At det lå julekort i postkassa vår i går er ikke så spesielt, mange opplever det disse dager. Hva som derimot var spesielt var at konvolutten hadde bare fornavnet mitt på og adressa, ikke noe etternavn, men fram kom det. Jeg må si jeg ble litt imponert over posten akkurat der, og da kortet ble lest ble jeg ekstra takknemlig for at nettopp det kortet faktisk kom frem.
På kvelden da jeg igjen tenkte på nettopp dette slo tanken ned i meg: Gud kjenner oss ved navn. Gud vet veldig godt hvem vi er, hvor vi bor, hva vi opplever og hva vi trenger. Han kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv.
Det er sjarmerende med barn som ber til Gud og avslutter med navn og adresse, sånn at Gud vet hvor svarene skal, men vi trenger ikke tenke slik. Og tro meg, det er flere voksne som tenker slik enn barn. Vi sier riktignok ikke fullt navn og adresse, men vi tror at Gud ikke ser oss og ikke kjenner til oss, vi tror at Gud ikke kan ordne at bønnesvar sendes i rette tid til riktig sted.
Kjære, dyrebare og fantastiske deg: Gud kjenner deg ved navn.
Han ser deg, Han vet hva du trenger, Hans nåde er nok, Han er trofast og om du ikke ser det, Han har håp og fremtid for deg.
*****
I dag ligger det et lass av gaver ute som det går an å skrive seg opp på trekning av. Dagens er en 3-pk med kjøkkenkluter.
Pga nettrøbbel er det fortsatt mulig å melde seg på 19. , 20. og 21. desember også frem til kl 24 (se forrige innlegg for lenker)
med Gud i hverdagen 
Din tur til å dele :)