Gyldne år fulle av nåde i forkledning

you call me in my weakness and clothe me in your strength
you touch me when I’m hurting and healing starts to flow
you walk into my darkness and become the light I need
(fra «grace and mercy abounds»)

Den siste uken har jeg tenkt en del på noe jeg har sagt mange ganger og skrevet litt om før, at de siste årene ser jeg på som gyldne år. For de som kjenner litt til meg og historien min, fører det ofte til at de kikker rart på meg, hvordan kan jeg si det etter alt som har skjedd? Historien vil jeg ikke gå nærmere inn på nå (ikkekrefter til det), de som vil kan lese litt i innlegget med glede i sorgen og latter mellom tårene. De av dere som har vært på bloggen en stund, vet at det har vært mer regntunge dager enn solskinnsdager. Så hva mener jeg egentlig når jeg sier at de siste årene har vært mine gyldne år?

Det har vært tungt og trist, vondt og sårt og mye mer, jeg vil aldri prøve å stikke det under en stol, slik har det vært og til tider er det fortsatt ganske tungt. Men hva jeg har fått erfare og lært gjennom all sorg og prøvelse, all motgang og hard medfart, har gjort det til gyldne år. Jeg har fått erfaringer, opplevelser og innsikt jeg aldri ville kunne fått gjennom gode tider.

Hva vi ikke liker å innrømme er at der er harde tider som viser hvem vi er, det er da vårt sanne jeg vises.
Det er også de harde tidene som former oss mest, det er da karakteren vår slipes og styrkes mest.

Etter noen år var det et spørsmål jeg stilte Gud flere ganger, hvor mye? Hvor mye må jeg gjennom? Jeg hadde ikke problem med hvorfor-meg-spørsmålet, men jeg lurte til tider på hvor mye? Var det ikke nok å miste eksteskapet, egen og barnas helse,å aldri sove pga syke barn, å tape trygg økonomi og muligheten til eget hjem, å tape muligheten til å delta i et fellesskap og mer… hvor mye mer? Og hvor lenge? Var spørsmål som i en periode var stadig oppe i mitt hode og hjerte. Jeg visste bare ikke hvor mye mer jeg kunne tåle… det var mørkt, trist, innmari vondt, tungt, sårt og dagene gikk jeg gjennom på viljen. Hva jeg innerste inne visste holdt meg oppe og gjorde at jeg ikke gav opp. Jeg hadde to gutter som trengte meg og jeg hadde en Gud som var med og som hadde lovet at dette ville snus til noe godt. Men jeg kunne ikke se hva det gode ville være, jeg kunne ikke se lyset i tunellen.

I dag kan jeg se tilbake og se at det er kommet mye godt ut av alle de tunge årene og de vonde opplevelsene, all hjertesorg og all frustrasjon og forvirring som var har blitt snudd til noe godt. Jeg kan se at Gud har vært trofast med gjennom alle ting og at da jeg ikke så ham, så bar han meg. Han var med hvert skritt på veien, hver tåre har han samlet, hvert sukk har han hørt, han var alltid nær, alltid med. I dag kan jeg se noe av alt det gode som er kommet ut av det vonde, jeg ser at smerte og mørke har skapt dyrebare juveler.

For,
hadde jeg visst at Gud var så trofast hvis jeg ikke hadde vært nødt til å stole på ham i så mange ting?
hadde jeg visst at Guds nåde var så dyp og omfangsrik hvis jeg ikke hadde feilet, falt og kommet til kort?

hadde jeg fått erfare Guds ubetinga kjærlighet på en slik måte som jeg gjorde da jeg ikke kunne annet enn å sukke og felle tårer? Tenk, han krevde ikke at jeg gjorde noe. At jeg løftet hodet mot himmelen, sukket «åh Gud» og lot tårene trille var mer enn nok til at han møtte meg og omsluttet meg med kjærlige armer.

hadde jeg kunne erfart hvordan Gud passet på oss og forsørget oss på en overnaturlig måte hvis vi alltid hadde mer enn nok? Vi har opplevd mel som ikke går tomt, fryseboks som ikke bli tom, Zalo-flaske som varer i månedsvis med samme mengde innhold og mye annet…

hadde jeg opplevd å bli trøstet av Gud hvis jeg aldri opplevde smerte og vonde ting?
hadde jeg opplevd hvordan tårene som fulgte smerten og sorgen bragt legedom hvis jeg bare hadde det greit?

Jeg vet at gjennom alt det vonde og tunge har jeg fått møte og erfare, bli kjent med og vært kjent av, Gud på en helt spesiell måte. Jeg har fått oppleve hvor trofast han er, hvor full av nåde, hvor barmhjertig og god, hvor trofast og oppmuntrende, hvor beskyttende og full av kraft Gud er. Jeg har fått møte Gud på en nær og spesiell måte som gjør at det har vært verdt alt det vonde. Jeg ville ikke byttet bort dagens smerte og prøvelser hvis det betyr at jeg mister det nære forholdet til Gud. Selvsagt ønsker jeg lettere og bedre dager, både for guttene mine og for meg, men ikke for enhver pris. Hva om alt jeg opplevde var nåde i forkledning? Guds egendesignede måte å trekke meg nærmere seg selv på slik at han kunne bli mitt alt i alle ting (og som jeg også sier; mitt alt i mitt ingenting)?

Den Gud som ser alle tårer og som lover at de som sår med tårer skal høste med jubelrop
Den Gud som elsker alle og som alltid er trofast
Den Gud som kaller den forkastede for min elskede
Den Gud som kaller den andre ser ned på for min mektige kriger
Den Gud som bruker ordinære mennesker til å gjøre ekstraordinære ting gjennom
Den Gud som skapte himmel og jord og som bryr seg om alle ting som er viktige for meg
Den Gud som ikke vender ryggen til smerte, men som åpner armene og tilbyr trøst
Den Gud som kaller den motløse til seg og forkynner framtid og håp over dennes liv
Den Gud som kan vende det vonde til noe godt og skape diamanter utav smerte og mørke,
det er den Gud som har forvandlet mine tunge år til gyldne år,
fordi han alltid var med, fordi årene var fulle av nåde i forkledning.
min Gud er en god Gud!

~ * ~ *~ * ~ * ~

hei alle skjønninger!
DU er bare helt unik! INGEN er som DEG! Ta godt vare på deg selv og alle du har kjær!
Her i gården er det for tiden akkurat nok krefter til guttene og meg selv, men ikke så mye mer.
Så jeg vil benytte anledningen til å takke for kommentarer og mail.
Jeg håper selvsagt å være tilbake fort, helst i går, men slik er det ikke for tiden.

Selv om det ikke er de beste av tider iht kroppen (og ME’n) har jeg og guttene det veldig godt.
Og så er vi i ei spennendes tid med pakking og forberedelse da det nå er rett under 3 uker til vi flytter ut!

8 thoughts on “Gyldne år fulle av nåde i forkledning

Add yours

  1. Det er virkelig imponerende, og selvsagt veldig til ettertanke for meg, å se hvordan du klarer å skape mening ut av det meningsløse. En Gud tror jeg ikke på – til det er det alt for mye vondt i verden – men jeg har uendelig tro på menneskets potensiale til å skape mening der ingen mening fins. Til å bygge broer over fossende vann, til å tenne et lys midt i det forbannede mørke. Der må jeg si du virkelig imponerer meg, og du vil nok helt sikkert si det ikke er ditt verk men Guds verk, jeg derimot ser ditt verk og det er inspirerende. For vi er mange som sliter, folk med ulik tro og ulike problemer, men vi kan inspirere hverandre til å finne veier gjennom ørkenen.

    For tiden er jeg på en ørkenvandring selv men når jeg leser ditt innlegg minnes jeg på hvilket potensiale vi mennesker har, meg selv inkludert (selv om troen på meg selv er liten for tida) og da blir jeg veldig inspirert til å finne og bruke mine verktøy for å overleve slitet! Takk skal du ha!

  2. nydelige du. Vondt å høre at det er tøffe dager for dere. Skjønner at det er krevende med pakking, og forberedels for flytting. Vil bare si at dette innlegget virkelig trøstet meg. Jeg har undret mye i det siste, hvorfor Gud? Hvorfor sier du ikke nok er nok? Hvorfor så lenge i mørket?
    Tusen takk. Jeg og tror jeg ahr fått erfart hans nåde på en helt unik og vakker måte.
    Må Herren styrke deg og løfte deg opp. Må den hellige ånd fylle ditt indre så du kjenner hans livskraft. Du fortjener å ha det godt og kjenne energien tilbake i kroppen!
    klem

  3. Sterk lesning! Minner meg veldig om denne nydelige sangen av Laura Story;
    «Blessings»

    We pray for blessings
    We pray for peace
    Comfort for family, protection while we sleep
    We pray for healing, for prosperity
    We pray for Your mighty hand to ease our suffering
    All the while, You hear each spoken need
    Yet love is way too much to give us lesser things

    ‘Cause what if your blessings come through raindrops
    What if Your healing comes through tears
    What if a thousand sleepless nights are what it takes to know You’re near
    What if trials of this life are Your mercies in disguise

    We pray for wisdom
    Your voice to hear
    We cry in anger when we cannot feel You near
    We doubt your goodness, we doubt your love
    As if every promise from Your Word is not enough
    All the while, You hear each desperate plea
    And long that we’d have faith to believe

    When friends betray us
    When darkness seems to win
    We know that pain reminds this heart
    That this is not our home

    What if my greatest disappointments
    Or the aching of this life
    Is the revealing of a greater thirst this world can’t satisfy
    What if trials of this life
    The rain, the storms, the hardest nights
    Are your mercies in disguise

  4. Hei Cecilie!

    Jeg kom ganske nylig over bloggen din, og jeg hadde ikke lest mange tråder før jeg måtte sette meg nesten skamfull tilbake i stolen. Jeg har levd noen år, men aldri vært i nærheten av de prøvelsene du har hatt, og fortsatt har. Midt opp i dette klarer du å skrive oppmuntrende om hvordan du opplever Guds ubetingede kjærlighet og gyldne år… Det blir et meget troverdig vitnesbyrd!

    Jeg slutter meg til hilsningen fra Iris over: Må Herren styrke deg og løfte deg opp, må den hellige ånd fylle ditt indre så du kjenner hans livskraft. Dette er en hilsen vi ønsker for alle, men jeg tror de fleste vil være enige om at du fortjener dette spesielt!

    Gud velsigne deg og den tjenesten du har med bloggen din!

  5. Rørt til tårer. Sterk lesning, og jeg er imponert over hvordan du gir Gud all ære gjennom alt. Jeg har ikke så mange ord i dag, er for tiden litt tom – men jeg vil du skal vite du er i mine tanker og bønner. klem til deg min venn…

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: