Den perfekte datekvelden!?!

Jeg vet ikke om det er det at jeg senere i år, nærmere bestemt en av årets siste vårdager, fyller førti som gjør at jeg her om kvelden tenkte på det med den perfekte datekvelden, kanskje har den berømte 40-årskrisa noe med saken å gjøre? Eller kanskje var det tankene som har vært om at siden jeg er så dårlig som jeg er for tiden, så merker jeg virkelig behovet for hjelp og noen som kan gjøre noe med guttene. Eller kanskje var det da det falt meg inn at det er noe som heter Valentine som nærmet seg. Kanskje litt av alle med et særdeles stort innslag av galgenhumor? Kanskje finner du svaret mens du leser? Både på en perfekt datekveld her i huset og hvorfor jeg tenker som jeg gjorde (opplys meg gjerne).

Som de fleste vet er jeg av det enslige slaget, og det gjør jo at det er enkelte utfordringer som må forseres for å i det hele tatt få til en datekveld. Og som den dama jeg er, så slår jo tanken om hvordan man tar seg ut inn. Og det er tydelig for meg at vi lever under forgjengelighet og at forfallet setter tidlig inn. Det første tydelige tegnet var nok at jeg for noen år siden begynte å bli hvit, av en eller annen grunn har håret mitt skippet over gråfasen og går i hovedsak direkte fra mørkebrunt til hvitt. Greit nok det, men det store aha-et om forfallets inntog kom en sensommerskveld i fjor da jeg satte meg ned på verandatrappa. For når hva som skulle vært rompa blir plassert ned hører jeg bare et hult dunk og merker at skjelettbeina treffer treplanka. Jo da, alderen siger på og rompa siger ned. Jeg har derimot funnet ut at det er lite å gjøre med saken, for det er ganske allment kjent at med alderen siger det meste nedover. Som pupper. Jeg sa til guttene for litt siden at jeg snart bare kan ta tak i puppen, snurre den noen runder i lufta og så smelle til de som eventuelt skulle prøve seg på et eller annet uakseptabelt. Gutta kikker vantro på mor som må forsikre dem om at så ille er et ikke, men at mor deres faktisk er en smule sprø. Og sprø ja, håret ser egentlig mest ut som høysåte, og det er jo sprøtt det. Så du forstår sikkert at det er nødvendigvis ikke det vakreste synet som fyller blikket mitt når jeg står foran speilet og ser, men jeg har en løsning på det også- jeg tar bare av meg brillene og så blir alt litt mer utydelig (er nærsynt), og da kan man jo forestille seg at man er mer enn pen nok til å gå på date,

Så, nå er utseende ivaretatt og ikke et problem lenger, men det er et annet stort problem som gjenstår… jeg er som sagt enslig, og for å ha datekveld er det jo greit med følge av en kjekkas. Jeg liker de mørkhårede jeg, og gjerne litt høyere enn meg. Og siden jeg her og nå kan velge, så hiv gjerne på litt muskuløs (ikke muskelløs) kropp og et pent ansikt. Skal jeg først driste min utydelige og utslitte MEkropp på date, vil jeg gjerne ha noe pent å hvile øynene på. Så hvordan velger man? Hvordan finner man en mann som passer godt til en perfekt datekveld med damen her? Vel, kanskje er det best å tenke på hva man ikke burde eller kunne tenke seg  ha? Jeg har hvertfall tenkt litt i de baner. Her er litt av listen jeg kom opp med her om kvelden.

Jeg skal ikke ha en skuespiller, for hvis det ikke fungerer så blir det fort å mye drama.
Jeg skal ikke ha en musiker, for å legge opp til tider med blues er unødvendig.
Jeg trenger ikke en kunstner av malerisk type, for jeg liker ikke dem som smører tykt på,
og når vi er inne på å smøre tykt på,
jeg tror jeg skal holde meg unna eiendomsmeklere også, for de skryter fælt av utsiden- selv når innsiden er pill råtten.
Og da skulle gjerne en advokat være greit, men vent litt, veldig kjedelig med noen som kan forveksles med en avokado…
Da er vi inne på matfeltet, og jeg har ett par unntak her også.
Jeg har funnet ut at jeg må holde meg unna bakere, for jeg er tross alt typen som mener man ikke skal ha bolle i ovnen før man er gift,
Og en kokk kan jeg heller ikke ha, for alle vet jo at jo flere kokker, jo mere søl, og jeg er allerede husets ubestridte mesterkokk.

Vel, jeg fant ut at å gå veien om hva som ikke passet helt verken var nyttig og fruktbar… så jeg avsluttet letingen etter det perfekte og passende gjennom å rense bort det som ikke falt i smak. Og i samme slengen gav jeg opp hele greia for tingen er den…

jeg er blitt syk og når man er syk så skal man jo ikke trave ut og smitte alle man er så heldige å være i nærheten av. Så derfor blir den perfekte datekvelden som følge: Jeg skal synke ned i sofaen når kveldens fred og ro setter inn og kose meg en en kopp varm kaffe (og er jeg riktig så dårlig, te). Og heldige meg som strikket ny genser forrige uke, det betyr at jeg kan omsluttes av to helt nye og ubrukte armer og ha begge armkrokene for meg selv. Og hvis du synes det høres litt stusselig ut, ta det med ro- selv om jeg er alene så er jeg aldri alene, jeg har En som ikke kan ta øynene fra meg.

 Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud. Du har fanget mitt hjerte med et eneste øyekast, med en eneste lenke fra din hals. (Høys. 4:9)

Ikke alle som er så heldige på en Valentineskveld. Vet du hva, det er kanskje ikke perfekt for andre, men for meg er det midt i blinken!

6 thoughts on “Den perfekte datekvelden!?!

Add yours

  1. God never promised a life without pain, laughter without tears, Or sun without rain. But He did promise strength for the day, Comfort for the tears, and light for the way. And for all who believe in his heaven above, He rewards their faith in his everlasting love ♥
    Whatever your cross, whatever your pain, 
There will always be sunshine after the rain.
    Perhaps you may stumble, perhaps even fall, But God’s always ready to answer your call. He knows every heartache, sees every tear, A word from His lips can calm every fear. Your sorrows may linger throughout the night, But suddenly vanish at dawn’s early light. The Savior is waiting somewhere above, 
To give you His grace and send you His love.
    Whatever your cross, whatever your pain,
    God always sends rainbows after the rain.
    God always sends rainbows after the rain.

    Klem frå Sigrid, som ofte får skryt for/av det gode grøne sjalet som varmar meg 😀

  2. Ja det er godt en alltid har en som forstår en uansett hvordan en har det.
    Ingen andre som gjør det. I tillegg til at han alltid er der.
    Ønsker deg en velsignet god dag kjære Cecilie 🙂
    Klem fra meg 🙂

  3. Her tok du frem hele registeret med humor, raljering og selvironi…. 🙂

    Og så avslutter du slik du alltid gjør, du viser på nytt til Han som ser oss, kjenner oss og elsker oss over alt annet!

    Det var så godt å se deg igjen på bloggen, ønsker deg en velsignet god dag og helg!

  4. Tenk der var du! Så kjekt!
    For ei reise du tok meg med på nokre minutt! Den inneheldt alt ei god historie skal ha! – slik Ingar beskriv det. Du er en kjempeflink forfattar( tenkjer også på heftet eg var så heldig å få før jul)
    Etter humring og ettertanke, sit eg att med tanken på kor stor du vert sammen med Gud.Situasjonen din klarar ikkje ta frå deg håpet og lengselen etter å kunne være med å berøre hjerter. Du har evnen til å hjelpe og gi lys,fordi du sjølv opplever å få hjelp og lys frå Gud. Og på den måten hjelper du meg til å løfte blikket litt lenger opp enn meg og mitt. Du er truverdig. Det er ikkje berre ord,men dyrkjøpt erfaring. Takk igjen for at du reiser deg, løfter blikket og erkjenner din verdi!
    Hurra for deg! Hurra hurra for Gud!

  5. Fantastisk innlegg, elsker slik humor og den fine avslutningen med Guds kjærlighet og støtte, fantastisk innlegg fra en fantastisk ung dame ❤ ❤ ❤

  6. For et herlig innlegg kjære du. Humor og galgen om hverandre, og samtidig til ettertanke 🙂
    Lenge siden jeg har «snakket» med deg nå, jeg håper du har det bra og er frisk igjen, og at du ser lyst på livet, tross det som er vanskelig…og tross det å bli 40 😉 40 er forresten ingen alder! Og så skal du se, kanskje dukker det opp en date litt senere uti året…eller? 😉 Jeg er helt elendig på å besøke og kommentere blogger for tiden. Stormer litt rundt oss her for tiden og det er tøft, så kreftene mine går til mann og barn – og noen andre som trenger oss veldig nå, og det er i grunn det jeg orker for tiden…Men sånn er jo livet, opp og ned. Godt å ha en å lene seg til, en som alltid står fast. Må gdu velsigne dagene dine, fineste du – også håper jeg virkelig ikke det går for lenge til jeg klarer somle meg til å legge igjen et spor igjen. Mange gode klemmer

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: