hellige liv

Etter jeg skrev i går ble jeg gående og tenke på den siste delen om hellige liv. Vi er templer for den Hellige Ånd, og vi er i en stadig prosess av helliggjørelse. Det er mye igjen av den falne natur i tanker og meninger, som Gud litt etter litt rører ved, setter lys på og ber oss om å rense ut. Samtidig som noe må ut, gir Gud nye åpenbaringer i Ordet, og Han viser oss nye sider og dybder i Hans Ord. Sannheten skinner klarere i våre hjerter, og det skal etter som det grunnfestes også vises igjen i våre liv, i vår hverdag. I hvordan vi snakker, handler og forholder oss i  hele vårt livet. Helliggjørelsen er en prosess vi vokser i, mens rettferdiggjørelsen er satt.

Jesus renset tempelgården, vi må rense våre hjem og våre hverdager. Tenker i tanken templet som oss nå og forgårdene utenfor som familiens trygge hule-våre hjem, våre hverdager. I går leste vi at det var sluppet inn ting som ikke skulle være der, og det var dette Jesus tok oppgjør med, at de hadde sluppet verden inn på tempelplassen og latt den få makt og posisjon der. Vi har det samme i våre liv, vi lar verden ha for stor plass i våre hjem, i vår oppdragelse, i våre aktiviteter og annet. Mange ganger er det mer av verden enn det er av Gud, fokuset er blitt på å bygge hjem og liv som med denne verdens øyne er gode og vellykkede. Ikke at vi skal være atskilt fra verden- vi skal være ett annerledes folk, et hellig folk som lever for Herren i alle ting. Guds bilde av suksess er langt fra denne verdens, det gjelder ikke å karre til seg mest mulig og fra utsiden ta seg best mulig ut- men derimot gjelder hjertets renhet og skjønnhet og ett liv som de andres tjenere.

Flere steder i gamle testamentet tar Gud oppgjør med folket sitt fordi de har latt Hans hus forfalle, men de bygger eget. Eller at murene er revet ned og ugudelighet er sluppet inn, det står til og med at de åpner portene for å slippe inn ting som ikke skal være der til (som at handelsmenn for reise gjennom for å korte ned avstanden). Hva slipper vi inn i våre hverdager? Hva tillater vi barna våre å være opptatt med av spill, filmer, TV, aktiviteter og annet? Hva tillater vi oss selv å se på, høre på, lese, fylle oss med og bruke tiden på? Hvis det vi er opptatt av tilhører denne verden, kan vi ikke forvente at Gud vil velsigne hele vårt liv, Gud velsigner sitt verk i våre liv. Gud har aldri sagt Han vil velsigne verdens verk, men sitt verk, sine Ord vil Han alltid oppfylle og la det virke fram hva det er sendt for.

I Nehemja ser vi hvordan murene som var revet ned bygges opp igjen. Beskyttelsen rundt våre liv må på plass- vi må bygge hverdagen på Guds Ord og sannhet. Det å vite hva Gud sier er rett og sant, og leve etter det- setter en mur av beskyttelse rundt oss og våre barn/familier.

I Haggai tar Gud ett oppgjør med folket som lar Hans hus forfalle mens de selv bor godt. De må omvende seg og først sørge for Herrens hus, så vil de se at de andre ting deretter faller på plass og de vil høste hva de trenger. Vi må være mer opptatt av hjertets renhet og hellige liv, enn at vi alltid skal prestere og skaffe nye ting og ‘prestisje-trofèer’ til «vellykket»-samlingen vår. Vi må holde templet vår renset og i orden, så vil Gud la de andre ting komme på plass og vi har hva vi trenger, og våre henders arbeid vil bli velsignet. Men Gud og Hans rike skal komme først.

Vi er ikke kalt til å leve som denne verden, men som ett hellig folk som er salt og lys i verden. Vi er i verden, men ikke av den- himmelen er vårt rett hjemland, vi er omstreifere og flyktninger her. Lever vi slik? Er vårt viktigste fokus Gud og Hans rikes vekst og fremgang? Eller er det heller å være som alle andre…  Mange har fattet for stor kjærlighet til verden og de gror fast her, de ønsker mer hva verden tilbyr og å være som andre, enn å leve atskilt og til Guds ære og pris.

«Så sier Herren, Allhærs Gud: Dette folket sier: «Ennå er ikke tiden inne til å bygge Herrens hus.»  Da kom Herrens ord ved profeten Haggai: Er det tid for dere til å bo i bordkledde hus så lenge templet ligger i grus? Nå sier Herren, Allhærs Gud: Legg merke til hvordan det går dere! Dere sår mye, men høster lite; dere spiser, men blir ikke mette, dere drikker, men slokker ikke tørsten; dere kler dere, men blir ikke varme; og leiekaren får sin lønn i en pung som ikke er tett. Så sier Herren, Allhærs Gud: Legg merke til hvordan det går dere! Dra opp i fjellet og hent tømmer! Bygg templet, så vil jeg ha behag i det og vise min herlighet der, sier Herren. Dere venter mye, men se, det blir lite. Dere får det i hus, men jeg blåser det bort. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt tempel ligger i grus, mens dere er travelt opptatt hver med sitt eget hus. Derfor holder himmelen duggen tilbake, og jorden gir ikke grøde. Jeg har kalt tørke ned over jorden og fjellene, over kornet og vinen og oljen, over alt som gror på marken, ja, over folk og fe og over alt arbeid som blir gjort.» (Haggai 1.2-11)