Minsten ligger godt pakket inn i dyna en time etter vanlig leggetid.Han får meg til å synge nattasangen som jeg ikke hadde glemt,men bare ikke orket ti minutter før. Han tror jeg glemte det, men jeg trengte bare å trekke pusten litt. Nå sitter jeg der og ser ned på verdens flotteste 6åring (helt objektivt selvsagt 😉 )som smilende ser på sin glemsomme mor og fryder seg over å få ha en vifte som blåser kald luft i ansiktet hans.
Dagen har vært skikkelig berg- og dalbane-dag. Det har vært høyt og lavt og lite midt i mellom. Jeg var lei søsken»kjærligheten» allerede etter ett par timer i morges, det vil si rundt 8 fikk jeg nok. Det fortsatte utover dagen, ispedd ‘friminutter’ på noen minutter innimellom. Ikke vet jeg hva som skjedde denne dagen, det var bare en av de dagene… en av de dagene man ønsker skal slutte fortest mulig slik at vi kan begynne på ny… men vi fikk begynne på ny…
…klokka 6 på ettermiddagen/kvelden. Jeg får nok enda engang og gutta må gjøre som fortalt (rydde og deretter på rommet), men noe skjer denne gangen- det snur… vi ender opp med godsnakk og koselige kveldstimer. Vi koser oss med pizza og vi ser en barnefilm vi ikke hadde planlagt men plutselig oppdaget i TV-guiden. Guttene sitter i sofaen, en på hver side av meg og innimellom hyl-ler de av hva som skjer. Gleden øker når jeg spør om jeg skal lage popcorn til dem. JAAA! Jeg rekker dem en bolle hver noen minutter senere og smyger meg ned mellom dem. Den minste kryper opp på fanget og den eldste inn i armkroken. Vi ser videre på filmen sammen, vi ler sammen, vi er sammen.
Og her sitter jeg og ser på en av verdens to beste gutter smile mot meg, han er herlig! Det ble litt mer knagging på kvelden, men det er glemt nå, nå er det kosestund på sengekanten. Etter to linjer av sangen kommer det: «Vet du hvem som er verdens beste mamma?». Jeg ser på minsten og smiler mens jeg synger ett par linjer til, «Neeii… er det mamma’n min?» spør jeg før jeg synger siste linje i første vers. Gutten smiler og sier «nei, gjett igjen». Jeg får ikke sunget mye mer før jeg sier «er det mamma’n til mamma’n min da?» Jeg ser på gutten og synger videre. Han rister på hodet, og sier jeg må gjette igjen. Jeg synger videre og etter noen sekunder peker jeg på meg selv. Han stråler opp enda mer, «JAA! DU er verdens beste mamma!» Jeg får sunget ferdig, og da ser han på meg og sier: «Vet du hvorfor du er den beste mamma i verden?» Jeg ser på ham og sier at nei det vet jeg ikke. Da bryter han ut i latter og sier: » fordi du er den eneste mamma’n jeg har!»
Så mye for den selvtillit-boosten! Du er verdens beste mamma fordi du er den eneste jeg har! Men en ting var vi enige om; Gud må ha visst at jeg og han var gode for hverandre siden han satte oss sammen!
med Gud i hverdagen 
Din tur til å dele :)