Tomhendt vender jeg hjem

Historiene om den fortapte sønnen og Naomi (svigermor til Rut som vi leser om i Ruts bok i Bibelen) har endel fellesstrekk med hverandre og med hva endel av de som har gått bort fra det nære fellesskapet med Jesus opplever. Begge var mennesker som forlot hva de hadde på jakt etter noe de trodde de trengte mer. Akkurat som mange mennesker gjør i dag. Forlater en trygg jobb på jakt etter mer utfordringer, prestisje og penger. Forlater ektefelle på jakt etter mer romantikk, mer spennende sexliv og en nærhet de føler er tapt for alltid. Forlater venner fordi de nye er kulere og bringer mer liv og spenning. Forlater Gud fordi de finner ikke de svar som de tror de trenger og mye annet. Vi mennesker har en tendens til å flykte i tunge og turbulente tider og lete etter ny mening, nye opplevelser, mer lykke og suksess, akkurat slik både den fortapte sønn og Naomi gjorde.

Både den fortapte sønn og Naomi fant gleder og gode stunder i det nye livet. De opplevde fellesskap og de opplevde fremgang, men det var alltid en søken etter mer, etter det ene som kunne gjøre innsiden hel. Det var et merkelig mørke på innsiden selv når solen skinte på utsiden. De gode stundene og de ganger lykken stod dem bi, bragte tilfredshet og lykke, men bare for en kort tid. Mørket og tomheten snek seg fort tilbake igjen. Mange mennesker har forlatt noe/-n på jakt etter noe bedre og for en tid virker ting som om det blir bedre, men bare for en tid. De ting som tidligere bragte utilfredshet og mismot vender tilbake, gleden er alltid kortvarig, de gamle problemer dukker opp igjen, nå bare i litt annerledes klesdrakt. De klarer ikke å rømme bort fra det som plager dem, fordi det sitter inni dem. Det lille hjørnet av hjertet der tomheten og mørket bor er med dem alltid…

Den bortkomne sønn mistet alle sine verdslige eiendeler og satt tomhendt tilbake, Naomi mistet sin mann og sine sønner og vendte bitter tilbake. Men de vendte tilbake. Tilbake til hvor de hørte hjemme, til hvor de kom fra. Mennesker i dag vender ikke alltid tilbake, noen ganger fordi de har brutt for mange bånd og brent broer de ikke kan bygge opp igjen, andre fordi de er for stolte til å vende nesen hjem igjen. Men blandt de som vender tilbake er det flere som opplever hva den fortapte sønn og Naomi gjorde, det finnes nåde, tilgivelse og kjærlighet. Det finnes nye sjanser, det går an å begynne på ny og bygge noe bedre, noe sterkere noe.  Ennå er det håp, selv for dem som vender tomhendt hjem.

Jeg har tenkt dette fordi jeg har jobbet i tankene med noen linjer, og jeg hadde lyst å prøve å få det ned før det forsvant ut igjen. Det er over er bare litt av hva jeg har tenkt mens linjene under har prøvd å forme seg til. Jeg vet det er ganske knotete akkurat nå, men siden jeg ikke orker pirkearbeid her og nå  er det faktisk godt nok for nå.

Tiden for ærlighet er her,
jeg må vende hjem og si:
Jeg har tatt feil, jeg har gjort galt
er det rom for meg?

Jeg forlot alt hva jeg hadde
og startet min søken
etter hva jeg trodde jeg trengte,
hva jeg trodde var bedre.

Nå står jeg tomhendt tilbake
og innser endelig
at jeg gav opp alt hva jeg hadde
og hva jeg nå har,er ingenting

Jeg jaget tomme drømmer
og håpet lykken ville stå meg bi
men alt jeg sitter igjen med
er minnet om hva jeg forlot.

Jeg trodde jeg var på riktig vei,
at hvor jeg vandret var rett og godt,
men uansett hvor mye jeg prøvde,
fikk jeg aldri tilbake de ting jeg forlot.

Jeg ser det nå og forstår
at jeg gikk bort fra de ting  jeg søkte.
Nå vet jeg at hva jeg trenger
er din kjærlighet og nåde Gud.

I historien om den fortapte sønn og Naomi ser vi at det er en mulighet til å vende hjem, og ikke bare det: Når de vender hjem opplever de en ny og bedre tid i livet. Den bortkomne sønn tas imot med nåde og kjærlighet, Naomi får oppleve omsorg og velsignelser hun aldri hadde forestilt seg. Begge opplever at gleden over å leve vender tilbake og dette fordi de våget å vende hjem.

Kanskje har du vandret bort fra mennesker eller oppgaver som du nå angrer på at du forlot? Kanskje er det på tide å vende tilbake å prøve å fikse opp i hva som er skjedd? Kanskje har du vendt ryggen til Gud fordi du ikke forstod ham eller hva han gjorde/ikke gjorde? Kanskje er det på tide å vende hjem, å søke tilbake til Guds kjærlighet? Jeg kan ikke love at mennesker vil ta varmt imot deg hvis du prøver å fikse opp i ting (noen vil, andre ikke), men jeg vet at Gud kommer springende med åpne armer og omfavner de barn som vender hjem igjen. Hos Herren er det tilgivelse, nåde og kjærlighet! Vi føler mange ganger at vi ikke kan vende tilbake fordi vi ikke har oppnådd hva vi satte ut for eller fordi vi har mistet alt og står tomhendte tilbake, vi kan bare ikke vende tomhendt hjem… men kjære deg, skal du la stolthet stå imot muligheten til å finne tilbake til hva du hadde? Om du vender tomhendt hjem er ikke så farlig, det viktigste er at du vender hjem.

Dermed brøt han opp og dro hjem til faren. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. (Luk. 15:20)

Men hos deg er tilgivelse, så vi skal frykte deg. (Sal. 130:4)

8 thoughts on “Tomhendt vender jeg hjem

Add yours

  1. Godt å høre fra deg, Cecilie!
    Tankevekkende og nydelige vers du skrev, og sammenligningen mellom Naomis historie og lignelsen om den fortapte sønn er interessant. Og så har jeg tenkt på mange andre personer i tillegg som vi kjenner fra Bibelen som har syndet, valgt feil, gått feil vei, men har ydmyket seg og kommet tilbake.

    Dessverre har vi også flere eksempler på de som ikke ydmyket seg etter synd og feilvalg. Skriften er gitt oss til lærdom…

    Guds fred og hvile!

    1. Godt å høre fra deg igjen også, både her og i mail!

      Vi tenkte visst ganske likt her 😉
      Jeg tenkte også på flere andre personer, både av dem som omvendte seg og av de som forherdet sine hjerter…

      Guds fred og velsignelse!

  2. Å men, du treffer ALLTID det innerste i mine tanker. Det er helt nifst!
    Tenker jeg at jeg er ikke god nok, ja. Tenker jeg at jeg ikke er verdig? ja. Tenker jeg at jeg er en fortapt sjel som ikke har noe fremtid? ja. Tenker jeg at jeg er en synder uten mulighet for frelse? NEI!
    FOR Jesus har lovet meg at hvis jeg bare er ydmyk nok vil han frelse meg! TENK det! Cecilie, jeg vet ikke hva du er og hva du har, du har Gud’s stemme i alle fall. I min lengsel etter «guds plan for meg» begynner jeg å se noe…
    Ja, jeg har vandret bort i fra mennesker som ville meg vel, jeg har gitt mennesker som bare ville godt «fyken». Jeg, i min lille uvesentlige verden.
    Hvor mange gode mennesker skylder jeg ikke bare en unnskyldning men i Gud’s åsyn en unnskyldning. Mange gode mennesker har ville hjulpet meg, jeg sa nei. Hvorfor? Stolthet? Ego?
    Jeg vet bare at jeg har skuffet så mange gode mennesker, kristne eller ikke, men vit, jeg angrer blod på det. Jeg så det ikke. At de ville meg vel.
    Gud sier at, har du bare et sennep korn tro, ja da er du en troende.

    Jeg vet at veien til min frelse er allerede godtgjort. Så lenge jeg tror.
    Det betyr at jeg har evig liv. Det tror jeg på.

    Jeg har mye å be om tilgivelse for. Jeg har gjort ting som er synd. Det vanskelige er å be om tilgivelse, ikke i fra Gud, men i fra de mennesker jeg har sviktet. Jeg ønsker å bli tilgitt, men bare det å be om tilgivelse er så vanskelig at jeg vet ikke hvordan. Det er så lenge siden, jeg har angret hver eneste dag i 34 år. Det begynner å kreve sitt. Den straffen du får i form av staten og samfunnet er ingen ting. Den straffen du må kjempe med hver dag overfor de som er offer er det verste, tro ikke at ugjerningsmenn ikke angrer. Har du et lite strå av samvittighet i din sjel så er du fortapt for resten av livet, tenk det! Angre! Det er hardt, ingen tvil om det, jeg kan vitne om det.

    Mitt lille håp er at Gud vil tilgi meg, alle skal vite at jeg ber om det hver eneste dag. Det er så lite i forhold, men vit, at du ikke en eneste dag kan «slappe» av, det er så utrolig straffende.
    Gud tilgir, det er verre med mennesker.

    Cecilie, jeg vender ikke tomhendt hjem, jeg er allerede i Guds den Hellige Ånds makt. Ja, jeg angrer. Jeg angrer for alle de jeg har gjort vondt, jeg angrer for meg selv, hva jeg har gjort, hver eneste dag! DET er tungt nok det.

    Straffen tar jeg, uansett hva det er, det letteste ville være å ha gjort det slutt for mange år siden. Det kan jeg ikke så lenge jeg tror på Gud. Det er et paradoks, angre hver dag, tro på Gud’s tilgivelse, menneskers hat, hver dag, jeg holder ut fordi jeg tror, på Gud!

    Cecilie, jeg vet ikke hvorfor du alltid treffer meg i hjertet hver gang, tror du må være Guds verktøy for å nå meg i vertfall

    Gud velsigne deg og dine!

    1. Synes denne var verdt å bringe frem igjen, MinsteBror linka til denne, for en flott tekst!

      Bare en Gud som deg kan love
      at alle ting vil virke sammen
      til vårt beste og din ære

      Bare en Gud som deg holder løftene
      om at tårer skal vendes til latter
      og sorg skal vendes til glede

      Jeg sliter med å forstå alt som skjer,
      for livet bringer mye smerte og sorg
      som ikke kan forklares eller forståes

      Men da er du et godt eksempel
      på at utav død vil liv vokse fram
      for du gikk selv lidelsens vei for meg

      Du kunne valgt bort det vonde,
      men du gikk frivillig inn i dypeste smerte
      og lot hat, straff og synd ramme deg

      Du kikket ikke bort, du vek ikke unna,
      for du visste at på den andre siden,
      ville oppstandelse og seier for evig råde

      Bare en Gud som deg kan forstå
      hva hjertet bærer på
      av sorg og smerte og ubehag

      Bare en Gud som deg,
      fordi du selv gikk veien,
      fordi du selv overvant det vonde

      Bare en Gud som deg
      lover at vondt skal vendes til godt
      og motgang skal brukes til fremgang

    2. Kjære dyrebare broder Stein!
      «For en tid som denne» er første tanke som slo meg da jeg leste, og den andre: «Gud virker på forunderlig vis»! Gud vet å føre oss sammen slik at vi kan bli til hjelp, styrke og oppmuntring for hverandre. Har opplevd mange ganger at Gud setter meg sammen med mennesker, eller får meg til å gå til steder (på nett og ellers), som har ord å dele som treffer det innerste i mitt hjerte. Kanskje er det mange som kunne sagt det samme, men de som sa det (eller skrev det) gjorde det på en slik måte- og med slik en åndelig tyngde- at det nådde fram til meg og mitt hjerte.

      Tilgivelse er ingen enkel sak, men kanskje det skal være slik? Kanskje bør det koste å bære på skammen og også koste å omvende seg og gjøre opp? Hvis det er enkelt betyr det at vi egentlig ikke forstår alvoret i det og at vi egentlig ikke bryr oss så mye om det… Du ser alvoret i hva du har gjort og du vet at hos Gud er det tilgivelse og gjenopprettelse, men som du sier: Det kan være vanskelig å gå til mennesker. Nettopp derfor bør vi gjøre det, både for å ydmyke oss selv men mest fordi det er riktig og fordi Gud sier vi skal. Ordene vi skal si kan vi ikke planlegge, de må vi be Gud om å få. Så må vi huske at vi kan søke tilgivelse men ikke kreve det. Om mennesker vil tilgi er opp til dem, men vi må gjøre vår del. Ta ansvar og prøve å fikse opp og også be for den/de det gjelder. Vi kan ikke virke forandring i mennesker i egen kraft, men Gud kan virke under i menneskers hjerter.

      Det var forunderlig å lese hva du skrev… ett par dager før jeg skrev dette tenkebedde jeg over ett innlegg som skulle hete: «Jeg tilgir deg» og det skulle ta for seg mye av det du skrev om her. Vet ikke om det kommer senere eller ikke, men vit at jeg har bedt over disse tingene- og jeg tror: Selv om ikke jeg visste hva jeg nå vet, så var tankebønnearbeidet med det uskrevne innlegget en måte Gud forberedte meg til å kunne skrive dette innlegget på en slik måte at Han nådde deg med sin nåde, sannhet og kjærlighet. Om mennesker ikke kan tilgi deg- husk at Gud har og at ved Jesu offer og blod er du renset og står hellig og ren framfor tronen. Se for deg at du sitter på kne med tårevått ansikt gjemt i hendene. Da kjenner du plutselig en varm og fast hånd på skulderen og kikker forsiktig opp. Du ser inn i de varmeste øyne og hører: «Jeg tilgir deg min sønn, ta imot min nåde og kjærlighet og gi den videre»!

      Gud velsigne deg du dyrebare Guds barn!

      1. Tusen takk for treffende, trøstende og viktige ord! Jeg finner alltid trøst i dine ord, dine ord er viktige, for meg. Dessverre er det mye fordømmelse, noe som jo som kjent er lett, det er noe vanskeligere med toleranse, tilgivelse og kjærlighet. Men, jeg opplever stadig å få Gud’s smil og det hjelper meg gjennom de tyngste dagene med fordømmelse. 🙂

        Takk igjen Cecilie, Guds fred og velsignelse til deg og dine kjære!

    1. Takk at du leser og mest av alt,
      takk for at du gir av deg selv gjennom å fortelle at du har vært her- betyr mye for meg. Kjempeklem 🙂

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: