Da er vi i gang med del 2 av «Vi trenger flere «kjedelige» kristne». Som jeg sa i starten av del 1 er det ett bedre ord for hva jeg vil ha fram, men det tar vi litt senere. Vi starter med å gjenta siste avsnitt av del 1, for deretter å fortsette med gjennomgang av en bibelsk tekst.
Gud mente aldri at vi skulle leve kjedelige liv, han har mer spennende og givende for oss enn vi kan tenke oss. Selv ikke i våre villeste fantasier kan vi forestille oss hvor mye herlig og mektig Gud egentlig ønsker å gjøre gjennom våre liv. Men vi må leve ett liv som er overgitt til ham. Å leve overgitt til Gud betyr ikke at vi blir perfekte i forstand feilfri, men at vi ønsker Guds vei og vilje, at vi har ett hjerte som er helt med Gud og at vi så langt vi vet lever som Gud ønsker for oss. Og for mange vil dette være noe som skal foregå innenfor rammene av vanlig hverdagsliv. De færreste av oss som er kalt til hva vi kaller heltidstjeneste, men vi er alle kalt til å leve tydelige Jesusliv i vår hverdag.
Bibelen har ett nydelig og tydelig eksempel på å leve overgitt Gud og hans vilje i hverdagen som vi skal se kort på nå. Noen menn vil sikkert ta litt avstand når jeg sier det er avsnittet om en dyktig og god kone/hustru i Sal.Ord. 31:10-31 vi skal bruke, men jeg vil minne om at alt Guds ord er nyttig til opplæring. 2.Tim.3:16-17 sier: «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.». Se på teksten med tanken om at vi alle er Jesu brud i bakhodet, både menn og kvinner, og at det gjelder livet til den gudfryktige/Kristi brud. Jeg har ikke gått gjennom hvert enkelt vers for seg da det ble for langt (viste det seg etter hvert!).
En dyktig kone – hvem finner vel henne? Langt mer enn perler er hun verdt. (v 10)
Avsnittet om den dyktige kone/gode hustru starter med spørsmålet «hvem finner vel henne?»
Dette burde få oss til å stoppe opp og tenke over hva vi egentlig leser videre. Det at spørsmålet stilles viser at ikke alle er slik og at det er ting ved henne vi trenger å være bevisste på, se etter, trakte etter og ønske å ha i eget liv. Det sies også i starten at hun er mer verdt enn perler. Hva er det ved denne kvinnen vi bør få tak i? Er det hennes karakter, hennes integritet og/eller hennes hjerte?
Mannen stoler på henne i sitt hjerte, han mangler ikke vinning.
Hun gjør bare godt imot ham, aldri noe ondt så lenge hun lever. (v 11-12)
Hennes mann er aktet i byporten, der han sitter med landets eldste. (v 23)
Vi ser en kvinne som i alle ting har sin manns beste for øye og i sinn. Den gode hustru ville aldri tillate seg å delta i aktiviteter og samtaler som ikke er av det gode, hun ville aldri snakket bak ryggen på den hun har kjær. I alt hun gjør- i ord og tale, ville respekten og kjærligheten til ektemannen skinne igjennom. Han er den hun elsker, og ingen andre kan få den plassen i hjertet hennes. Samtidig gjør hun sitt beste for at han skal oppleve og føle seg elsket og respektert. Han vet at han i alle ting kan stole på henne.
I vårt tilfelle det bety at vi alltid tenker på Guds ære og hans gode navn og rykte. Spørsmål som blir viktige å stille seg selv er f.eks.:
* Lever vi livene våres på en slik måte at det bringer Gud ære og pris?
* Setter vi Gud i ett godt lys eller lever vi livene våre på en slik måte at vi vanærer Gud?
* Kan Gud stole på oss?
* Er det han vi setter høyest i våre liv?
* Er våre liv ett levende vitnesbyrd om Guds kjærlighet til oss og vår kjærlighet til ham?
Hun skaffer seg ull og lin, hendene arbeider med liv og lyst.
Hun er som handelsskipene, hun skaffer mat langveisfra.
Før dagen gryr, er hun oppe, gir mat til sitt hus og setter tjenestejentene i arbeid. (v 13-15)
Hun legger hendene på rokken, og fingrene griper om teinen. (v 19)
Hun lager sine egne tepper, hun har klær av lin og purpur. (v 22)
Hun ser etter hvordan det går i huset, og spiser ikke latskaps brød. (27)
En av de første tankene som slår meg ved dette avsnittet er «ull og lin». Dette er to naturlige materialer som er gode og har ulike bruksområder. Kvaliteten på garnet og stoffene kan variere siden dette er «ekte» varer som dermed blir påvirket av omgivelsene livs/-vekstvilkår.
Denne kvinnen legger for dagen en stor arbeidslyst. Hun er flittig og finner glede i hva hun holder på med. Ingen ville tvile på at hun gjør det hun er satt til å gjøre, og ingen ville hatt vansker med å spørre om ekstra hjelp eller gitt henne ekstra oppgaver.
Hun ser ikke etter raske løsninger og enkle utveier, men er nøye på at det skal være kvalitet over det hun holder på med. Om dette fører til at det krever en ekstra innsats fra hennes side, er hun villig til å betale den prisen for å kunne fremstille det beste hun evner. Hun er langtfra lat, og er opptatt av at ting skal være bra og ordentlig.
Hun er oppe tidlig for å ha oversikt og å igangsette nødvendige oppgaver. Hun vet at familien har sine behov, og disse gjør hun sitt for å dekke. Hun er strukturert og har overblikk over hva som må gjøres. Hun er en leder som leder ved eksempel.
Hva kan så vi dra ut av dette avsnittet? Først rent praktisk kan vi se på hvordan vi styrer våre hjem og hvordan vi utfører vårt arbeid. Er vi pliktoppfyllende og dyktige arbeidstakere som gjør hva vi er betalt for å gjøre, eller sluntrer vi litt unna og med det stjeler tid, ressurser og penger fra vår arbeidsgiver? I hjemmet; Har vi oversikt over hva som trengs å gjøres, er vi strukturerte og tar vi vår del av oppgavene? Er vi opptatt av at alt skal være pent og pyntelig fordi andre skal synes vel om oss, eller er det familiens behov som kommer først?
For det andre skal vi se på det ansvars- og omsorgsområdet Gud har gitt oss, og hvordan vi forholder oss til det. Vi har alle ett ansvar overfor familien, men også mennesker vi omgås regelmessig gjennom arbeid og aktiviteter. Jeg sa at den dyktige kone ikke kikket etter snarveier, men investerte den tid det tok for å skaffe hva hun trengte. Vi er satt som Guds hender og føtter på vår arbeidsplass og andre steder vi vanker fast, vi er Guds vitner og talerør i de situasjonene. Bruker vi regelmessig tid på å være åndelig fornyet slik at vi har ett ord å dele fra himmelen til de som trenger det? Er vi opptatt av å ha ett ord som styrker den motløse, ett ord som bringer håp til den håpløse, ett ord fra himmelen til de som sliter? Har vi tatt oss tid til å hente «ekte» vare fra tronen, eller er det mer overflatisk omsorg og støtte vi deler ut? Står vi tidlig opp (eller avsetter tid på andre tider av døgnet) og søker Gud i bønn for familie, arbeidskollegaer, venner og andre? Er vi flittige i å søke Herren for ett ord til de som trenger det, og i å bringe våre kjære innfor Gud ved navn?
Hun ser seg ut et jordstykke og kjøper det, for det hun har tjent, planter hun en vinmark.(v 16)
Hun lager linklær som hun selger, og leverer belter til kjøpmannen. (v 24)
Her skal vi gå inn på det med å utvide sitt område for innflytelse gjennom tjeneste. Denne kvinnen er opptatt av en god høst, og i Guds rike er mennesker den høst vi skal være opptatt av. Denne damen er åpen for nye muligheter, og når hun ser dem griper hun dem. Hun vet at selv om noe er blitt levendegjort, kreves det fortsatt stor innsats og mye arbeid, hun fortsetter å gi inn i det hun har startet på, hun fullfører løpet og gir ikke opp før hun får den høst som hun forventet. Vi trenger å være åpne for de muligheter Gud legger foran oss og gripe dem når de kommer. Vi kan ikke tro at fordi noe endelig er der, vil det hele gå lett- det krever mye innsats og tid, og det må vi være villige til å investere også i de periodene vi ikke ser resultat. Akkurat som en åker og vinmark ikke hele tiden bugner av frukt, slik er det i våre liv og tjenester også. Men vi må fortsette med ‘pliktene’ og vi må vente tålmodig på den høst som vil komme.
Frukten eller avkastningen av arbeidet har en dobbel virkning vi skal se på. Den første er at nye mennesker kommer til Jesus og/eller at mennesker får fornyet sitt forhold til Jesus. Den andre er at det skaffer oss selv forsyninger. Vi høster av våre egne henders arbeid, og med det har vi hva vi selv trenger og har også noe å gi andre. Åndelig vil det si at pga vårt fellesskap med Herren har vi med oss i hverdagen en fred, styrke, visdom, innsikt, nåde, kjærlighet og mer som bare kan komme Gud og som vil hjelpe oss i vår hverdag samtidig som vi også har noe å gi videre til andre som trenger det. Fra vår villighet til å fortsette i tillit og stillhet selv i vanskelige tider, og fra denne kilden- Jesus og Guds Ord- har vi tilgang til hva vi trenger for å stå som overvinnere i hverdagen og for å ha noe å dele med mennesker som trenger ett ord fra himmelen.
Styrke er beltet hun har om livet, hun tar i med sterke armer. (v 17)
Styrke og verdighet er hennes drakt, hun ler mot dager som kommer.
Hun åpner munnen med visdom, kjærlig rettledning har hun på tungen. (25-26)
Vi var inne på det i forrige avsnitt og tar det veldig kort her (kunne vært skrevet en hel bok om dette). Hun har en visdommens og kraftens kilde. Hun vet sin plass og posisjon, og at hun er ansvarlig for sin del. Morgendagen er ikke noe å frykte fordi hun alltid er forberedt. Hun har også en mildhet og godhet med seg, som gjør at andre stoler på henne for hjelp og råd i vanskelige tider. Ikke fordømmelse, men kjærlig rettledning. Ikke overfladiske råd, men visdom.
Hun åpner hånden for den som lider nød, rekker hendene ut til den fattige.
Kommer det snø, er hun ikke redd for sine, for alle i huset har ekstra klær. (v 20-21)
Viser omsorg og barmhjertighet mot de rundt seg som ikke har alt de trenger. Samtidig ser vi prioriteringene hennes tydelig. Selv om det å hjelpe fattige er viktig, er familien viktigst. Hun passer på at de har alt de trenger, og så deler hun villig av sin overflod. Som jeg har sagt mange ganger tidligere, vi får mer enn nok slik at vi etter å ha dekket egne behov skal ha noe å hjelpe andre med (ikke for å bygge egen rikdom). Vi skal ivareta våre egne, men heller ikke glemme de rundt oss som trenger hjelp.
Dette er helt kort om noen av de ting vi kan finne i teksten med den dyktige kone/gode hustru. Det er mange punkter/ting vi kan ta innover oss og måle egne liv opp mot. Vi ser en (utrolig) gudfryktig karakter og integritet, og ett varmt og godt hjerte. Egentlig ville jeg skrevet mer om de ulike versene og også tatt med litt om nådegaver og tjenester, men det blir for langt. Derfor vil det kommer en tredje del hvor jeg vil kort innom bl.a. nådegaver og også trekke noen slutninger utfra hva jeg har nevnt. Hva vi trenger er i bunn og grunn ikke «kjedelige» kristne, men kristne som lever tydelige Jesusliv i sin vanlige hverdag eller som vi også kan kalle det; kristne som lever relevante liv.
Hei Cecile
Synest du skiver så godt, du klarer å få sagt ting enkelt og det er noe jeg verdsetter! Jeg tror at om alle som kaller seg kristne hadde levd etter de grunnprinsippene du beskiver her, så hadde vi opplevd en enorm vekkelse i Norge. Det er noe med ektheten ved det å være kristen som jeg føler er blitt borte i dagens samfunn.
For å beskrive hva jeg mener så vil jeg samenligne det med å spille eit spill. Tenk at vi spiller det samme spillet f.eks monopol, vi har de samme spillereglene, men etterhvert så er det enkelte regler som noen ikke liker så godt, eller synest er for vanskelig å spille med og de begynner å forandre på reglene og kanskje ignorer de bare noen. Da beynner det å bli vanskelig å spille på samme brettet. Og tenk for tilskuerne av spillet, hvikelt inntrykk vil det gi dem? De vil jo tro det har klikket for oss som spiller!
Slik tror jeg gjerne at det er for mange å se på kristne mennesker i dag, utenfra så «spiller vi det samme spillet» vi kaller oss kristne, men vi har alle forskjellige «spilleregler,» og det tror jeg er ekstremt forvirrende for mennesker å forholde seg til. Og viss man tenker over det det så kan man gjerne forstå at det ikke virker speiselt attraktivt komme inn i. Men dersom vi hadde fått synliggjordt dette som du beskriver her, fått tilbake ektheten i livene våre, så tror jeg at mange funnet det de søker etter!!
Klem fra Mia
Hei Mia!
At du synes jeg klarer å få det enkelt og forståelig, var kjekt å høre. Det er det jeg prøver på, da jeg synes det må være slikt for at det skal bli noe «matnyttig» ut av det.
Selv om jeg kjenner litt klumpen i halsen når jeg skriver slike innlegg som dette der jeg går dypere i en tekst. Rart egentlig, for Bibelen sier jo vi ikke skal trenge til lærere, men at Ånden skal lære oss. (vi trenger lærere i Ordet altså, ikke slikt å forstå!) Og likevel kjemper jeg med tanken om ingen utdanning innen dette, ikke en bibelskole en gang 🙂
Jeg er helt enig i det med ekthet, og det bunner kanskje mye i at for mange ikke har overgitt alt til Herren. De har tatt imot frelsen, men de vil fortsatt bestemme selv… Full overgivelse er en vanskelig prosess og det er tøft, men det fører til en ekthet og kraft vi ikke kan klare oss uten skal vi bli stående som salt og lys i denne verden. Jeg tror også at de som vil bli stående sterkt i tiden som kommer (det vil bli mye hardere), er de som har det nære personlige forholdet til Gud, og som stoler på han i alt, de som spør etter Guds vei og råd og som vet at det er Gud som må gjøre verket gjennom dem. Vi er redskap i den allmektige Guds hender, hvilket privilegium! Den ektheten, ydmykheten og barmhjertigheten som kommer av det nære forholdet til Gud, er noe jeg også savner mer av. Det er mye religiøst rundtforbi… Det er en ting å ville Guds vei og feile i forsøket, noe annet å hvile i at man er god nok og vet nok- vi er alltid underveis, og alltid avhengige av Gud og hans hjelp.
Likte veldig godt det bildet du brukte med et spill, det viser tydelig den forviring det må være hos enkelte i forhold til hva de hører blir sagt, og hva de ser blir gjort og levd.
Velsigna god dag til deg!
Og takk for kommentaren, den gav meg nye innfallsvinkler å tenke rundt! 🙂
Klem ~ Cecilie ~
Lever vi i nær relasjon,levende tro, så er det ikke et kjedelig liv, og man skal høste av det man har sådd,Gud velsigne deg i alt ditt arbeid for Herren.
Helt enig med deg Marianne!
Det er også den nære, personlige relasjonen med Gud vi er skapt for.
Men samtidig ser og hører jeg mye av det jeg vil betegne som lunken kristendom og lunkne kristne- og det sørgelige er at det ofte kommer fram som 1) fra kristne om at Gud har sviktet meg eller at det er kjedelig og tungt, 2) fra ikke-kristne som kommentarer om bl.a dobbel.moral, selvgodhet/selvrettferdighet og at det ikke er noen positiv forskjell mellom de som sier de tror og andre (kristne er like opptatt av luksus, suksess… de baktaler ofte mer, de er selvgode +++)
Egentlig hadde jeg ikke tenkt helt over hvorfor jeg begynte på denne serien,men kjente meg «ledet» til å starte og skrive på den og visste at jeg ville sette fokus på at kristne er kalt til å leve relevante liv- liv som likner de rundt oss men som er vevd inn i ett håp, en kjærlighet og en styrke som er tiltrekkende og forløsende for mennesker rundt oss.Hvor vi ender opp vil tiden vise, holder fortsatt på med å be over hva jeg skal ha med i neste del og hvordan formulere hva jeg allerede vet skal med. Gud leder og hjelper oss i alle ting, og dette er langt fra ett kjedelig liv!
Og nå er det rop i stua om at klokka piper og middagen er ferdig!
Takk for gode ord og ønsker!
Guds fred og velsignelse kjære søster. Du er elsket og verdifull!
Hei igjen Marianne!
Jeg la deg til i bloggrollen min, gi beskjed hvis du ikke vil stå der.
~ Cecilie ~