Du fortjener alle livets sider

«Du fortjener alle livets sider» er ei linje som er blitt hengende fast i meg. En ettermiddag jeg ikke orket noe, kikket jeg (av alle ting) på ett par episoder av en serie (pleier ikke se særlig TV utenom nyheter, sport og vær- hvis jeg orker det i det hele tatt). Damen som sa det var lege og hadde opplevd endel trøkker i eget  livet, flere selvpåførte andre ikke. Hun snakket til en ung kvinne som hadde blitt testet og fått bekreftelse på en sykdom som ville ta livet hennes etter noen år. Denne unge kvinnen ville rømme fra mann og hverdag uten å fortelle om noe av dette… Under denne samtalen, hvor legen påpeker flere ting, bl.a. at hun lever nå og kan gjøre godt ut av den tiden hun har og at mannen må få vite og ta ett valg selv, kommer setningen «Du fortjener alle livets sider»

Vi glemmer ofte at det er kontrastene som gjør livet spennende, innholdsrikt, meningsfullt og ja, også utfordrende! Men vi hadde ikke visst om glede hvis vi ikke visste om sorg, vi hadde ikke visst om lyset hvis vi ikke visste om mørket, vi hadde ikke visst om frihet hvis vi ikke visste om bundenhet, Vi hadde ikke visst om kjærlighet om vi ikke visste om likegyldighet, vi hadde ikke gledet oss så over en seier hvis vi ikke visste hva nederlag var, vi hadde ikke… Vet du hva, vi trenger ikke nevne flere ting, fordi vi vet alle at det er sant… Det er vel heller det at vi ikke vil innrømme at vi vet det er sant, vi ønsker å flykte fra det mindre positive og holde høyt det vi anser som livets goder og gleder. Men… hadde vi virkelig verdsatt det gode like mye hvis vi ikke hadde kjent på det vonde?

Hva hadde vi verdsatt hvis alt var bare fyd og gammen? Hvem hadde vi vært hvis vi aldri hadde opplevd motgang og prøvelser i livet? Noen ganger glemmer vi at skyggene bekrefter lyset…