Jeg og galgenhumoren min satt og hadde en kosestund i går. Det var egentlig en forferdelig dårlig dag med endel vondt, mye sårt og mange tårer, men også den dagen tok slutt. På kvelden satt da jeg og galgenhumoren der og jeg tenkte at den dårlige dagen som hadde kommet inn tidligere i uka hadde gått bak ryggen på meg. Den hadde ikke bare søkt om utvidet oppholdstillatelse, men også fått den innvilget, helt uten at jeg fikk sagt hva jeg mente om den saken! Dårlig gjort altså!
Jeg vet ikke hvordan jeg kom over det innlegget jeg skal dele med dere. Tittelen som stod foran meg kjente jeg ikke igjen, men den var liksom så passende, på kne igjen, så jeg klikket på det for å lese. Jeg skjønner fort at dette er skrevet for flere år siden og nettopp det var en av tingene som gjorde godt. Det fortalte meg om en tid som ikke hadde vært enkel, men det at jeg nå satt og leste det viste jo at både jeg og guttene hadde kommet igjennom også det. Det minnet meg om en tid der jeg ikke kunne håndtere alt som kom mot oss, men hvor Gud igjen viste seg trofast og god mot oss. Det ble både en påminnelse om å holde fast, fortsette og om viktigheten av å minnes alt det gode Gud er og har gjort. Det gav meg gode tips om hva som var viktig å holde fast på i denne tiden og det gav meg mange smil og økte takknemligheten jeg kjenner på i hjertet. Hvis du tar deg tid til på trykke på lenken noen linjer oppe, så ha i bakhode når du leser at dette skjedde for noen år siden og at jeg fortsatt sitter her. La det bli et vitnesbyrd om Guds trofasthet.
Jeg sitter med salme 145 oppslått foran meg. Jeg klarer bare lese noen linjer om gangen, men det gjør at jeg kan tenke mer over hva de egentlig betyr. Salmen er en lovsang av David og den inneholder så mye godt. Vanligvis ville jeg nok fort hatt fokus på de vers som forteller at Gud er god mot alle, at han støtter alle som faller, reiser de nedbøyde opp og er nær dem som kaller på ham i sannhet, men det var ikke her tankene kom denne gangen. Vers 3-7 får i dag hjernen min til å tenke i mange vinkler slik at den bortimot kortslutter, og det fordi jeg prøver å finne ut hva det egentlig står.
Stor er Herren og verdig lov og pris, hans storhet kan ingen granske.
Slekt etter slekt priser dine gjerninger og forteller om dine storverk.
Jeg grunner på din høye herlighet og ære og på dine underfulle ord.
De taler om dine sterke og skremmende gjerninger, jeg forteller om dine storverk.
De lar det gå gjetord om din store godhet og jubler over din rettferd.
Jeg skal ikke prøve meg på en utlegging som jeg verken har kunnskap eller hjerne til, men jeg ønsker å fortelle kort hva jeg ble sittende å tenke over da det også er knyttet til innlegget jeg leste i går og delte over. Guds storhet kan vi aldri fullt ut se eller forstå, men vi deler hva Gud har gjort og vært for oss og forteller om hans storverk mot oss. Alt Gud har vært og gjort for oss er tegn på hans allmakt, kjærlighet og trofasthet mot oss og de skal både hjelpe oss til å lære Gud bedre å kjenne, men også være en påminnelse og et tegn for andre om hvem Gud er. Hva jeg fant så godt var der David sier at det er ikke bare Guds gjerninger han har fokus på, men at han bruker tid på å tenke over og grunne på hvem Gud er og på hans underfulle ord. Det er blandingen av hvem Gud er, hva Gud har sagt og hva han har gjort som David har fokus på. Guds ord forteller hvem Gud ønsker å være for sitt folk og hans gjerninger og storverk er bevis på dette, og begge deler bruker David for å lære mer om hvilken fantastisk Gud han har og tjener.
Vi kan lære mye om Gud ved å lese Guds ord og enda mer når vi tar tid til å grunne på det, men hva som gjør at kunnskap blir virkelig for oss er når vi erfarer det i eget liv. At Gud trøster de som sørger, får ny betydning når vi opplever at midt i sorg og uro kommer en stille fred og ro over oss. Vi ikke bare opplever at hva Gud har lovet blir virkelig, men at vi plutselig blir bedre kjent med Gud og kommer nærmere ham. Vår tro finner ny styrke og blir også sterkere.
Vi trenger alle å huske hva Gud har gjort og vært for oss, men for de som opplever at alt er tungt, mørkt og for mye akkurat nå, er det enda viktigere. Du har utrolig mange episoder i ditt liv hvor Gud har vist sin store nåde, barmhjertighet og godhet mot deg, disse er det viktig at du tar fram og tenker over. Ikke bare minner de deg om hvem Gud er, men også om hans godhet og omsorg for deg.
Herren støtter alle som faller, og reiser alle nedbøyde opp.
Herren er rettferdig på alle sine veier, trofast i alt han gjør.
Herren er nær alle som kaller på ham, alle som kaller på ham i sannhet.
Min munn skal lovprise Herren, alt som lever, skal velsigne hans hellige navn til evig tid.
(Sal 145; 14, 17-18, 21)
med Gud i hverdagen 
Ja, noen ganger er det virkelig smart å ta et blikk tilbake og minne oss selv om Guds trofasthet gjennom alle livets skiftende tider. Det gir nytt mot, i alle fall hos meg, og får fram takknemligheten i meg. Du skriver utrolig godt, – er det noen måte å overføre den evnen på så er jeg veldig mottakelig 🙂 Fortsatt god påske til deg.
Når ting er vanskelig er det lite som bringer så mye håp, trøst og takknemlighet som å huske alt Gud har vært og gjort for oss, og knytter vi det til Guds løfter så blir det kraftfull vitamininnsprøytning 🙂
Jeg satt og tenkte virkelig hardt på at jeg ville overføre skriveevne til deg, jeg kjente det knakte i toppen, men vet ikke om jeg fikk sendt det helt opp til deg? 😀
Ellers tenker jeg at vi har alle vår personlige stil som vi utvikler gjennom å søke Guds hjelp og gjennom nitidig bruk av evnen.
Håper dere har det godt, varm klem