Tvilens plass i den kristne vandring

Det er endel som tenker og tror at som kristne så må de aldri kjenne på tvil, men jeg vil bruke noen linjer til å si hvorfor jeg mener dette er feil. Det er mange som sliter med tvil og enkelte i den grad at de kjenner seg fordømt. Selv om vi sjeldent (eller helst aldri?) hører det, har tvil en «naturlig «plass i livet til den kristne.

Tvil er manglende tiltro til hva andre sier er sant eller manglende tillit til en annen persons motiv og karakter. Og det blir oftest fremstilt som noe rent negativ i kristen forstand. Vi skal tro, tror du ikke er du svak kristen, tviler du er du en stakkarslig kristen og mye annet. Men tvil har faktisk en positiv funksjon i mange sammenhenger.

Tvil betyr at det er ting vi er usikre på. Vi er plutselig ikke så skråsikre på at hva vi har tenkt og trodd er som vi tenkte og trodde det var. Noen ganger er det manglende innsikt om nye situasjoner som skaper tvil, andre ganger er det feil forkynnelse, eller det kan også være at vi bærer med oss så mange vonde erfaringer at det å stole på andre er vanskelig.

Selv om vi ofte hører at den kristne ikke skal tvile, så bærer alle tvilsstunder med seg muligheten til vekst. Men det sted mange går feil er at de skal forstå omstendigheter, bibelen og mye annet før de kan tro på Jesus og Guds løfter og godhet. Hva vi trenger å forstå er at vi trenger å velge å tro på Jesus uavhengig av om vi forstår omstendigheter og annet eller ikke. Troen begynner ikke med forståelsen, den begynner med å sette sin lit til Herren.

Kristen trosvandring betyr at vi har erfart at Gud er god og vi har derfor tillit til at han er god. Rekkefølgen er slik at Gud kaller på oss, vi velger å stole på Gud, Gud viser seg trofast (og god) og derfor tror vi at Gud er god. Det nytter ikke bare med ord, vi trenger også erfaring. Selv om det står at troen kommer av forkynnelsen, som igjen kommer av Guds ord, må vi aldri glemme at tro er en gave gitt oss fra Herren. Vi kan ikke prestere å styrke troen i egen kraft, men vi kan velge å sette vår lit til Gud uansett hva tanker, hjerte og omstendigheter forteller oss. Vi velger å stole på Herren, vi velger å leve som han sier og når Gud viser seg trofast, vokser vår tro og vi priser Ham for hans godhet.

Å kjenne på tvil er normalt i mange omstendigheter. Og hva som slår meg når jeg tenker over det, er at mesteparten av tvilen jeg har kjent på har kommet fordi jeg ikke kjente Gud godt nok. Jeg forstod ikke hvor god, nådig, allmektig og kjærlig Gud virkelig var og er. Jeg visste i hodet at Gud er over alt og alle, men når livet raste sammen og stormene slo mot alle vegger, da hjalp det lite at hodet mitt visste hva hjertet ikke hadde erfart. I de stundene kunne jeg kjenne på tvil, hvordan skal dette gå? På endel områder har jeg i dag ikke den tvilen jeg slet med tidligere, men det er fordi jeg fikk erfare Guds storhet, trofasthet og nåde inn i de områdene av livet mitt som var vonde, vanskelige og såre. Jeg fikk en personlig opplevelse og erfaring av Gud som gjør at jeg vet at jeg vet at jeg vet. Jeg fikk en gyllen mulighet til å sette min lit til Gud fordi det var ting som var vanskelig, og der og da ble et lite frø sådd. Dette frøet har vokst litt etter litt siden den gang og i dag er troen sterkere enn tvilen på mange områder. Ikke fordi jeg er så innmari god og sterk kristen, men fordi Gud har vært nådig og trofast mot meg, slik han har lovet å være mot alle som velger å stole på ham.

Har du tenkt over når tvilen pleier å dukke opp? Det er ofte når vi får ny kunnskap som ikke alltid passer sammen med hva vi allerede tenker og tror. Men er dette nødvendigvis feil? Jeg tror ikke det jeg, for jeg tenker at vi må være åpne for at vi har mangelfull forståelse av både Gud, Guds ord, oss selv og det meste. Gud går alltid god for sitt ord, men han går ikke alltid god for min forståelse av ordet. Det kan være at Gud ønsker å renske ut litt ugrass av min forståelse, at han ønsker å berede hjerterota så jeg kan ta imot ny viten og forståelse og mye annet. Det beste vi kan gjøre er å være ærlige om hva vi tviler på og hvorfor. Samtidig er det viktig å søke mer kunnskap om hva Guds ord sier og også å snakke med andre troende om hva vi opplever. En annen omstendighet hvor tvilen ofte melder seg er når vi opplever mye vondt. Mange negative erfaringer gjør at vi har vondt for å tro at Gud virkelig elsker oss så mye som han sier, at han ikke er ute etter å ta oss, at hans nåde er nok for alle livets situasjoner. Vi kan gjerne tro at Gud skal hjelpe, gjenopprette og velsigne alle andre (fordi de fortjener det jo), men klarer ikke tro det for oss selv (for ingen vil jo ha meg…). Her er det viktig å velge å si at Gud jeg vet hva du sier i ditt ord, men jeg klarer ikke tro det for eget liv, hjelp meg Gud (og tro meg, det er et pyton sted å være). Tredje omstendighet (og siste for nå) jeg vil nevne er når vi opplever omstendigheter som ikke passer sammen med hvordan vi mener Gud bør gjøre ting. Hvorfor mistet jeg jobben? Hvorfor gikk ekteskapet i stykker? Hvorfor er jeg fortsatt syk? Hvorfor blir jeg utestengt fra fellesskapet? og mange andre. Det er vanskelig å tro Gud er god når livet bli ekstra hardt. Vår erfaring med Gud er ofte null på disse områdene, men da er det våre tidligere erfaringer vi må hente fram i minne. Gud du har alltid vært trofast og god, og selv om jeg ikke forstår hvordan, velger jeg å tro at du er med meg og vil hjelpe meg denne gangen også. Vi må huske at det oftest er vår forståelse av Gud og hvordan Han gjør ting, som ikke stemmer. Det er ikke Gud som svikter, det er vi som ikke forstår. Vi må våge å la Gud være Gud slik han er (og ikke slik vi føler for at han skal være).

Tro trenger ikke fravær av tvil for å vokse seg sterkere, men den trenger at vi velger å stole på Gud på tross av egne følelser, tanker og omstendigheter.

En viktig vei ut av tvilen er ærlighet. Er det ikke rart hvordan vi foretrekker å ikke være ærlig overfor Gud? Akkurat som om Gud ikke vet at vi er sinte på ham, at vi er frustrerte, at vi tviler, at vi ikke orker mer og mye annet. Gud vet alt dette, men han ønsker at vi skal komme til ham med det. Vi må våge å være ærlige innfor Gud med våre følelser og tanker. Har du tenkt på at vi mange ganger ikke er ærlige overfor Gud fordi vi tror han vil bli sint på oss? Har du tenkt på at vi ikke forstår hvor innmari mye han elsker oss og hvor stor og mektig nåden virkelig er?

Gud tåler alle våre følelsene og tankene, men han liker ikke falskhet og uærlighet. Kommer de fra et ærlig hjerte er det faktisk dette som i størst grad vil åpne oss opp for at vi kan motta hjelp. Ved å ikke være ærlig overfor Herren om tvil, uggenhet og annet, stenger vi oss selv ute fra muligheten til å se skjønnheten og storheten i Guds nåde, kjærlighet og makt.