Dette er fjerde innlegg i en serie med hovedtittel Ikke forbli en såret kristen. Når alle innlegg er skrevet ferdig og postet vil de bli lagt ut samlet på siden bloggserier og samlinger som du ser i toppen.
Noen satt nok med tanken «jammen du vet ikke hva jeg har opplevd…» etter å ha lest hva jeg skrev i forrige del, at uansett hva mennesker har gjort mot deg eller sagt om og mot deg, så gir det deg ingen rett til å svare tilbake med sammen mynt eller på annet ugudelig vis.
Jeg vet at det er fort å tenke «jammen, men du vet ikke hva jeg har opplevd, hadde du bare visst det, så hadde du ikke ment det samme.» Og nei, jeg vet ikke hva du har opplevd og jeg kan heller ikke forstå den hele og fulle dybde og bredde av den sorg, den smerte og de vanskeligheter du er påført gjennom andres ord og handlinger, det kan jeg ikke. Men vet du hva? Det kan ikke du med meg og mine opplevelser heller.
Det er tider i mitt liv som har vært utrolig tøffe og vanskelige, og har noen spurt meg om ikke jeg har fått hjelp av mine søsken i Herren da, så svarer jeg ofte: Joda, men ikke slik du tenker. Jeg har fått hjelp til å være enda mer på kne fram for Gud og i tårer bedt og ropt om hjelp og nåde. Hjelp til å ikke bli bitter, styrke og nåde til å ikke svare tilbake med sammen mynt, kjærlighet og hjelp til å bevare hjertet mykt. Jeg vil ha et hjerte som alltid, uansett hva andre sier og gjør, ønsker å leve et liv til Guds ære og behag.
Det er mange spørsmål som kan reise seg i oss når vi opplever urettferdig, hard og direkte ødeleggende atferd og tale mot oss. Husker du de jeg nevnte i første del, her er den delen igjen:
Jeg skal være helt ærlige om dette. Det er vondt, det er sårt og det trigger motstanden i meg. Hvorfor skal jeg fortsette å holde meg trofast til broderfellesskapet når dette er hva jeg i hovedsak møter? Hvorfor skal jeg fortsette å være «god» når andre oppfører seg slikt? Tror de ikke at jeg vet at de sprer løgn om meg og at de snakker ned om meg? Tror de ikke at jeg merker at de ikke bryr seg på ordentlig? Tror de ikke at jeg vet at de er ute etter å ramme meg med falske rykter og meninger? Hvorfor skal jeg måtte være den som vender kinnet til og svarer tilbake med mildhet og nåde? Hvorfor?
Vet du svaret på det hvorfor’et? Det er så enkelt som: Fordi det er hva Gud vil. Så enkelt, og så vanskelig. Når vi har sagt ja til Jesus, så sier vi ja til ham både som frelser og som herre. Vi gir fra oss råderetten over eget liv og blir en borger av himmelens rike. Derfor skal vi også handle etter hva Gud sier er rett og godt, ikke etter hva våre følelser sier eller hva verden rundt oss sier er rettferdig. Det er ikke lett og mange ganger ikke behagelig, men ikke alt som føles godt ut er bra for oss, og ikke alt som er bra for oss, føles godt ut. Som Guds barn skal vi følge Guds rikes regler, om det føles godt og rettferdig ut eller ikke.
Vi har lett for å spille på selvmedlidenhet og selvrettferdighet når vanskelige og vonde ting skjer oss, men det er sjeldent at disse ting samstemmer med hvem Gud er og med hans ønsker for oss og andre. Det henger sammen med at de to ting kommer fra, og har hovedfokus på, meg’et. Og i Guds rike er det ikke meg som er i sentrum, men Gud. Det er ikke hva som føles best ut for meg som er det viktigste, men hva som er rett i følge Gud.
Vi har lett for å gå i forsvar og snakke egen sak og veldig ofte vil vi da si og gjøre ting som ikke er bra, fordi det kommer fra et såret hjerte. Og kanskje har det såra hjerte fått såpass tid på seg at bitterhet og sinne også har funnet fotfeste, og da er det enda mer vondt som kommer ut. Gud sier vi skal passe oss for bitterhet, det vil ødelegge for både oss selv og andre. Bitterhet forsurer hjertet og det skaper splid og splittelse mennesker imellom. Å tillate bitterhet er å drikke gift, samtidig som vi tror at det skader andre… Vi skal også huske at hevnen hører Herren til og at Han en dag vil avsi en rettferdig dom over oss alle. (nb! Det betyr ikke at vi skal la oss tråkke på, men at vi skal avstå fra hevn og hevntanker).
Vi har også lett for å gi opp og vi trekker oss tilbake fordi andre ikke oppfører seg ordentlig, men i stede for å resignere, skulle vi reise oss opp. Når vi selv vet hvor vondt det er å oppleve slike ting, så burde vi hvertfall gjøre alt vi kan for å sørge for at andre ikke opplever det samme.
Vi har lett for å grave oss ned i egen smerte og opplevelse og bli værendes der. Vi tillater oss selv å bli i det vonde og såre fordi vi har opplevd så mye vondt, men det er ikke riktig… Og det skal vi snakke om neste gang. Uansett hva vi har opplevd og hva sår det har gitt oss, Gud er mektig nok til å hjelpe oss med dette og ut i frihet og glede.
med Gud i hverdagen 
♥