På kne igjen

Guttungen har slitt med helsa de siste årene og nå er det så ille at det er vanskelig å henge med på skolen. For en gutt som liker å lære er det ganske kjipt, akkurat som det er innmari kjipt å ikke orke å spille fotball så mye som han har lyst til. Fra å være superkeeper er det så vidt han orker å henge med ei omgang nå, og det som keeper… Vi holder på med utredning på sykehuset og håper å få svar på hva det er, og også hva det ikke er. Livet er ikke rettferdig.

Å se sin egen gutt svinne hen er ikke godt. Å skulle trøste, styrke, bære og oppmuntre er tungt. Det er ikke lett å finne balansen mellom hva som er passe nok «pushing» og hva som er for mye, det er ikke lett å vite om det er viljen eller kroppen som er vrang.

Jeg har smilt litt i det siste over alt som går galt, blir vel litt blanding av galgenhumor og tanken «det får da være måte på». Minsten som skulle få ny sykkel til 9-årsdagen neste vår, var superfornøyd da sykkelen han hadde gikk i stykker. Han var ikke like fornøyd da den ble fikset. Men desto mer fornøyd da reparasjonen viste seg å ikke holde grunnet slitasje i fester. Superfornøyd med ny sykkel er han! Mors sparekonto var mindre fornøyd (hvertfall eieren, for egentlig så protesterte ikke kontoen noe særlig over å bli litt tynnere). Og tre dager etter ny sykkel er innkjøpt kommer eldsten hjem uten sykkel, den ble stjelt… Jo da, sier du det? Vi leter noen dager og så kjøper vi enda en ny sykkel. Og tror du ikke den nye vaskemaskinen (snart to år gammel) begynner å lekke, at cd-spilleren til minsten tar kvelden og… ja for det er jo mer enn dette må du forstå! Hva gjør man?

Skal jeg si hva jeg gjør? Jeg smiler, rister på hodet, lar tårene trille, blir litt frustrert og tillater meg selv å synke på kne. Ikke sånn på kne at jeg gir opp, men sånn at jeg ikke gidder å streve med å finne ut av ting selv og sukker «Gud, hjelp». Jeg tror på en Gud som ikke frir oss fra alle prøvelser, men som alltid er med oss i alle ting. Og det får jeg erfare på ny, og ny, og ny.

Om dama her er så sliten at hun griner bare noen viser en smule ekte omsorg er ikke så farlig- for jeg trenger ikke streve med alt selv. Jeg vet at det er styrke, trøst og hjelp å få for hver ny dag. Guds nåde blir liksom ikke brukt opp, lageret er mer enn stappfullt hver eneste dag.

Jeg er en smule fasinert av alt som skjer, for det er så mye at jeg egentlig ikke har tid til å bekymre meg så veldig. Vel jeg kunne hvis jeg ville, men jeg har valgt som jeg pleier: Guttene mine, hjemmet vårt og andre menneskers. Ja ta det med ro, jeg hviler når jeg kan, selv om de timene også ofte går føyken for tiden, men slik er det bare. Jeg kunne vært oppgitt og frustrert, men jeg vet at Gud er nok, jeg vet at Gud er her, jeg vet at Gud er mektig og jeg vet at jeg og guttene er trygge. Livet og hverdagen er kanskje ikke enkel, men det flotte med vanskelige omstendigheter er at det tvinger oss tilbake til enkelheten.

Den enkelheten som tvinger oss til å våkne opp for å velge hva som er viktig for oss. Den enkelheten som blottlegger følelsene og siden vi ikke har krefter til maskerader lever vi med større ærlighet enn vanligvis. Den enkelheten som tvinger et Guds barn til å tro at pappa elsker meg, passer på meg og sørger for meg. En enkelhet som får oss til å innse at vi fyller dager, planer og liv med mye unyttig og ikke nødvendig.

Jeg vet at livet ikke er bare lett, men jeg vet at når livet tvinger meg i kne, så er jeg i rett posisjon til å be, til å hvile ved Mesterens føtter, til å omsluttes av kjærlige armer, til å få ett kyss fra himmelen på toppen av hodet og til å lytte til Mesterens ord. På kne er jeg trygg.

Jeg kom på et bilde jeg tok for vel to år siden, det passer egentlig litt godt sammen med hvordan jeg føler meg for tiden- liten, men trygg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAJeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg i skyggen av min hånd. Jeg har spent ut himmelen og grunnlagt jorden og sagt til Sion: «Du er mitt folk.»  (Jes. 51:16)

Gud, jeg roper til deg, du som svarer. Vend øret til meg og hør mine ord! Vis din underfulle miskunn! Du frelser dem som flykter fra fiender og søker tilflukt ved din høyre hånd.  Vokt meg som din øyensten, skjul meg i skyggen av dine vinger (Sal. 17:6-8)

Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige, han sier til Herren: «Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!» … Under hans vinger kan du søke ly, han dekker deg med sine fjær. Hans trofasthet er skjold og vern. (Sal. 91:1-2, 4)

18 kommentarer om “På kne igjen

Legg til din

    1. Vi har en som passer på oss alle!
      Minsten sa det bra da han var 4 1/2 år: «Gud passer på mamma så mamma kan passe på meg, så Gud passer på oss alle han». Det er godt å merke at jeg ikke trenger å bære byrden alene, for det har vært mye frustrasjon, sorg og sårt oppi dette.

      Vi trenger vel alle å bli minnet om at vi er trygg i Herrens hender og at alle våre tider er i hans hånd? Jeg gjør hvertfall!

      Ønsker deg en god fredag og ei helg med hvile og berikende opplevelser! Klem 🙂

  1. Veldig sterkt å lese det du deler! Ønsker å gi deg dagens bibelord i dag, Salm. 40,2-6

    Gud velsigne deg og guttene dine!

    1. Nå måtte jeg smile!
      Gjett hvilke vers jeg leste i natt og lurte på om jeg skulle ta med i innlegget? Jepp, Salme 40.2-6 🙂 Vers 6 der er faktisk et av de vers som har vært mitt hjerte nært i flere år.

      Gud velsigne deg og dine også!
      Må visdom ovenfra lede deg i alt du står overfor av beslutninger, Guds styrke fylle deg og Hans beskyttelse omslutte deg og dine.

    1. At det kommer flere tøffe tak er jeg ikke i tvil om, men jeg vet at også dette vil gå bra og bli bra. Gud er trofast i sin kjærlighet og nåde og vi er trygge i hans hender.
      Ønsker god dag og helg til deg der oppe!

      1. Ja. Jeg svever på en sky.

        DA ER DET GODT

        I visse kretser er det godt
        hvis en bekreftelse har fått.
        Da blir det skumle til en ting
        og en kan ty til avklaring.

        🙂

  2. Nei livet er nok ikke rettferdig, det er nok i sannhet riktig. Fint å se mennesker som deg som opp i alle oppgavene som skal løses, tar med seg både troen, håpet og ikke minst humoren til hjelp. Håper dere får «orden» på hva som er galt og at alle dere får være med i livet som dere selv ønsker, så snart som mulig. Helst raskere. Sender gode ønsker og varme tanker om ei fin helg.

    Takk for fine tanker du delte foran ei ny helg. 😉 Et smil og en klem sendes med også. Nok til dere alle tre.

    1. Vi ønsker jo alle at alt skulle vært i orden i går! 😉
      Men slik er det ikke, så da må vi gjøre det beste ut av dagene og huske å smile og le litt hver dag. Vi er takknemlig for at vi endelig får hjelp, og det virker som hjelpen er god også!

      Takk for gode ord og ønsker!
      Kjempeklem med ønsker om ei god helg og en høst med mye godt er herved sendt nordover!

  3. Jeg kan ikke annet enn å sende de varmeste tanker. Det er så urettferdig at motgang og lidelse rammer så ulikt, jeg ønsker meg en verden der alle mennesker skal få nøyaktig like mye (eller lite) lidelse. Da blir det i det minste rettferdig.

    Men imponerende å se at du klarer å smile gjennom tårene. Det står det respekt av!

    1. Dette var som en real god klapp på skuldra og en varm klem! Takk Frode!
      Håper du har gode dager der sola skinner i hjertet og latteren og smilet sitter løst.
      Klem med ønsker om ei god uke! 🙂

      1. Når man har vært gjennom litt vet man at det finnes skatter gjemt i mørket! Så er det slik at for at det skal finnes fjell, må det også være daler. Men at det er et greit sted å være er vel ikke helt riktig å si. Det er ikke godt-følendes, men kan være riktig så godt-gjørendes, hvis vi slipper Livet og Lyset inn i det.

  4. Smerte er en av livets store gåter: Hvorfor? Hvorfor kommer noen lettere igjennom livet mens andre må slite seg gjennom grusomme dager. Det er ikke lett å svare på det, men Gud har aldri lovt bare grønne enger og stillhetens vann. Men derimot å lede oss dit når man går igjennom dødsskyggens dal, jmfr med salme 23.

    Paulus sier det sånn i rom 8 :»Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn. Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham.»

    De som er kalt til lidelse, og noen mer enn andre, så er de også kallt til å se andres sine tårer og om ikke finne løsningene, så i alle fall gråte med de gråtende. De som gråter med de som har det ondt, lever ut Jesus sin smerte for andres smerter. Og det finnes en høy kallelse her. Og ikke alle klarer det. Bare de mest standhaftige, de som blir vant med sine prøvelser og lidelser. Noen ganger så må man gjøre som Hanna, moren til den kjente profeten Samuel:

    «…..reiste Hanna seg og trådte fram for Herrens ansikt….. I sin hjertesorg ba hun til Herren og gråt sårt. Hun ga et løfte og sa: « Herre over hærskarene! Se til din tjenestekvinne i hennes nød. Husk på meg, glem ikke din tjenestekvinne, men la meg få en sønn. Så vil jeg gi ham til Herren for hele hans levetid, og det skal aldri komme rakekniv på hans hode.» Slik ba Hanna lenge for Herrens ansikt,…» 1 Sam 1

    I Hebr 11 oppsummerer forfatteren troens folk, og på slutten så beskrives de største av de alle, de som led/lider for sin tros skyld «…. Noen ble torturert og avslo å bli kjøpt fri, for de ville heller nå fram til en bedre oppstandelse. Andre måtte tåle spott og piskeslag, ja, til og med lenker og fengsel. Noen ble steinet, saget i stykker eller drept med sverd. Andre måtte gå omkring i saueskinn og geiteskinn, nødlidende, forfulgt og mishandlet. Verden var dem ikke verdig, og de måtte flakke omkring i øde trakter og på fjell og holde til i grotter og huler.
    Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet. Gud så for seg noe som er bedre for oss: at de ikke skulle nå fram til fullendelsen uten oss. »

    I dine prøvelser Tone, så vill også Herren forme en sterk ryggrad i deg som vill stå støtt uansett storm eller omstendighet. Da andre ikke er beredt for prøvelsene som må komme, så vill noen stå stormen igjennom med sin Kristus fordi røttene har strukket seg inn i fjellet frelsning. Og ingenting kan velte det overende. Vær da du beredt, for Herren er nær! Og i denne midnattstimen, hvor du våker via din smerte, så vill også herligheten som Herren har beredt for den Han elsker være uten mål og hver en tåre skal tørkes av dine kinn.

    For hver tåre du har felt, for hver smertesukk du har delt med din Gud, så vill også Herren heller aldri forlate deg eller gå fra deg i dine prøvelser. Han står der støtt og Han er deg nær og skammer seg aldri over deg eller dine! Du er Hans! Kjøpt med frelserens dyrebare blod! Står bare støtt og vær frimodig, for Herren er med deg!

    1. Har lest kommentaren noen ganger allerede, og kommer til å lese den flere ganger. Kan ikke annet enn å si takk! Tusen takk for denne! Gud velsigne deg og dine!

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: