en ting jeg ikke liker helt, er romantiseringen av hva som skjedde med Jesus…
Dette gjelder spesielt i den avbildningen vi ser av julebudskapet og påskebudskapet…
selvsagt er det tydelig i mange andre forhold også…
alt blir fremstilt så rent og pent, men helt ærlig,
det var alt annet enn rent og pent det som skjedde…
Dette gjelder spesielt i den avbildningen vi ser av julebudskapet og påskebudskapet…
selvsagt er det tydelig i mange andre forhold også…
alt blir fremstilt så rent og pent, men helt ærlig,
det var alt annet enn rent og pent det som skjedde…
jeg tror ikke stallen var nyvasket med pot-purrie i hjørnene,
å få trykket en tornekrone nedover hodet er lite behagelig spør du meg,
å bli pisket til det ugjenkjennelige og deretter måtte slepe på ett kors
med en ødelagt og i stykker revet kropp er heller intet rent og pent syn…
smertefullt til de grader, og ikke bare måtte Jesus tåle de fysiske smertene,
men også byden og vekten av hele verdens synd og skam…
vi er overbeskyttet, og når vi ikke ser hva som egentlig skjedde,
skjønner vi også mindre av bredden og dybden i hva som ble gjort for oss
Jeg har hørt endel på sangen Via Dolorosa de siste dagene,
og hver gang triller tårene,
"for så høyt har Gud elsket verden"… så høyt elsket Han meg… og deg…
