Mannen Jesus Kristus (skrevet aug. 1995)

Jeg fant! Jeg fant!

Jeg har ikke akkurat skrevet siden jeg kom ut av min mor, men jeg begynte ganske tidlig med det. Jeg vet at jeg skrev ganske mye allerede da jeg gikk på ungdomsskolen, og jeg vet at enkelte av de tingene betydde mye for andre i en vanskelig tid. Jeg forstod det ikke da, at skriving var en gave fra Gud, at skriving skulle bli/være en av mine måter å dele om livet med Gud til andre. 

Jeg har lest endel i kveld og jeg har både smilt og snufset litt. Smilt over tenåringsjente-forelskelser og grått over mennesker som gikk bort. Jeg har visst skrevet om ganske mye forskjellig… og noe av det erfaktisk ikke så verst heller. Det er kanskje enkelte ting jeg skulle ønske ikke var i de bøkene, men det er erfaringer som har vært med på å forme meg til den meg jeg er i dag. Selv om endel var vondt og sårt, så var det de tingene som trakk meg nærmere Gud… og det er jo godt.

Jeg tenkte faktisk at jeg skulle dele ett par av stykkene med dere! Heldige dere!  (tror jeg 😉 ). Jeg tar bare ett nå, hvis ikke blir innlegget innmari langt! Mer kommer senere!

Mannen Jesus Kristus

Vi lever i en verden som er full av store menn,
menn som har skapt seg et navn gjennom gjerninger.
Jeg kjenner ingen av disse menn,
og kjenner heller ingen lengsel etter det.

(for) Jeg kjenner mannen med Navnet over alle navn,
Mannen som er grunnen til mitt fellesskap med Gud.
Mannen som gav sitt eget liv for at jeg skulle finne mitt.
Mannen Jesus Kristus, Guds enebårne Sønn.

Verden er full av mennesker på leting etter suksess,
Mennesker som ønsker å oppnå berømmelse og rikdom.
Jeg kjenner ingen lengsel etter denne suksess,
for jeg kjenner mannen som fyller alt i alle.

 Jeg kjenner mannen med navnet over alle navn,
mannen som er grunnen til at jeg lever et liv i rikdom.
Mannen som gav sitt eget liv for at jeg skulle finne mitt.
Mannen Jesus Kristus, Guds enebårne Sønn.

Vi lever i en verden som er full av lengtende mennesker,
mennesker som forsøker å fylle tomrommene i livene sine.
Jeg kjenner mange lengtende mennesker,
og jeg var selv en av dem…

… men mens de forsøker å fylle tomrommet
med penger, suksess og falske religioner,
har jeg funnet en som fyller all min lengsel
og gir meg mye mer enn jeg ber om.

Jeg kjenner mannen med navnet over alle navn,
mannen som er grunnen til at min lengsel blir fylt.
Mannen som gav sitt eget liv for at jeg skulle finne mitt.
Mannen Jesus Kristus, Guds enebårne Sønn.

Jeg ser i boka at det er skrevet 21.08.95. Det vil si at jeg var tjue og noen få måneder da, så det er jo ikke et av ungpike-stykkene 😉  Det var dette stykket jeg hadde i tankene da jeg begynte å kikke i bøka, så derfor syntes jeg det var passende å dele dette først. Det er ikke som jeg husket, men nå har jeg jo heller ikke lest det på vel femten år! I forbindelse med stykket (tenkt som sang faktisk) har jeg skrevet: Vi søker ofte etter noe å fylle livet med, men tenk om vi bare tok til fornuften og ba Gud, i Jesu Navn, om å fylle lengselen, så ville Han gjøre det. Tenk om vi kunne vise alle at Jesus er den som fyller alle tomrom og all lengsel? 
«Gud, må du, i Jesu Navn, gi oss frimodighet til å vise andre dette. Lær oss å la din Hellige Ånd lede oss og (fylle) vår munn. Lær oss å gi våre liv fullt og helt over til deg. Amen!»