds eiketrær som Herren har plantet for å vise sin herlighet.
De skal bygge opp igjen gamle ruiner og gjenreise det som før lå øde, de skal fornye ruinbyene som lå øde fra slekt til slekt. (Jes.61.1-4)

7 thoughts on “Er du en slappfisk-kristen?

Add yours

  1. Ja jeg er en slappfiskkristen, jeg liker å å ta pauser fra Gud….det vil si til tider der jeg ikke orker lese bibelen,be, forkynne, være lydig osv. Det rare er at Gud hele tiden tigir meg da jeg kommer tilbake og tar opp kampen over det onde. Ja for selv bibelen er full av ord vi kan bruke for å hvile på våre laurbær f.eks der Paulus sier det ikke kommer ann på den som vil eller løper men kun på Guds miskunnhet og nåde…..

    1. Vi kan bruke Bibelen til å unnskylde masse, men det betyr ikke at den rettferdiggjør våre meninger og handlinger, det er alltid summen av Guds ord som er sannhet.

      Når det er sagt, jeg tror det er stor forskjell på å enkelte dager og perioder å ikke orke eller finne krefter til å lese og be, det er noe helt annet å stenge hjertet for andre. Det hele ligger i bunn og grunn i hjerteholdningen. Vil vi, men orker ikke alltid, eller bryr vi oss egentlig ikke…

      Det er ikke meningen at vi skal gjøre alt utfra plikt, da blir det ett prestasjonsløp og en måte å bygge egen rettferdighet på, det skal være drevet av ønsket om å bli bedre kjent med Gud og å leve ett liv som er ham til ære og behag. Og vi kan ikke gjøre det i egen kraft, vi trenger Guds hjelp. Men vi må ta de første stegene selv og vi må velge å fortsette i riktig retning selv de dager vi ikke føler for det. Kanskje klarer vi ikke omsette det i praksis, men hva er det vi ønsker mest av alt og i hovedsak lever etter?

  2. Så fint skrevet og skildret. Jeg tror nok mange av oss er slappfisk-kristne dessverre. Jeg kan også være det periodevis…dvs at jeg ikke er like god på det å lese i Bibelen eller gå på møter alltid, men å snakke med Gud det gjør jeg daglig og det er nokså langt i fra slapt syns jeg 😉 hehe…Jeg er forøvrig enig i at vi ikke skal kjenne på hverken press eller plikt – men lyst og glede over det å vandre sammen med Herren, på alle måter og på alle områder.
    Jeg tenker mye på deg, syns du er ei fantastisk bra dame. God klem fra meg til deg 🙂

    1. Hei skjønningen!
      En av de tingene jeg «liker» med at Gud gir meg innlegg som dete å skrive, er at han bruker det tilå rette lyset på mitt eget hjerte. Hva han lyser på er ikke alltid like behagelig å forholde seg til, for jeg er ikke så snill og god i meg selv som jeg ønsker. Men det gode er at han vil jeg skal omvende meg, starte å gå riktig vei og så vil han gi kraft og styrke til å klare- det er Gud alene som kan skape forandringer av evig karakter.

      Så er det en ting jeg må si meg litt forundret over… er det ikke rart hvordan vi fort kobler det opp mot å ha lest bibelen nok? Jo, Guds ord er superduperviktig, men like viktig som at vi leser Guds ord er det at vi lar Ordet lese oss og at vi innretter våre liv, tanker og ferd etter det.

      Du har ett hjertelag for andre som Gud alene kan ha gitt deg, du er unik når de gjelder å se de forslåtte og motløse, og til å gi en hjelpendes hånd og en god klem. Du lyser av vår Far. Kanskje er det ikke like lett å merke selv i en hektisk og utfordrendes hverdag, men din kjærlighet til Gud og mennesker, og Guds kjærlighet til deg og gjennom deg er lys i mørket for mange. Du er en av de jeg tenker; ikke vær så hard mot deg selv om… samtidig vet jeg at er de tankene på rett spor, er de unike frø til at Gud former deg og tar deg videre, i stede for at de blir fordømmelse og nedtrykkende.

      Oisann, det kom visst mer enn jeg hadde tenkt da jeg startet, kjente meg bare minnet om disse tingene! Tusen takk for oppmuntringer og gode ord, jeg skal prøve å la dem trenge gjennom skallet.
      Du og dine er i tanker og bønn, er også innom deg og leser, orker bare ikke å kommentere mye for tiden. Må den ny uka bli full av styrke og glede, omsorg og mening. Du er verdifull! Kjempeklem fra Cecilie

  3. Wow!
    Dette var sjelden lesning.. Modig skrevet synes jeg! Tror vi kristne trenger å utfordres litt oftere 🙂
    Takk for at du gir meg mye å tenke på.

    Tror mange kjenner på fordømmelse når de hører slike ting – det er i hvert fall min erfaring, men kanskje det bunner i en manglende opplevelse av Guds kjærlighet? At Han elsker oss som vi er – og vet godt at vi egentlig er noen slappfisker, men Han har et ønske om å nå ut til andre – gjennom oss. For Hans kjærlighet vil nå ut til alle!

    Når jeg leser innlegget ditt, kjenner jeg på mange lengsler!
    Må vi få se mer av det som ligger på Guds hjerte….

    Klem fra meg

    P.S: Stor fare for at jeg også må dele dette innlegget med de jeg kjenner som ikke leser blogger 🙂

    1. Hei Maria!
      Ikke ofte jeg får svart så fort, men jeg satt her akkurat 🙂

      Vet du hva, det der med fordømmelse er det så viktig at vi tar tak i og setter på rett plass, for det er mange som sliter med det og det urettmessig. Jeg er enig i at mye bunner i en manglende
      forståelse av Guds kjærlighet, men da Guds tuktende (oppdragende) kjærlighet.

      Den Gud har kjær tukter han sier Bibelen, ett ugreit ord men det er oppdragelse eller helliggjørelse vi snakker om. Det mange glemmer er at det er FORDI Gud elsker oss så innmari mye at han oppdrar oss. Hvis Gud retter lyset på ting i livet vårt, så er det fordi han vet det ikke er bra for oss og andre. Han kommer aldri med fordømmelse, men med ett tilbud om hjelp til å skape forandring. Gud er ikke ute etter å ta oss, men det er djevelen. Og han bruker fordømmelse for å holde oss nede og å holde oss borte fra Guds nådefulle tilgivelse og forløsende kraft til forvandling.

      Å kjenne på lengsler etter å likedannes Kristus mer og å bli tatt videre er fantastisk, det er utfordrende for tankene og sjela innimellom fordi vi rives i flere retninger, men vit at GUD er mektig og nådig nok til å ta deg videre. *Han ville gi deg øyne som ser klarere, ører som hører tydeligere og ett hjerte som elsker dypere. Han ser deg, han ser hva ditt hjerte ønsker og det behager ham, du vil oppleve mer* Det jeg *satte inn slik* kjente jeg som direkte ord til deg mens jeg svarte. Jeg vet ikke helt hva det betyr, men du vil vite det.

      Del hva du føler deg ledet til. Jeg bare deler hva Gud legger meg på hjertet, er takknemlig for all hjelp til å få hans ord ut. Gud til ære oss til gagn.

      Ønsker deg ei velsigna god ny uke med bønnen i Ef.1.15-23 Klem til deg 🙂

      «Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg husker på dere i mine bønner. For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige. Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende. Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle.»

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: