De som har fulgt bloggen ei tid har funnet ut at jeg snakker en god del om det å se andre mennesker og om å være der for andre i deres tunge tider. Jeg tror vi trenger å åpne både hjem, hjerter og armer mer for dem som sliter og ikke har det noe godt. Vi har lett for å hegne om vårt eget, vi har lett for å bli oppslukt av egne utfordringer, og det er greit nok inni mellom. Vi har alle et liv å leve og en hverdag som må fungere, og vi har alle tider der vi må trekke oss tilbake fra å hjelpe andre slik vi pleide, for å ha muligheten til å klare oss selv. Men vi må ikke bli værendes her, vi må krype ut av den trygge hulen og møte den til tider harde og kalde verdenen andre opplever. Vi må våge å være der sammen med dem og hjelpe dem gjennom det. For å kunne gjøre noe, må vi se at det er behov, vi må kunne se forbi fasadene og se hjertet. Ser vi virkelig menneskene rundt oss? Eller ser vi bare fasaden de bærer?
Koppen med kaffe sender go’lukt opp i nesen
vinden stryker forsiktig over kinnet
sola varmer ansiktet der jeg sitter og kikker
godt plassert i sofaen på kafeens terrasse
har jeg oversikt over alt som skjer der nede
Jeg kikker på mennesker som haster forbi
øynene trekkes mot en stresskoffert.
Jeg kikker på velpusset ytre
med dress og blanke sko, med strigla sveis og stil
og tenker at deg har det lykkes for
Jeg hører en «men mamma da!»og kikker
der ser jeg ansiktet på en mor som smiler
hun har poser i ei hånd og gutten i den andre
han trekker mot lekeplassen og hun den andre vei
så herlig å kunne orke alt tenker jeg.
Jeg kikker på alle som farer forbi,
noen med gledesfulle hopp og sprell ,
andre med bestemte skritt og stil
Jeg ser på hva som virker som
en god og meningsfull hverdag i folks liv
«Det er bare fasaden du ser mitt barn»
hører jeg plutselig stemmen i hjertet si.
Gud får meg til å stoppe opp,
jeg lukker øynene mens jeg stille ber
«Gud vis meg hva du ser, åpne mine øyne»
I mitt indre flasher bildene forbi, jeg ser
den Mannen som ikke fordømte
den Herre som tjente sine disipler,
den Kongen som bar korsets skam
den Frelseren som tok alt på seg
Det trykker på i brystet for jeg minnes godt
da jeg hadde et ytre som ikke passet mitt indre
at jeg var fattig, men er nå rik,
at jeg var såret, men er nå legt,
at jeg var forkastet, men er nå elsket
Jeg åpner forsiktig de tårevåte øynene
mens jeg trekker pusten så dypt jeg kan
Takknemlig for at Gud så forbi min fasade
og inn til et hjerte som var i sorg og nød
jeg minnes det, mens jeg kikker på ny
Kikker på mannen med stresskofferten
der han snakker i telefonen og kikker på klokka,
og nå ser jeg plutselig at ansiktet er stramt,
jeg ser øyne som er fulle av smerte og sorg,
jeg ser en kropp som er stiv av stress.
Blikket hopper bort til den moren jeg så,
og nå ser jeg hva jeg ikke så i sted.
Jeg ser at munnen smiler, men at øynene ikke er med.
Jeg ser bekymring ligge som skygge over ansiktet
og at kroppen utslitt bare synker ned på benken
Hvor fort jeg er til å dømme,
hvor fort jeg er til å glemme
at velpleid ytre mang en gang kan være
en fasade vi bærer for å skjule
at vi ikke alltid har det like bra.
Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov. ~Gal.6:2
Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus. ~Ef.4:32
Så sier Herren over hærskarene:
Døm sant og rett, vis kjærlighet og barmhjertighet mot hverandre!
Sak. 7:9
* * *
En takk til alle dere som leser og legger igjen kommentarer. Jeg har det godt for tiden, men kroppen har lite krefter. Så jeg har sett meg nødt til å la være å svare på kommentarer akkurat nå. Håper at den delen også kommer på plass etter hvert, men akkurat nå velger jeg det bort så jeg kan glede meg i og over alt det gode og de ting jeg orker.
med Gud i hverdagen 
Leste denne samme dag som du la den ut. Orket ikke svare der og da, ble dessuten sittende og tenke – for det du skriver er så viktig! En av mine hjertesaker det der, å se bak fasaden – og å våge å kle fasaden litt av oss…Du skriver det så vakkert – og som det er – med første øyekast ser det slik eller slik ut. Men ser vi nøyere etter, så…er det ikke alltid slik vi tror. Ikke sant? Nydelig innlegg dette, kjære deg…
Håper du har en god dag i dag, også du? Neste uke får du litt ekstra publisitet… 😉 og du skjønner antakelig hva jeg mener!? 🙂 spennende! Klem til deg fra meg
Takk skal du ha skjønningen!
Jeg verdsetter de gode stunder og opplevelser og ellers velger jeg å ikke tenke så mye på hvordan det er akkurat nå 🙂 Tar heller hva som kommer, holder fast på det gode og lever i smilende overbevisning om at Gud vil holde oss trygt i sine armer slik han har lovet 😉
Ja, jeg vet hva du mener og er fortsatt ganske paff og tom for ord med tanken på det, jeg er utrolig takknemlig og ydmyk (tror du vet hva jeg mener). Takk 🙂
Må styrke og glede bli deg rikelig til del vennen. Kjempeklem 🙂
Bare innom for å ønske deg en fin-fin helg med gode opplevelser og velsignede dager!
Her er omgangs-syken på plass og formen mildt sagt kjip…
Men du, så herlig det du sier om å hvile i at Gud holder oss. Det var en liten påminnelse for meg i dag, om å stole på – og ikke kave så mye i egen kraft (som jeg gjør altfor mye). Står på valg og vanskelige avgjørelser ifht fremtiden (fått noen kjipe smeller ifht helsa nylig) – og jeg styrer og stresser sånn i hodet. Men så er det jo som du sier – at Gud har kontroll! 🙂
Og du, takk for gode ord til meg. Og du trenger abolsutt ikke takke meg for noe som helst, en selvfølge å nevne bloggen din 😉
God helg, søte deg. Mange klemmer herfra!!
Så fint skrevet! Takk for påminnelsen! Burde mye oftere be Gud om å få se mine medmennesker gjennom hans øyne..
God bedring!
Klem
Tankevekkende. Det er så mye sannhet i det du skriver. At vi ser ett perfekt ytre og tror at pga det er alt greit med dem. Men det koster å opprettholde en perfekt fasae. Sannsynligvis har de det bedre som slapper og og er seg selv, ikke gjør seg til!
Bra innlegg! Det står «Men Jesus viste dem ingen fortrolighet, for han kjente alle og trengte ikke at noen skulle vitne om mennesket. Han visste selv hva som bodde i mennesket» Johannes 2
Jesus ser alltid gjennom alle masker og Han ransaker hjerter og nyrer, helt inn i det inneste av ett menneske. Mennesker kan lure hverandre, men ingen kan lure Gud! Å komme med løgner og å selvrettferdiggjøre seg innenfor Ham er nytteløs. Kun ærlighet, oppriktighet og ydmyket får rom innenfor Han!
Jeg selv har kommet til ett punkt nå at jeg er fornøyd med å la Gud være min slektning, far, mor og venner. Jeg bryr meg ikke om folk ikke bryr seg. Det viktigste er at Herren er nær, så får alt annet komme lengre bak. Og mange ganger merker jeg likevel at jeg er mer fornøyd enn mange andre. Jeg er takknemlig. Selv om det virker lite, så er jeg fornøyd med ekteskapet og barna og alt vi har. Gud har vært god!
Likevel har jeg nød for mennesker rundt meg, fordi de ikke ser evangeliets herlighet. Og hvordan kan man tro når ingen forkynner? Det føles som ett stort ansvar for å være Lot i Sodoma, når man heller ønsker å være som Jona i Ninive. Samtidig har man resignert og tenker at alt får bli i Herrens tid. Man kan ikke tjene Jesus uten å finne freden og roen, og å vente til at Han gir klarsignal til å ta ett skritt videre.
Jeg tenker ofte på hvordan det går med deg Tone og barna dine. Kaster opp en bønn i ny og ne. Tenkte på den himmelske mannen, Broder Yun, som i en periode fikk lide enormt ved at kroppens hans nesten ble helt borte: Han ble mishandlet ,satt i fengsel (for sin tros skyld) og i tillegg begynte han med en faste og ble helt redusert mennesklig sett til å bli skinn og bein.Når det noen ganger ble for mye for han og han begynte å klage til Herren: Svaret fra Herren var klart: Dette er min nåde for deg, du burde vandre i den!
Å lide her nede er også en nåde! Men da vi er redd for å bli foraktet av mennesker og ønsker å behage andre, så går det ofte på kompromiss av troen sin. Og mange slipper lidelser for å få mennesklig aksept, enn heller å etterstrebe sin Himmelske Far. Og til tider ydmyker Herren oss, og tillater omstendigheter som vi ikke kan kontrollere, for å kunne knuse vår seige egenvilje og la det nye livet vårt i vårt indre få rom gjennom hele oss. Og dermed kan vi også bære mye frukt for Ham.
» En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. Makten er hans i all evighet. Amen.» 1 Pet 5:10