Det er DEG de skryter av Gud

De siste dagene har vært rare på en god måte fordi jeg har gjort ting jeg vanligvis ikke orker og mest fordi det har dryppet inn med positive tilbakemeldinger hver en dag. Og det er uvant kost for denne damen. På ett eller annet vis har det kommet tilbakemeldinger som har satt meg i et positivt lys og noen ganger blir jeg bare stille for ordene forsvinner, andre ganger kan jeg smile og si takk. Noen ganger lurer jeg på hva du ser som ikke jeg ser og alle gangene tenker jeg at du skulle visst… og noen vet, de vet at det er takket være Gud at jeg er den jeg er i dag og at jeg er hvor jeg er i dag. Jeg har opplevd det samme flere ganger over årene, at mennesker skriver eller sier fordelaktige ting til meg om meg som gjør at jeg står der og enten blir taus og litt ubekvem eller at jeg blir som et stort spørsmålstegn. Ordene som kommer nå er et lite forsøk på å favne noe av dette og også mine tanker rundt det.

Vi snakker om livet og de utfordringer som kom,
vi snakker om tap og sorger, om håp og glede.
Hun kikker på meg med blanke øyne og sier:
Jeg forstår ikke hvordan du har klart det?
Jeg kikker henne i øynene, rørt av omsorgen,
og sier stille men tydelig: Gud har vært trofast.

Han sitter og ser på meg med en viss forundring,
Jeg smiler og sier at utfordringene foran vil ordne seg
og spør hvorfor skal jeg bekymre meg når ikke Gud gjør det?
Jeg skjønner at mennesker utenfor kan tenke slik, sier han,
men at du som sitter midt oppi utfordringene sier det, er stort.
Jeg smiler igjen og sier: Jeg vet at min Gud hører nødrop og berger sine

Han er litt forundret over hvor lett praten går,
at jeg sitter der i sene kveldstimer med en jeg ikke kjenner
og forteller åpent om opp og ned, om prøvelser og takknemlighet
Har du aldri tvilt på Gud når du har vært oppi det verste?
Ville du ikke tvilt hvis andre vonde ting kom din vei?
Jeg smiler og sier: Gud har vært nær gjennom alt og Han er bare god.

Jeg leste dine ord og Gud brukte dem til å nå mitt hjerte skrev hun,
han skrev at akkurat den videoen gjorde at Gud gav håp om bedre dager.
andre sa jeg fant trøst i dine ord om kjærlighet og verdi, at Gud kan bruke meg.
Jeg stirrer på skjermen og lurer på hva som skjer, for jeg vet:
Jeg kan ikke skrive ord eller binde samme en video som skaper håp og liv.
Stille takker jeg Gud som bruker hva jeg gjorde til å nå menneskers hjerter.

Jeg sier stille takk til komplimenter og skryt,
men lurer flere ganger på: Hvem snakker de egentlig om?
For hadde de sagt de samme gode ord,
hadde de tenkt de samme fine ting,
hvis de visste hvordan jeg egentlig er?

Jeg kjenner meg selv og mine tanker,
jeg vet at jeg tviler og trekker meg tilbake,
jeg vet hvordan sinne og frustrasjon kan ta over for nåde og håp,
jeg vet jeg kan pyse ut i stede for å stå opp.
hadde de sagt det samme, hvis de visste hvem jeg egentlig var?

Og det at jeg vet hvem jeg virkelig er, gjør at jeg vet:
Det er DEG de skryter av Gud, ikke meg.
Alt godt som er i meg er du Jesus, ditt nådesverk i og gjennom meg,
all styrke, nåde og hjelpsomhet, all tålmodighet, tro og omsorg
alt godt som kommer fra meg, er egentlig fra deg Gud,
jeg kjenner meg selv såpass godt og derfor vet jeg også inderlig vel

at det er DEG de skryter av Gud.

Mang en gang har takkesang steget fra mitt hjerte,
de ord du gav har kommet fra min munn
All lov og all pris den er din, min Gud
All lov og all pris den er din.
Jeg løfter mitt hjerte og roper det ut,
all lov og all pris den er din.

Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt.
For du har skapt alt,  ved din vilje ble alt til, skapt av deg.
(Joh.Åp. 4:11)

    All lov og pris og visdom, takk og ære, makt og velde
tilhører vår Gud i all evighet. Amen.
(Åp.7:12)