Hva er storhet?

Når vi tenker storhet blant mennesker så er det ofte oppnåelser, berømmelser og prestasjoner som står i fokus, og det er greit nok det. Endel av dem som har blitt kjente pga dette har mye å være stolte av, men det finnes også en skjult storhet som sjeldent ses og anerkjennes.

For meg er ikke storhet knyttet til navn, titler og diplomer, det er knyttet til hjertet. Jeg ser en storhet i mennesker rundt meg som sjeldent eller kanskje aldri blir fremhevet og får ros og klapp på skuldra.

Jeg ser det i lærere som strekker seg ekstra for den enkelte elev og som bryr seg om dem på ordentlig. Jeg ser det i aleneforeldre som hver dag får sine barn avgårde, sørger for mat, husrom og omsorg. Jeg ser det i dem som tar noen ekstra svinger og mil for å kjøre andre. Jeg ser det i hun som alltid smiler når jeg kommer inn på butikken. Jeg ser det i trenere som stiller opp flere ganger hver uke for at ikke bare deres, men også andres barn, skal ha en god plass å være. Jeg ser det i menneskene rundt meg, i de alminnelige sjelene som i deres hverdag gir av seg selv til dem rundt seg.

Storhet siver ut av de trofaste, varmhjerta sjelene som daglig gjør og gir sitt beste i eget liv og som til tross for egne utfordringer ser andre mennesker og strekker seg for å hjelpe.

Storhet kommer i alle former og størrelser.

Å se andre, å være godhjerta, å ha medlidenhet, å vise nåde, å gi tid og krefter, å trofast gjøre sine oppgaver, å elske betingelsesløst, å spre varme og omsorg, å velge å ikke være seg selv nok… alt dette ER storhet (selv om ikke alle mennesker ser og anerkjenner det).

*****

Her kommer lenke til dagens kalenderluke, og du- jeg har allerede lagt ut julaften også, og dere har frem til kl 24 julaften med å skrive dere opp på trekningen. (tenker det er noen som er litt travle i dag og i morgen). Vinner-lista er også blitt oppdatert tom 22. des

Så, jeg vet at det er flere som er i vanskelige omstendigheter og at dere føler dere har nok med å overleve dagene uten at dere skal tenke på alle andre også, og det er greit, noen ganger er livet slik. Men du, ditt smil og din klem kan gjøre mye, ikke glem det. Ønsker å dele ett innlegg skrevet for noen år siden som er innom litt av dette

Herlighet svøpt i svakhet

… men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. (2. Kor. 12:9)

Jeg har følt meg ganske nede fysisk sett de siste ukene og med det er ikke humøret og selvfølelsen helt på topp heller. Det er rett og slett litt pyton å være meg akkurat nå, for jeg føler meg litt ensom, veldig svak og veldig utenfor. En kveld jeg sukket til Gud om at det var ikke bare bare for tiden, får jeg noen ord til oppmuntring. Hvilket ord Gud brukte for å trøste meg? Jo, han tar en av de helt allminnelige hverdagstingene med litt vanskelige omstendigheter og viser meg at hans tanker og planer er ikke som våres og at han ikke ser som jeg ser. Jeg ble minnet om hva engelen sa til gjeterne på marken, hva tegn de skulle kikke etter når de lette etter frelseren som var født.

Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» (Luk. 2:12)

Det er nok første gang jeg har stoppet opp ved dette verset og tenkt over hvor merkelig det egentlig er. Det var da helt vanlig at nyfødte ble svøpt i et klede!? Det var ikke noe som helst uvanlig med det. Akkurat som vi pakker våre nyfødte inn i tepper, gjorde de det for totusen år siden også. Det er nok mer uvanlig at de skulle lete etter en nyfødt baby i en krybbe, det var nok like uvanlig på den tiden som nå.

Men har du tenkt over det fantastiske i at det nettopp var noe helt allminnelig, men med en litt prøvende omstendighet, de skulle kikke etter? Gjeterne hadde fått høre at det var frelseren som var født og de skulle finne han svøpt akkurat slik vanlige babyer var, men de ville finne ham og foreldrene i en mer prøvende situasjon enn normalen.

Og det kjenner jeg meg godt igjen i, en helt vanlig dame, men med litt mer prøvende omstendighet enn hva som er normalen. Kanskje kjenner du deg også igjen i dette?

Når de kommer fram og finner babyen og foreldrene vet de at denne lille, sårbare og ‘svake’ guttebabyen er Guds Sønn og de fryder seg stort. De ser på et svakt menneskebarn som ligger der midt i prøvende omstendigheter, men hva de ser er Gud og hans herlighet. Jesus ble en liten baby som trengte hjelp til alt, men samtidig var det en herlighet som viste seg i hele situasjonen, fordi Gud selv var der.

Og da er det kanskje ikke like ille om jeg føler meg liten og svak heller, for Gud er ikke avhengig av min kløkt og min styrke, men av min villighet til å la Ham være Gud i meg og for meg slik som han ser det best. Som dagens vers minner oss så sårt, men dyrebart, om: Når jeg er svak, da er jeg sterk, for Guds kraft fullendes i svakhet.

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: