Lær oss å telle dager

ikke ofte jeg gjør dette… mye fordi jeg ikke har innhentet formell tillatelse til å gjengi denne,
dette er dagens ord fra DagenMagazinet- den var kjempeflott og en virkelig tankevekker…

Lær oss å telle dager
«Så bra som
en kan regne med å være i min alder.»
Hun var lut i ryggen, hadde
problemer med hoftene og greide ikke å gå så langt før hun måtte ta en
pust i bakken.
«Men hva med smertene i ryggen?» spurte jeg.
«Jo da, de
er en påminnelse om at vi ikke skal være her bestandig.»
Samtalen
videre avslørte en ting: Hun tok dagene av Guds hånd. I smertene kunne
nok klagetonen lyde.
Men både klage og takk ble vendt til Gud.
Hun
hadde engang i ungdomsårene overgitt seg til Gud. Det ble begynnelsen
på en daglig overgivelse.
Jeg tenkte: Her snakker jeg med et
menneske som har gått i Guds skole.
Hun fortsetter i denne «skolen»
også nå, i alderdommen. Hun har en disippel-innstilling.
Hun ber som
Moses i Salme 90:12: «Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i
hjertet!»
Hun vet: Jeg skal ikke være her bestandig. Mine dager er i
Guds hånd.
Han styrer også i siste omgang med min avreise fra denne
verden.
Samtalen med denne kvinnen har ikke sluppet taket i meg.

Jeg har måttet be Moses sin bønn flere ganger i sommer.
Og jeg har føyd
til Davids bønn:
«Lær meg, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din
sannhet. Gi meg et udelt hjerte til å frykte ditt navn!» (Sal 86:11)