Livet på slagmarken

NN spør: Hvorfor opplever en kristen så mange kamper?

Jeg skal ikke gi ett utfyllende svar på spørsmålet, det ville blitt for langt, men vi skal ta kort om noen få enkle punkter som jeg tenker de fleste av oss har godt av å være bevisste på.

Livet som kristen er ikke en dans på roser da vi møter utfordringer og problemer på mange områder i livet. De fleste av oss har opplevd at kampen foregår på flere nivåer. Det kan være ting helt utenfor oss som påvirker våre omgivelser, det kan være ting i forhold til mennesker vi må forholde oss til og det kan være inni oss. Livet som kristen er et liv på slagmarken.

Vi begynner med kampen som raser inni oss. Da vi tok imot Jesus som frelser og herre ble vi nye skapninger født av Gud (2. Kor. 5:17, Joh. 1:13). Når  vår ånd ble født på ny og ble knyttet til Gud, skjer det at vi opplever at kampene inni oss og i sinnet raser verre enn de noen gang har gjort. Ting vi før syntes var helt i orden, kjenner vi nå er gale og vi får en kamp mellom det gamle mennesket og det nye mennesket. Dette er ikke noe som gir seg med årene, for selv om vi stadig likedannes Kristus mer og mer, vil vårt kjød (det gamle mennesket, den vi var) allltid reise segopp  inni oss og prøve å få oss til å gå bort fra hva Gud sier er rett og godt. Vi har en kamp mellom å tenke, gjøre og snakke slik som er etter Guds vilje og behag, eller vi kan velge å følge egne ønsker, lyster og andres meninger. Gud vil alltid ta oss videre og derfor kjenner vi at det er kamp inni oss, det gamle reiser seg mot det nye. Det er kamp mellom kjød og ånd (Gal. 5:17, Rom. 7:15-25).

Vi opplever mange konflikter i forhold til mennesker og omstendigheter rundt oss. Om vi før trodde vi hadde opplevd det meste, kan mange fortelle at etter de bestemte seg for å helhjerta følge Jesus, så ble alt verre. Problemer og utfordringer kom inn i rasende fart og i en slik mengde og med slik kraft at de ikke trodde det var mulig. Vi må huske at det er egentlig ikke oss disse angrepene kommer på, men det er rettet mot han som sitter på tronen i vårt hjerte. Vi opplever kampene, prøvelsene og utfordringene personlig og de kan være meget tøffe, men det er egentlig Jesus som blir angrepet. Tenk bare på hva Jesus sa til Saulus da han viste seg for ham i et lys på landeveien: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Saulus hadde nidkjært forfulgt kristne, fengslet dem og samtykket i drap, men Jesus sier at det er Ham Saulus har forfulgt (Apg. 9).

Jesus sa selv mange ganger at hadde de forfulgt ham så ville de også forfølge oss, vi burde ikke bli overrasket over å møte motgang, utfordringer og prøvelser (Joh. 15:20). Det er en naturlig del av livet som troende. Opplever vi ikke dette, burde vi faktisk stille spørsmål ved vår overgivelse…

I efeserbrevet kap 6 leser vi at vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot himmelrommets makter og myndigheter. Dette er noe som er viktig å huske. Det er i bunn og grunn ikke mennesker som er våre motstandere, men djevelen og hans hær og det er her den virkelige kampen står. Siden vi har gått fra mørket og over til lysets rike, har mørkets rike gått til kamp mot oss.

Hva gjør vi når vi opplever motgang og motstand? Vi må først og fremst holde oss nær til Jesus. Vi må utøse vårt hjerte og våre tanker for ham (Sal. 62:9) og vi må huske at det er ikke vi som skal kjempe kampen alene og i egen kraft (5. Mos. 20:1-4, Jer. 1:19). Vi må be Gud om visdom over hva vi skal gjøre og styrke til å stå støtt og fast gjennom stormene. Samtidig er det viktig at vi bevarer våre hjerter, hender og liv rent. Selv om noen handler dårlig mot oss, skal ikke vi svare tilbake med samme mynt, vi handler og snakker etter Guds hjertelag. Vi overlater til Gud å dømme og velger å handle i nåde og sannhet (Rom. 12:17-21, Ordsp. 25:21-22). Vi ber Gud vokte over våre fiender og kjempe den kampen, samtidig som vi ber om styrke, visdom og kraft til å fortsette å dele ordet om Guds rike og godhet (Ap.gj. 4:29-30). Vi trenger ikke alltid å gå mot alt som er ondt og vondt, da vil vi ofte bli helt utslitte, bedre er det at vi gir det over til Gud og selv fokuserer på å stå faste i troen, leve overgitte liv og leve og tale etter Guds ord.

Opplever du motgang og kamper som kristen så er det ikke noe galt med deg, det er normalt, ja det skulle være en selvsagt del av livet som Jesu etterfølger. Bare tenk på hva Jesus har sagt om disse tingene og husk også på Israelsfolket. Gud hadde gitt dem det lovede landet, men selv etter de krysset grensen var det fiender som kom mot dem. Selv om de var «kommet hjem» var det fortsatt mange kamper de måtte utkjempe. Livet som en troende er et liv på slagmarken, men husk dette: Hvis det er en kamp du feiger unna, eller om du har opplevd å tape en kamp fordi du ikke stod løpet ut, så gi ikke opp. Reis deg igjen og fortsett. Vi vil oppleve at noen kamper vinner vi og noen taper vi, men vi må aldri glemme at seieren allerede tilhører Jesus! Gi ikke opp selv om det kommer noen dårlige kamper eller tap inni mellom, den viktigste seieren er allerede vunnet og utfallet av krigen er allerede avgjort.Og vi, vi er på det seirende laget.