pytt-i-panne

Ja vel! Hei folkens! Det ble visst ett mye lengre avbrekk enn ventet dette!
Men nå prøver jeg igjen! Så får vi se om vi får det til å gå mer rundt denne gangen!

Pytt-i-panne tittelen kommer fordi det er så veldig mange ting som har jobbet i meg i det siste,
og det er ikke konsentrert rundt ett enkelt tema, men mange – altså, litt av hvert!!!
Hvor mye av det jeg husker nå, er jo en annen ting!

Jeg vet ikke hvor mange ganger det siste året at jeg har følt at jeg virkelig har kommet til endes av meg selv,
selv om det føles slik mange ganger er det ikke tiden for å gi opp, men for å atter en gang å gi alt over til Gud.
Hva annet valg har man enn å bare fortsette å gå?
Fortsette å ta minuttene som kommer og velge å stole på at Guds løfter er sanne…
at Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har gir Han stor styrke,
at Gud er mektig i og gjennom alle ting og tider,
at Han er her og vil ta meg og guttene igjennom!  Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk!
Men det vi ofte glemmer er at de tidene vi lærer dette best, og blir mest grunnfestet i det, er nettopp i de tidene vi må leve slik,
når vi må leve etter Ordet og tro løftene uansett hvor umulig det ser ut eller hvor tøft det er følelsesmessig.

Det tar oss til en ting jeg har tenkt litt over denne dagen, i morges la jeg ut ett sitat og ett bibelvers på ei side
"We must never trade our morals for our goals" og
"Better the little that the righteous have – than the wealth of many wicked;" (psalm 37.16)”
eller på mer norsk, "vi må aldri bytte ut våre prinsipper for våre mål" og

Sal.37.16 – " Det lille den rettferdige har, er bedre enn de ugudeliges store rikdom"

For meg minner det med en gang om en av tingene vi gikk gjennom da jeg hadde etikk, Helliger midlet målet?
Vel, som kristne er det kun ett aspekt vi egentlig skal ta hensyn til,
å holde vår sti ren – med andre ord at vi alt og alle ting skal leve som Ordet sier oss.
Vi er alle underveis, vi har alle være svakheter og brister, områder vi  enda ikke har seiret i,
det er ikke disse jeg snakker om her – det er å bevisst velge å leve på tvers av hva Gud sier er gudfryktig livsførsel,
som en kristen forretningsmann jeg hørte si deten gang: "Det er bedre å be om tilgivelse enn tillatelse…"   hallo?
Vi skal bli mer og mer likedannet Kristus for hver dag, da kan vi ikke tillate slik slinger i valsen,
vi kan ikke bevisst velge å leve på utsiden av hva Gud har sagt og samtidig tro Han skal velsigne oss i all vår ferd…

Og her er vi over på ett annet tema som jeg brenner mye for,
jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sukket oppgitt når jeg ser hvor lett mange tar på det å følge Jesus og å leve overgitte liv…
Jesus sa klart og tydelig at elsker vi Ham holder vi Hans bud/ord og motsatt…
igjen, vi snakker ikke om de som sliter med å bli fri fra synd i livet, for de har jo erkjent de ikke klarer og at det er feil –
problemet er jo enda større med dem som ikke innser at de lever i synd,
og dem som faktisk allerede vet de ikke lever etter ordet, men som bevisst velger å ikke gjøre det heller –
de bryr seg rett og slett ikke om de lever utenfor Guds retningslinjer, og desverre; det er alt for mange av disse…
Det er ett vers jeg har kommet tilbake til ofte de siste ukene, fra Jakob 4.8
ofte bruker vi bare den første delen av verset og hopper galant over siste delen av det.
Hvorfor er det slik egentlig? stikker det for mye? er det for hard kost for mange?
"…Vask hendene, dere syndere, rens hjertene, dere som har et delt sinn!
"
Det finnes ingen gylden middelvei til himmelen, det er ett enten/eller, ikke ett både/og

Den første delen av verset er også noe jeg bruker mye, dette for å minne mennesker om å komme nær Gud,
å bruke tid på det personlige forholdet med Gud – vi må rett og slett prioritere Gud og meg- "oss"
Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere.

Jeg tror opptatthet er skylden i mye vondt i dette samfunnet…
vi blir for opptatte slik atvi glemmer å bruke nok tid på de viktigste tingene –
vårt personlige forhold med Gud, og med våre nærmeste….
Kanskje mer om dette senere, jeg har mye på hjertet når det gjelder akkurat dette,
men en kortutgave vil være at siervi noe er viktig må vi også prioritere det, gi av vår tid og oss selv inn i de ting
og de fleste kristne sier jo de mener Gud og familie er viktigst? men lever vi slik?

avslutter med noe som kanskje kan oppsummere litt av alt,
Hvor befinner du deg i livet? Hvor er hjertet ditt? Hva er i hjertet ditt? og husk:
våre ord snakker aldri så høyt som våre liv!

 

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: