Jeg har tellet litt på knappene om jeg skulle poste dette innlegget her eller ikke, noe det er flere grunner til det. Den ene er at det kommer på den andre bloggen til tirsdag. Innlegget er i utgangspunktet skrevet til menighetens månedlige blad Innsyn, men jeg kjenner at det har en større relevans enn som så. Når jeg skriver innlegg som dette (til menighetsblad) er det ofte mange tanker som skal ned i få setninger. Denne gangen har jeg følt for å utdype en del av dem, derfor vil det i ukene foran komme enkelte innlegg på den andre bloggen som basert på punkter i dette innlegget. Nå til innlegget:
Se i nåde til oss Gud
”Cecilie, stopp nå!” hører jeg plutselig og svarer tilbake: ”Hva er det Gud?”. ”Nå gjør du det igjen. Du tar mitt ord og gir det videre uten å høre det selv”. Jeg trenger ikke tenke en gang, for jeg vet det er sant. ”Ja Gud, jeg gjør. Tilgi meg og vis meg først, så kan jeg skrive etterpå.”
Kanskje er ikke du slik som meg? Jeg hører Guds ord, om det er et ord til oppmuntring og styrke eller til formaning og forløsning, så tenker jeg uansett alt for fort: ”Det skulle den ha hørt, det hadde de trengt å høre.” Jeg er rask til å sende Guds ord videre uten å ha latt det synke inn i mitt hjerte og sinn først, å la det prøve meg, å la det styrke og trøste meg. Og det var dette Gud stoppet meg i nå. Budskapet jeg fikk var til menigheten, men det må alltid starte med meg, jeg må la det prøve meg og mitt liv før jeg gir det videre.
Jesus sier til menigheten i Laodikea: ”Jeg vet om gjerningene dine, at du verken er kald eller varm. Om du enda var kald eller varm! Derfor, fordi du er lunken… vil Jeg spy deg ut av min munn.” (Åp.3:15-16) Det er harde ord vi oftest skjermer oss fra gjennom ulike teknikker vi har for å rettferdiggjøre oss selv. ”Jeg er jo ikke så ille, de andre er verre” er en av dem, en annen er ”alle andre gjør det jo.” Når Gud kommer med ord som dette, er det smarteste vi kan gjøre å si oss enige med Gud, for Gud vet, Gud kjenner oss. I stede for å prøve å kle oss i fine klær, kan vi heller bare innrømme at alt er ikke som det burde være. Gud kommer ikke med disse tingene for å straffe oss eller for å få oss til å føle oss mislykka, men fordi han elsker oss og ønsker å ta oss videre. Gud vil gjøre oss enda mer lik Jesus og enda mer brennende for ham, slik at vi kan bli bevart i det nære fellesskapet med ham og med det unngå å bli lunkne.
Versene videre viser at vi har tendensen til å ha en falsk og usann oppfattelse av oss selv. Vi tror vi klarer mer enn godt nok, men Gud ser ikke det samme som oss. Han ser at vi er i behov av hjelp, han ser vi trenger nåde og kraft. Han ber oss kjøpe gull renset i ild av ham og øyensalve til våre øyne så vi kan se. Han sier at han refser oss fordi han elsker oss og ber oss omvende oss. Den som kommer nær til ham og renser sitt hjerte og hender, vil Gud komme nær til og holde måltid med. Om jeg har en dråpe eller en liter av ulumskheten i meg er uinteressant, begge deler er for mye og jeg trenger Guds nåde.
Helt kort 5 punkter som Gud viste meg at jeg, at vi, må ta tak i. Etter hvert punkt anbefaler jeg at du trekker pusten, lukker øynene og spør Gud: Er det noe du vil vise meg her? Det første er at vi har glemt hvem vi var. Vi har glemt at vi var syndere, uverdige, fattige, begredelige, skitne, egoistiske og dåraktige mennesker som var i stort behov av Herrens nåde og hjelp. Glemmer vi hvem vi var, verdsetter vi ikke den nåde og kjærlighet Gud har vist og viser oss. Det andre er at vi har glemt hvem vi er. David glemte hvem han var, Israels konge, og tillot seg selv hva øyne og kropp lystet etter. Han gikk til sengs med Batseba, noe som gav alvorlige konsekvenser i mange år etterpå. Vi er et hellig folk, utvalgt av Gud, vi er prester og konger, den høyeste Guds elskede barn, vi må aldri glemme det. Det tredje er at vi glemmer hvem Gud er. Han er hellig og ren, han er nådig og barmhjertighet, han er rettferdig og trofast. Vi er de heldige som får gå veien sammen med Gud. Vi følger ham, det er ikke han som følger oss. Noe som tar oss til fjerde punkt, vi har glemt hensikten. Vi skal gi videre hva vi har sett og hørt. Ikke bare skal budskapet ut i Jerusalem, men også i Judea, Samaria og hele verden. Vi må ikke stoppe opp med meg, mine og mitt. Vi har fått i overflod for å gi videre. Dette tar oss til punkt fem som er at vi danser litt for lett rundt gullkalven. Israelsfolket ble oppslukt av annet enn å lyde og tjene Gud, de gav seg hen i avgudsdyrkelse og vill og gledesfylt forlystelse. Det er ikke galt å glede seg, men forlystelser og fornøyelse må aldri ta over for det å tjene Gud og mennesker.
Gud, tilgi meg, tilgi oss, for at vi så lett går egne veier og glemmer alt du har gjort for oss. Se i nåde til oss, rens oss, forny oss, fyll oss igjen med din gode Ånd. Amen.
* * *
Innleggene på den andre bloggen ble 10 til sammen:
* Omvendelsens og fornyelsens tid er her (innledning)
* Se i nåde til oss Gud (samme som dette)
* Kan Gud tale til deg?
* Om du enda var kald eller varm
* Ta en titt i speilet – det lunkne hjertet
* Glem ikke Herrens velgjerninger mot deg
* Jeg klarer ikke å tjene Gud godt nok
* Ingen over, ingen ved siden av
* Viktigere enn å leve lett er å leve rett
* Forberedelse for den kommende stormen (bakgrunn og avslutning)
med Gud i hverdagen 
Du vet en menighet har godt av å høre slike ting klart og tydelig, det er ikke alltid nok å hviske dem det i øret. man må av og til ta et godt grep rundt basunen og blåse ut. Gud ville ikke hatt det på noen annen måte. Man representerer Guds meninger og de er klare. Vær et folk, vær ydmyke, refs, vær vennlige og vær ikled med Jesus sinnelag. Vær ikke redd for å skrike ut det Gud legger deg på hjertet, det er det du er kalt til, bruk og vær stolt av at Gud viser deg det så tydelig. En forandring starter med deg;)
Jeg kjenner det er et budskap som har stor relevans i dag, jeg tror virkelig Gud kaller sine til omvendelse og fornyelse. Når det er heller lite «konflikter» mellom «kirke» og samfunn, er det ikke verden som har godtatt kirkens budskap men kirken som har kompromisset på evangeliets klare budskap… og det er et dypt alvor i dette som vi må ta innover oss…
Det er til tider tungt å ofte skulle bære frem denne type budskap, men takk Gud for at han er nærme oss og gir oss den trøst og styrke vi trenger forå stå støtt. Lydighet er bedre enn offer.
Takk for kommentaren, den ble til styrke og oppmuntring.
Guds rike fred og velsignelse!
Cecilie
Veldig bra! Gleder meg til å se hva du skriver – når du utdyper punktene 🙂
Takk!
Bare å hoppe over på den andre bloggen å begynne lesingen! Jeg har hatt det temaet siste uken, og vil fortsette i uka som kommer også- fredag blir det avsluttende innlegg med hvorfor dette er et viktig tema i denne tiden.
Håper du har det godt, er innom deg med jamne mellomrom,men er inne i en tid der jeg har mer enn nok med meg selv og guttene, ikke mye overskudd til bl.a. kommentering.
Flott skrevet! Jeg er gla du var frimodig og postet det. Og jeg kjenner meg igjen mye av det du skriver, det er helt sant – og samtidig litt kjipt å innrømme. På den annen side, syns je det gjør litt godt å innrømme, for hvorfor skal vi fremstå som om vi «fikser» så mye, når sannheten er en annen? Og dessuten – vi har alle godt av selvransakelse og vite at det vi skriver om, det vi viser med vårt liv, det er sant og ekte – og prøvd. Veldig bra, og til ettertanke 🙂
Håper denne uken blir en skjønn uke for deg, min venn. Sender mange klemmer og håper Gud velsigner deg med mye godhet disse dagene. klem
Har ikke ord. Tusen takk!! Ett kjempebra innlegg. Godt skrevet og fullt av viktige poeng. La oss ransake oss selv. Vi trenger det alle som en. Kjenner meg igjen i at man leser Guds ord og ikke virkelig tar det til seg og grunner på det.
Gud velsigne deg!!